Hopp til hovedinnhold

En aldrende herre anbefaler album en burde ha hørt?

Fra omslaget til Joni Mitchells Night Ride Home

Her er en liste over personlige favoritter fra over hundre forskjellige artister og band. For noen av artistene lister jeg opp flere album, fordi deres diskografi inneholder så mange glimrende utgivelser at det blir vanskelig å velge. Til slutt er det bare å si at det ikke burde være noe problem å gjette i hvilket tiår jeg mener den beste musikken ble utgitt.

1

Prefab Sprout: Steve McQueen (1985)

Kanskje et av de beste popalbumene noensinne!

 

2

Lloyd Cole and the Commotions: Easy Pieces (1985)

Her skulle jeg sikkert valgt debuten, Rattlesnakes, men oppfølgeren er i mine ører mer tilgjengelig: Gitarpop og litterære referanser blir til kunst!

 

3,5

Imperiet: Synd (1986)

Igjen skulle jeg ha nevnt debutalbumet; Blå Himlen Blues, men Synd i all sin pompøsistet, store lyd og selvsikkerhet overgår denne. Skandinavias største band på denne tiden og med rette!

 

4

Mercury Motors: This is (1988)

Det eneste (?) norske bandet utgitt på plateselskapet Mistlur. Tre av samtidens viktigste norske musikere lagde et eksepsjonelt rockealbum.

 

5

Raga Rockers: Forbudte følelser (1988)

Et band ikke ukjent med å lage fremragende album og dette ble, med rette, deres definitive kommersielle gjennombrudd.

 

6

a-ha: Stay On These Roads (1988)

Trioens tredje album og som burde vært den utgivelsen som etablerte dem blant tidenes beste popband.

 

7

September When: Mother I`ve Been Kissed (1991)

Det norske albumet jeg sannsynligvis har hørt mest på! Med Gudleiv Wee på bass, Stene Osmundsen på trommer og den geniale gitarviritousen Morten Mølster. Hadde bare Morten Abel fulgt bedre med i engelsktimene på skolen.

 

8

Stavangerensemblet: Ta ein kjangs (1980)

Ord blir overflødige!

 

9,5

Nøkken: Nokka Nytt (1979)

Debuten fra et av de norske bandene som kombinerte politiske tekster med glimrende musikk. Bjørn Vassnes har nå tittelen forskningsjournalist, men var med Nøkken en av samtidens beste norske gitarister. En anbefaling: bandets andre album Om det ikkje går buss (1981)

 

10

Tim Finn: Tim Finn (1989)

Finn var tidligere vokalist i bandet Splitz Enz og storebror til Neil Finn i Crowded House. Han fikk oppmerksomhet for sitt forrige album, Big Canoe (1986) og på denne fikk han med seg bandet til Peter Gabriel og resultatet ble strålende! Høydepunktet her er Suicide on Downing street.

 

11

Crowded House: Crowded House (1986)

En av de mest geniale poptrioene noensinne! Den store singelen fra dette albumet ble Don`t dream it`s over. Det tok derimot syv måneder fra den ble utgitt til den kom inn på listene. Resten er historie!

 

12

Sting: Soul Cages (1991)

Det er mye nødvendig og unødvendig stygt en kan si om denne artisten. Dette albumet kom etter at han hadde lidd av skrivesperre over en lang periode. Hans mørkeste og kanskje vakreste album.

 

13

The Police 1977-1984

Her har en fem studioalbum å velge mellom og jeg velger alle!

Outlandos d`Amour (1978)

Regatta de Blanc (1979)

Zenyatta Mondatta (1980)

Ghost In The Machine (1981)

Synchronicity (1983)

 

14

R.E.M.: Green (1988)

Det tok meg lang tid å forstå hvor bra dette bandet var. Det skjedde først med Document (1987). Green ble deres første album på et stort plateselskap (Warner) og inneholder Hairshirt som er en av de vakreste sangene jeg vet om.

 

15

Deacon Blue: Fellow Hoodlums (1991)

Et skotsk band som tok navnet sitt fra en sang av Steely Dan (pføy!!). Igjen et britisk band som fant formelen for å skape perfekt pop.

