Hva leter du etter?
Frank Zappa & The Mothers of Invention We're only in it for the money

Frank Zappa

Hvem var egentlig Frank Zappa, og hva slags musikk lagde han?  

Det å sette musikere, artister og komponister i båser er enkelt og greit i noen tilfeller, litt verre i andre. Noen driver med eksempelvis jazz, blues eller rap, og sånn er det med den saken. Andre omfavner gjerne flere sjangre, eller de lager sin egen, så det er mer utfordrende å sette dem i en spesifikk bås.

Med Frank Zappa er det rett ut meningsløst å snakke om sjangre og båser. Han gikk sine HELT egne veier, var særdeles produktiv, og regnes av mange som det ultimate musikalske geni. Rent objektivt var han faktisk et geni – Frank Zappa hadde en IQ på svimlende 172. De som traff han opp gjennom årene beskriver han som lynende intelligent, og leser man intervjuer med ham kommer det klart frem at han var særdeles veltalende og kunnskapsrik, veldig våken og observant, og at han hadde en utviklet, oftest kynisk og mørk sans for humor som ofte kom frem i musikken hans.

Musikkstil

Musikalsk tok Zappa ingen snarveier, og musikken hans er tidvis ekstremt komplisert og nesten umulig å fremføre for andre enn bransjens absolutt teknisk dyktigste musikere. Musikken hans ble oftest fremført av standard rockeband-besetning – trommer, el-gitarer (oftest med forvrengt lyd), diverse keyboards og el-bass. Og han var absolutt påvirket av rock – alt fra 50-tallets rock n’ roll og doo-wop til 70- og 80-talls psykedeliske rock og hard rock, samt afro-amerikansk musikk generelt – blues, rythm n’ blues og jazz.

Men Zappa var også sterkt påvirket av klassisk musikk, spesielt de mer eksperimentelle komposisjonene fra 1900-tallets komponister - som Edgard Varèse og hans konkrete, dissonante musikk, Anton Weberns atonale tolvtone-musikk samt de varierte eksperimentelle verkene til Igor Stravinsky som ofte var basert på satte musikalske former fra wienerklassisismen. Spesielt Varèses brutale, ofte skremmende komposisjoner skal ha inspirert han sterkt fra ung alder.

«Eksperimentell rock» er en sjanger som ofte blir brukt om musikken til Zappa. Men det er like riktig å kalle musikken hans for kontemporær klassisk musikk arrangert for rockeorkester. Prog-rock, psykedelisk rock og komedie-rock har også blitt brukt for å beskrive musikken hans; jazz, jazzrock og jazz-fusion har også flere prøvd å bruke. Zappa selv hadde sannsynligvis trukket på skuldrene av alt dette. Han gjorde akkurat det han ville, og var ikke redd for å komponere alt fra det enkleste og mest banale til det mest kompliserte – titt og ofte med et stort glimt i øyet.

Liv og karriere

Frank Zappa ble født den 21. desember 1940 i Baltimore, Maryland. Moren var av fransk-italiensk bakgrunn, mens faren, som hadde emigrert fra Sicilia, hadde arabisk og gresk bakgrunn. Zappa vokste opp i et typisk italiensk-amerikansk hjem, hvor italiensk ofte ble brukt som dagligtale innenfor husets fire vegger.

Zappa var ofte syk som barn, og han ble utsatt for eksperimentell radioaktiv terapi. Dette kan ha hatt medvirkning til at han døde av kreft bare 52 år gammel.

Han oppdaget musikk tidlig, og interesserte seg like mye for det som til en hver tid lå på hitlistene som for de nevnte 1900-tallskomponistene. Han hørte også mye på mer obskure bluesartister som Clarence «Gatemouth» Brown og Howlin’ Wolf. Han flyttet hjemmefra i 1959, og begynte prosessen med å livnære seg som musiker. I tillegg til å drive med egen musikk spilte han på nattklubber, han komponerte filmmusikk, og han skrev sanger for og produserte plater for andre artister.

