Hopp til hovedinnhold

Geraint Watkins & The Dominators

Geraint Watkins & The Dominators

Geraint Watkins?  Han har jeg aldri hørt om..

R-4453000-1478634226-4724.jpeg

Jo, er du litt over middels interessert i musikk, så har du sikkert hørt Geraint på plater med: Nick Lowe, Dave Edmunds, The Balham Alligators, Slim Chance, Van Morrison, Mark Knopfler, Paul McCartney, Status Quo, Shakin' Stevens og ja, han har til og med spilt på plate med New Jordal Swingers (på Songs For The Weekend fra 1988 spiller han trekkspill).

Geraint Meurig Vaughan Watkins ble født 1951 i Wales, men havner i London på 70-tallet og blir en del av pubrock-miljøet der. Han er med og backer Micky Jupp i 1978 på Be Stiff Route 78' tour, som samme år slipper legendariske Juppanese. Geraint har nå fått et solid rykte som en fantastisk musiker.

Andy Fairweather Low som også er fra Wales sitter hjemme en lørdag kveld og hører Stuart Colemans radio show på BBC. Han blir helt satt ut da Geraint Watkins hamrer ut tonene til Deep in the Heart of Texas og Crazy arms. Noen dager etterpå står han på dørstokken til Geraint i Balham, London og spør om han vil være med å spille inn en plate.

Fairweather Low booker The Old Mill i Monmouth, Wales. Dette var da et selskapslokale som senere skulle utvikle seg til Monnow Valley Studio med kunder som: Stone Roses, Oasis, the Manic Street Preachers, Super Furry Animals og Robert Plant for å nevne noen få.

De låner Hawkwinds 8 spors ITAM 805, rigger til i den store hallen i huset med både opptaksutstyr og alle musikere på plass: Geraint Watkins – vokal, piano og trekkspill, Mickey Gee spiller gitar, John David på bass, Dave Charles og Henry Spinetti på slagverk og Andy Fairweather Low skal produsere.

Saksofonene til Steve Gregory og Buddy Beadle blir lagt til seinere, og hele greia blir seinere mikset i legendariske Rockfield Studios og gitt ut på Vertigo i 1979 som Geraint Watkins & The Dominators.

Platen åpner med Man Smart (Woman Smarter).  En calypsolåt som nå blir dratt gjennom en engelsk pub, og det låter definitivt ikke som Harry Belafonte eller the Grateful Dead, som også har gjort sine versjoner av denne låten. Bra start!

Neste låt ut er småfunky Casting My Spell On You, og her begynner det å gynge for alvor, og du kan føle voodoo-vibbene:

I took a black cat, (a cave bat) threw 'em in a pot pot, pot pot pot pot

I took a green snake, (a blue snake), tied 'em in a knot knot, knot knot knot knot

I took the dog's paw, (a calve's jaw) hung 'em on the line line, line line line line

I took a horse hair, (a green bear) made a crazy sign sign, sign sign sign sign

Låt nummer tre In the Night er signert Roy Byrd (Professor Longhair). Du har sikkert hørt Dr. John sin versjon, men denne står ikke tilbake for noen.

Med Bobby Charles-låten Grow Too Old senker han tempoet noe og Wales og Louisiana blir ett. Brilliant låt, fantastisk fremførelse.

Neste i rekken er velkjente Blue Moon Of Kentucky (Bill Monroe) der Geraint gir oss litt hillbilly swing.

I Chuck Berry-låten I Got To Find My Baby rocker han videre på pianoet, litt Stones/Jerry Lee-sleaze over denne.

Neste låt er en helt grei versjon av Paralysed (Presley/Blackwell).

Nobobdy er rocknroll som gjør deg tørst. Bra driv med blåsere som understøtter en bølge av stødige gitarriff. Nobody / My Baby Left Me ble også gitt ut som singel.

Den eneste låten på platen som er skrevet av Geraint er Deep in the Heart of Texas som ikke må forveksles med Hershey/Swanders låt fra 1941 som ble en hit for Bob Wills & His Texas Playboys. Her spiller han honky tonk og hyller på en humoristisk måte musikkstaten Texas.

Deep in the heart of Texas / That's where I wanna go / I want a cowboy shirt and a Mexican flirt / I wanna see the tumbleweeds blow / I wanna sit right back in my Cadillac / And listen to the radio…

Så er vi igjen tilbake i New Orleans med Huey "Piano" Smiths signatur melodi Don't You Just Know It fra 1958. En klassiker med god grunn.

If Walls Could Talk har du sikkert hørt med Ry Cooder på hans plate Paradise And Lunch. Geraint øker tempoet på denne låten og flytter den lengre inn i et funky gospellandskap.

Arthur Crudups rhythm and blues låt My Baby Left Me svinger godt med en tydelig bass langt fremme i lydbildet. Elvis gjorde en bra versjon, men Geraint gjør en like bra versjon av denne låten.

Siste låten Cakewalk Into Town er skrevet av blues artisten Taj Mahal, tempoet dras ned og det er på tide å stenge for kvelden. Platen er slutt, men det ble spilt inn mer materiale som var tenkt til en oppfølger som vi er så heldige å få med på den utvidete CD -utgivelsen som nå endelig har kommet.

Platen Geraint Watkins & The Dominators er en fest fra begynnelse til slutt, Geraint feiret også sin egen bursdag 5. februar når disse innspillingene ble festet til tape, og det høres.

Denne platen kunne like gjerne blitt spilt inn i New Orleans som Monmouth i Wales.

Dette er en av de beste Rock'n Roll/ Rhythm and blues platene jeg har, ren magi fra begynnelse til slutt.

Det er noe eget med disse waliserene som får det til å svinge så inn i hampen. Hør her:

 

 
Google+