 

16

Joy Division 1976-1980

Her vil jeg bare fortelle historien om når jeg reiste for å avtjene førstegangstjenesten. Med en ryggsekk fylt med bøker, en kassett Walkman og en C-90 kassett med albumene Unknown Pleasures (1979) og Closer (1980) på.

 

17

New Order: Movement (1981)

Ment å være Joy Divisions tredje album og som ble det mest helhetlige i New Orders diskografi. Etter Ian Curtis valgte å velge seg bort fra resten av de levende dannet så resten av bandet New Order og et Storbritannias mest populære band var et faktum.

 

18

Vangelis: Blade Runner (1982)

Verdenshistoriens beste film fortjener et sountrack som dette!

 

19

John Martyn: One World (1977)

Første gangen jeg hørte dette albumet var vi fire mennesker i en stue. Kun en uke senere hadde en av dem valgt å gå bort. Sannsynligvis ikke på grunn av Martyns fantastiske fusjon av jazz, pop, rock og ambient. En av de artistene jeg setter høyest.

 

20

Phil Collins: Face Value (1981)

Albumet hvor Collins fikk vist hvilken glimrende popsmed han var. In the air tonight er en udødelig klassiker fra det 20. århundre!

 

21

Peter Gabriel: IV/Security (1982)

Gabriel forlot Genesis etter albumet The Lamb Lies Down on Broadway (1974). Han brukte så tre soloalbum før han til slutt ga ut dette mesterverket. Med sanger som San Jacinto, Lay your hands on me og Rhythm of the heat og den neste utgivelsen ble So…..

22

23

Genesis: Tresspass (1970) og Duke (79)

Dette er de to første albumene jeg kjøpte med dette bandet. Ergo har jeg et spesielt forhold til akkurat disse. Genesis albumdebuterte med From Genesis to Revelation (1969). Et album hvor pur unge menn fremfører sanger i visepop/folk sjangeren. Året etter kom Tresspass og en får et helt annerledes album. Plutselig kan en se hvilket viktig band dette kommer til å bli innen sjangeren progressiv rock med sanger som The knife, Dusk og den vanvittig vakre Visions of Angels. Duke var det fjerde albumet med Phil Collins som vokalist og en kan ennå si at dette er et prog-album, men Collins skrev nå flere av sangene og en kan med rette begynne å si at de nå også er i ferd med å bli et glimrende popband.

 

24

Yes: Tormato (1978)

Dette albumet kjøpte jeg på Karl Johan i 1980. Fullstendig uvitende om at dette var et av historiens viktigste progband. På coveret hvor bandet står tilsølt av tomater og som var en kommentar til hvordan samtiden så dem. Et album fylt av fantastiske sanger og den ufrivillig komiske Don`t kill the whale.

 

25

Pink Floyd: Wish You Were Here (1975)

Et album jeg har kjøpt minst fire ganger. En kan ikke si noe stygt om dette albumet også inneholder det Welcome to the machine.

 

26

David Gilmour: About Face (1984)

Hans andre soloalbum og en så klart hvilken retning Pink Floyd ville gå uten Roger Waters.

 

27

Roger Waters: Amused To Death (1992)

Kanskje det eneste av hans soloalbum som jeg setter mest pris på etter han sluttet i Pink Floyd og en inneholder en vittig kommentar om sir Andrew Lloyd Webber.

 

28

Saga: Worlds Apart (1981)

Kanadisk band som med denne utgivelsen oppnådde sin kommersielle zenith. Prog, synther og Ian Crichton`s heavy gitar riffs utgjorde/utgjør en glimrende kombinasjon.

 

29

Rush: Farewell To Kings (1977)

Gjennom tiår en av Canada`s viktigste eksportartikler. Ble også et av mine favorittband. På denne utgivelsen finner en heavy, prog og Samuel Coleridge.

30

Dio: Holy Diver (1983)

Et album jeg først hørte på nærradioen og som siden har blitt et album en aldri kommer utenom når det er snakk om hardrock og heavy: Favorittsang: Invisible.