I andre halvdel av 60-tallet formet han bandet «Mothers», som plateselskapet Verve insisterte på at skiftet navn til Mothers of Invention. De gav ut dobbelalbumet «Freak Out» i 1966. Albumet blandet r&b, doo-wop, konkret musikk og eksperimentell musikk, og gikk fra det konvensjonelle til det mest absurde. Dette var startskuddet for karrieren hans, og i de følgende tiårene kom det en strøm av utgivelser og turneer, både med forskjellige inkarnasjoner av Mothers, solo- og samarbeidsprosjekter

We're only in it for the money Frank Zappa

Zappa hadde to alvorlige episoder i 1971. Den ene var da han spilte med Mothers i Casino de Montreux den 4. desember. Det brøt ut en brann etter at en idiot fyrte av en signalpistol, og musikkutstyr til en verdi av flere millioner kroner i dagens verdi ble til aske, og de måtte avlyse alle spillejobber i en uke. Denne hendelsen, som ble udødeliggjort i Deep Purple’s «Smoke on the Water», kan faktisk høres på samlealbumet «Beat the boots II», hvor en bootleg fra konserten ble inkludert.

Da de etterpå spilte på Rainbow Theatre i London på leid utstyr ble Zappa dyttet ned fra scenen av en sjalu publikummer. Zappa havnet rett i betonggulvet i orkestergraven, og ble alvorlig skadet – bandmedlemmene trodde umiddelbart at han var død. Zappa fikk flere alvorlige brudd, hodetraumer og knust strupehode – han satt lenge i rullestol, han fikk kroniske ryggsmerter, og stemmen hans ble aldri den samme igjen. Alt fordi kjæresten til en publikummer var betatt av han.

Zappa reiste på sin siste turne i 1988. I 1990 ble han diagnostisert med uhelbredelig prostatakreft, men han fortsatte å være aktiv helt frem til hans død. Han opptrådde i Praha i 1991, og fikk æren av å være en av fire komponister på Frankfurt-festivalen i 1992, sammen med giganter innen samtidskomposisjon som John Cage, Karlheinz Stockhausen og Alexander Knaifel.

6. desember 1993 gikk familien hans ut offentlig med beskjeden «komponisten Frank Zappa dro på sin siste turne rett før klokken 18:00 på lørdag (4. desember)». Da beskjeden kom hadde han allerede blitt begravet i en privat seremoni på Westwood Village Memorial Park Cemetery.

Personen Frank Zappa

Zappa var anti-autoritær og liberal. Han var en sterk motstander av den amerikanske høyresidens hang til sensur. Selv om han, i motsetning til veldig mange musikere på 60- og 70-tallet, holdt seg langt unna narkotiske stoffer selv, var han for full liberalisering av narkotika. Han var politisk aktiv, og vurderte å stille som uavhengig presidentkandidat mot slutten av livet.

Om han ikke hørte hjemme på den amerikanske høyresiden, så var han like langt fra den europeiske venstresiden. Han støttet entrepenørskap, og var tilhenger av lavest mulig skatter og minst mulig statlig innblanding.

Steve Vai

Gitarvirtuosen Steve Vai spilte med Zappa i ung alder. Zappa var et av Vais store idoler, og han forteller om en traumatiserende prøvespilling hvor Zappa slengte den ene spontane forespørselen til Vai etter den andre; ba han spille komplekse melodier baklengs på sparket, og andre umulige utfordringer, hvor Vai prøvde skrekkslagen å følge helten sine instrukser.

Til slutt hadde Zappa sagt til en sønderknust Vai «vel, jeg hører Linda Rondstadt leter etter en gitarist», før han røpte for Vai at han bare hadde herjet med han, og at Vai selvfølgelig hadde bestått prøvespillingen med glans og fått jobben.

Vai la videre til at det alltid var interessant å prate med Zappa, og at han alltid gav sin fulle og hele oppmerksomhet til de han pratet med. Men Vai la til at Zappa også var veldig intuitiv, og ikke var redd for å si akkurat hva han mente hvis han merket at det lå en agenda eller noe uærlighet bak. Men merket han at du var oppriktig var han en fantastisk samtalepartner.

Fran Zappa filmplakat

I dokumentarfilmen "Zappa", av Alex Winter, tegnes et veldig ærlig og direkte bilde om en mann som ikke var redd for å hverken provosere eller å såre andre. Han var et arbeidsjern, og på ingen måte A4. Han var notorisk utro med kona Gail mens han var på turne, og barna hans forteller om en far som var mye vekke, men som var fullt og helt tilstede de få gangene han ikke turnerte, var i studio eller gav intervjuer.

Frank Zappa var en unik person og en unik komponist. Hvis du ikke har noe forhold til han, sjekk gjerne ut hva vi har på Sølvberget.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