 

31

Thin Lizzy: Black Rose: A Rock Legend (1978)

Et band, som i mine øyne, aldri ga ut et helhetlig album. Utenom dette mesterverket. Sanger som Gotta give it up, S/M og det ufattelige bra tittelsporet. Et album jeg aldri vil bli lei av.

 

32

Phil Lynott: Solo in Soho (1980)

Et album hvor vokalisten og bassisten i Thin Lizzy tok pulsen på den britiske musikkscenen dette året. Inneholder den beste Thin Lizzy sangen noensinne (Miss Lonely Hearts), hyllesten til Elvis med Mark Knopfler på gitar og det mørke tittelsporet.

 

33

Van Halen: Van Halen II (1979)

Et band med den mest toneangivende gitaristen siden Jimi Hendrix, en flamboyant vokalist og ideen om at rock handler om å ha det gøy. Beste sanger her: Somebody get me a doctor og coveren av You`re no good.

 

34

35

Black Sabbath 1968-2017

Her kan en krangle om hvem av Ozzy Osbourne og Ronnie James Dio som var den beste vokalisten i bandet. For å gjøre det enkelt. Den beste platen med Ozzy må bli Sabbath Bloody Sabbath (1973). Med Dio Heaven and Hell (1980) og Mob Rules (1981). Legendestatusen dette bandet har er fullt fortjent!

 

36

Nine Inch Nails: Pretty Hate Machine (1989)

Debutalbumet til Trent Reznor`s prosjekt. Hvor en blir presentert for det som senere vil bli kalt industrial.Hole in the head er min soleklare favoritt på dette albumet.

 

36

Faith No More: The Real Thing (1989)

I gamle dager, mens en ennå hadde platebutikker, kunne en lytte til albumene før en kjøpte dem. Noe jeg aldri gjorde. Så var det en gang jeg gikk inn i en butikk og over høytalerne spilte de noe jeg aldri hadde hørt før. En instrumental ulikt alt annet. Jeg var sammen med to bekjente og fikk overtalt dem til å låne meg pengene slik at jeg fikk kjøpt dette besnærende stykke musikk. Sangen viste seg å hete Woodpeckers from Mars og resten av albumet var minst like bra.

37

Dalbello: Whomanfoursays (1984)

Igjen tilbake til Canada. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ble introdusert for denne kvinnelige artisten, men jeg er evig takknemlig for at det skjedde. Her samarbeidet hun med Mick Ronson og sammen skapte de et minimalistisk mesterverk.

 

38

Joni Mitchell: Night Ride Home (1991)

Et album Bjarte Paul Tjøstheim introduserte meg for mens han ennå jobbet i Radio Vest. Det er kanskje feil å si at dette er hennes beste album, men det er det jeg har hatt flest opp- og nedturer til.

 

39

Kate Bush: The Dreaming (1982)

Først må en bli enige om at denne artisten aldri har gitt u et album som kommer i nærheten av å bli kalt middelmådig eller dårlig. Skal en først velge en av hennes utgivelser må det bli dette. Hvor hun tar sjanser med hensyn til produksjon, sangstrukturer og hvor hun vokser ut av ungpikekokongen.Og dermed virkelig får vist hvor genial hun er.

 

40

Aretha Franklin: Spirit In The Dark (1970)

Hennes syttende studioalbum i en alder av 28 år!!

 

41

Marti Jones: Any Kind Of Lie (1990)

En glimrende amerikansk singer/songwriter og hvor hun på dette albumet er mer poppete: For øvrig gift med produsenten av albumet, Don Dixon (R.E.M., Smithereens og Marshall Crenshaw).

 

42

43

Eurythmics 1980-1990

Her står valget mellom debuten, In the Garden (1981) og Savage (1987). Debuten produsert av Conny Plank (Kraftwerk, Cluster og Neu!) og er minimalistisk synthpop. Savage er Eurythmic`s på å lage et album med inspirasjon fra samtidige New Order og hvor de virkelig lykkes.

 

44

Laurie Anderson: Big Science (1982)

Dette albumet er en forkortet utgave av live boksen United States 1-4 som opprinnelig inneholdt fem LP`er. Det har gått litt inflasjon av min bruk av ordet genialt i dette innlegget, men dette er et album som må beskrives med dette ordet. Sanger som O Superman, Walking & Falling og Born, Never Asked gjør dette albumet unikt.

45

 

Chaka Khan: ck (1988)

En stor stemme i en liten kropp, tidligere vokalist i bandet Rufus og fikk sitt definitive gjennombrudd med Prince coveren I feel for you. På dette albumet har Prince skrevet to av sangene, Miles Davis bidrar og hun gjør en coverversjon av Stevie Wonder`s Signed, Sealed and delivered med Wonder på munnspill.

 

46

Jane Siberry: Bound By The Beauty (1989)

Enda en artist fra Canada og en artist vanskelig å sette i bås. Noe som gjør det enda bedre å oppdage hennes musikalske univers. Favorittsang: Hockey.

 

47

Suzanne Vega: Suzanne Vega (1985)

Dame med kassegitar og fantastiske sanger og tekster. En debutplate som var mektig imponerende og hvor det hele toppes med Some journey.

 

48

Jennifer Warnes: Famous Blue Raincoat (1986)

Her skulle jeg kanskje ha valgt The Hunter (1992) siden Famous Blue Raincoat bare er coverversjoner av sanger av Leonard Cohen (Canada), men hennes overjordisk vakre versjon av Joan of Arc tilsier at dette må bli albumet fra henne.

 

49

Wendy & Lisa: Wendy and Lisa (1987)

Etter at Prince oppløste The Revolution gakket disse to artistene hen og begikk et strålende debutalbum. Hvor de ikke kopierte hva de hadde gjort med Prince, men viste helt nye sider ved seg selv. Og hvor resultatet var mer enn bare glimrende.

 

50

Marillion: Clutching At Straws (1987)

Det er mange grunner til at dette er det albumet jeg har hørt flest ganger. Her hvor vokalist Fish får vist hvilken glimrende låtskriver han er. Et konseptalbum hvor alkoholisme og berømmelse går hånd i hånd. Hvor en har den i overkant sukkersøte og allikevel glimrende Sugarmice in the rain og sanger som At that time of the night og Warm wet circles.

 

51

Jethro Tull: Songs From The Wood (1977)

Når jeg vokste opp på Sandnes var det omtrent umulig å ikke like Jethro Tull. Unntakene var nok de som i all offentlighet viste at de var en del av Kiss Army.Så hvordan velge kun et av mange utrolige album de har utgitt. Vel, Songs fremstår for meg som det ultimate albumet med blandingen av folk og hardrock. Tittelsporet og Hunting Girl på A-siden og Cap in hand og Fiddler`s green på B-siden. Første album i en trilogi og hvor de to andre var Heavy Horses (1978) og Stormwatch (1979).

 

52

Scritti Politti: Cupid & Psyche 85 (1985)

Perfekt produsert og fremført pop for midten av dette tiåret.

 

53

David + David: Boomtown (1986)

En duo som ikke var ment å vare. Kun et album og sanger som beskriver skyggesiden av tilværelsen. Som konemishandleren som prøver å overtale offeret sitt om ikke å forlate ham i It ain`t so easy.

 

54

David Baerwald: Triage (1992)

Den ene fra David + David og hans andre soloalbum. Preget av paranoia og begynnende konspirasjonsteorier. Og hvordan mellommenneskelige forhold kan være alt annet enn enkle.  Et eksempel: she said I don`t like boys, I much prefer men. She must have liked the way it sounded so she said it again.

 

55

Inxs: Welcome To Wherever You Are (1992)

Nok et et band som hadde en rekke hitsingler og ikke et helhetlig album. Inntil dette kom ut. Med sanger som Taste it, Wishing well, Beautiful girl og Baby, don`t you cry. I ettertid skulle en ønske at Michael Hutchence hadde sverget til bukseseler.

 

56

Depeche Mode: Black Celebration (1986)

Som sagt er jeg oppvokst på Sandnes og i min omgangskrets var det sosialt selvmord å si at en likte Depeche Mode.Derfor gjemte jeg min utgave av Depeche Mode Best of 1981-1986 helt bakerst i platebunken slik at ingen ville finne den. Med dette albumet ble det vannari. Så kaldt, sterilt og imponerende som det var stod jeg frem og erklærte at jeg var en fan av dette bandet.

 

57

Led Zeppelin 1968-1980

Hvis noen skulle tvinge meg til å velge et favorittalbum fra dette bandet ville det logiske valget være Physical Graffiti siden det viser allsidigheten med dette bandet. Allikevel er mitt valg debuten fra 1969. Hvor Jimmy Page har deltatt i kretsmesterskapet i å rappe andres sanger og gjort dem til sine og bandets egne.Et album med en fantastisk lyd selv etter 52 år!

 

58

Robert Plant: Raising Sands (2007)

Alt blir så mye bedre med Alison Krauss!

 

59

Jimmy Page: Deathwish II (1982)

Del to i denne i denne filmatiske hevnorgien og Page gjør akkurat så mye han er i stand til i denne perioden.

 

60

The Firm: The Firm (1985)

En supergruppe som varte i hele to album. De tre andre enn Jimmy Page hadde vel fortjent bedre.

 

61

The Honeydrippers: The Honeydrippers vol. 1 (1984)

Robert Plant, Jimmy Page og Jeff Beck m.fl. og den nydelige Sea of love.

 

62

Prince 1975-2016

Her bare nevne noen av mine favorittalbum:

1999 (1982)

Around the world in a day (1985)

Parade (1986)

Sign o`the times (1987)

Love symbol album (1992)

The gold experience (1995)

 

63

The Who: Face Dances (1981)

Her skulle jeg selvfølgelig valgt et av de mer ikoniske albumene, men dette er min soleklare favoritt. Så dem spille på Rockpalast mens NRK ennå viste rockkonserter og de spilte fra dette albumet. Uforglemmelig!

 

64

Fleetwood Mac: Tusk (1979)

Et overflødighetshorn av et album og nok et eksempel på at samlivsbrudd og nok kokain kan bli til stor kunst.

 

65

Bronski Beat: The Age Of Consent (1984)

Et av de viktigste popalbumene når det kommer til å rette fokus på homofiles rettigheter og det skadet ikke at sangene var glimrende..

 

66

The Communards: Red (1987)

Jimmy Sommerville forlot Bronski Beat og startet denne duoen med Richard Coles (de ble oppløst når Coles startet å utdanne seg til prest og han er nå ordinert prest i Church of England).  De fikk flere hits, men fra Red er det vel There`s more to love (than boy meets girl) som står frem. Coles er blitt britisk mediekjendis og Sommerville synes å ha gått seg bort i glemselens tåkeheim.

 

67

Styx: Pieces Of Eight (1978)        

Styx var et av de såkalte dinosaurbandene det var lov å hate på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Vurdert ut fra en håndfull hits og at ingen tok seg tid til å høre hele album. Dette er et album uten de store slagerne, bare glimrende sanger.

 

68

Kraftwerk: Radio-Aktivität (1975)

Synth-pionerenes femte studioalbum og en storslagen oppvisning i minimalistisk pop.

 

69

The The: Infected (1986)

Første gang jeg hørte en sang fra dette albumet var på et program på NRK og hvor programlederen var Lars Mjøen. Han spilte Heartland og den er ennå mer aktuell i dag. Jeg kjøpte albumet og har aldri angret siden.

 

70

XTC: Wasp Star (Apple Venus 2) (2000)

Det siste abumet fra et av historiens beste popband gjennom tidene!

 

71

Indigo Girls: Rarities (2005)

En samling av coverversjoner og b-sider fra denne utrolige duoen. Eksempler er: The Clampdown fra The Clash og den nydelige Free in you:

 

72

Frankie Goes To Hollywood: Welcome To The Pleasuredome (1984)

Et av de mest hypede bandene noensinne. Inneholder en rekke hitsingler og det 13 minutter og førti sekunder lange tittelsporet.

 

73

Billy Idol: Whiplash Smile (1986)

Den største punkposøren dette tiåret var uten tvil Billy Idol. Så var det slik at musikken han ga ut var ikke så ille. Til midten på 80-tallet skyldtes dette i stor grad gitaristen han hadde med seg, Steve Stevens, mest kjent for sin gitarsolo på Michael Jackson`s Dirty Diana. Og han er også grunnen til at dette albumet er med på listen.

 

74

Manfred Mann`s Earth Band: Angel Station (1979)

Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg ble så bergtatt av dette albumet. Jeg hørte det første gang for førti år siden og spiller det fremdeles jevnlig.

 

75

Transvision Vamp: Velveteen (1989)

Det er en sang som gjør dette til en av favorittene: BABY I DON`T CARE!

 

76

Fairground Attraction: The First Of A Million Kisses (1988)

En skal lete vidt og bredt for å finne en så glimrende vokalist som Eddie Reader. Et aldeles nydelig debutalbum og det hele topper seg med Allelujah.

 

77

Hothouse Flowers: People (1988)

Introdusert for verden som et pauseinnslag i Eurovisionfinalen i Dublin samme år: Igjen et glimrende debutalbum og en skulle ønske de hadde holdt på lenger og fått mer oppmerksomhet med de senere albumene.

 

78

Waterboys: This Is The Sea (1985)

En har kommet til midten av 80-tallet og flere band leter etter den store lyden. Waterboys fant den på A Pagan Place (1984) og perfeksjonerer den her. Igjen et uendelig vakkert tittelspor!

 

79

Simple Minds: Sparkle In The Rain (1984)

Et band som og fant den store lyden og klynget seg til den altfor lenge. Hvor de på tidligere utgivelser hadde vært mye mer eksperimentelle. Nå vil jeg si at dette er et glimrende album og Waterfront er verdt hele albumet.

 

80

U2: The Joshua Tree (1987)

En har produsentene Brian Eno og Daniel Lanois, bassist Adam Clayton, trommeslager Larry Mullen Jr., gitarist The Edge og stedfortrederen.

 

81

Talking Heads 1975-1991

Igjen bare favorittalbumene:

Remain in Light (1980)

Speaking in Tongues (1983)

Little Creatures (1985)

True Stories (1986)

Naked (1988)

 

82

Jesus And The Mary Chain: Darklands (1987)

Debuten deres var Psychocandy (1985) og dermed ventet jeg og kjøpte oppfølgeren i stedet. Det tok meg år før jeg innså hvilket bra album dette var. Favorittsang med dette bandet er Sidewalking og det sporet finner en på samlingene Barb Wire Kisses (1988) og 21 Singles (2002).

 

83

The Sugarcubes: Life`s Too Good (1988)

Et album hvor verden først blir presentert for det geniet som er Björk. Aberet er medvokalist Einar örn Benediktsson som har altfor mye å melde og må ha hørt for mye på B52`s.

 

84

Björk: Debut (1993)

Så får en gleden av Björk i fri dressur. Igjen dette med å bruke ordet geni i hytt og pinevær, men geni er det eneste som kan beskrive denne artisten. Det eneste aberet for min del er at jeg klarte bare å følge henne en del av den musikalske reisen hun la ut på.

 

85

Mike And The Mechanics: Word of Mouth (1991)

Så kommer en ned på jorden igjen. En supergruppe som ikke tar noen sjanser med det musikalske uttrykket. Allikevel verdt å høre på. Radiovennlig, ukomplisert og ganske så underholdende.

 

86

Type O Negative: October Rust (1996)

Hvor det okkulte setter sitt preg på musikken og allikevel er de to beste kuttene My girlfriend`s girlfriend og coverversjonen av Neil Young`s Cinnamon Girl. Senere valgte frontmann Peter Steele å forlate oss altfor tidlig.

 

87

Living Colour: Vivid (1988)

Et band bestående av afroamerikanere og de velger seg en av den hviteste sjangeren noensinne. Bare for å vise hvor eminent de behersker den. Troverdige politiske tekster og en av hardrock/metals beste gitarister, Vernon Reid, som frontmann.

 

88

Janet Jackson: Rhythm Nation 1814 (1989)

Det beste som skjedde miss Jackson var at hun innledet et samarbeid med produsentparet Jimmy Jam og Terry Lewis (begge tidligere medlemmer av The Time). Et fantastisk album og en av grunnene til at jeg ikke så noen grunn til å kjøpe noen av brødrenes utgivelser.

 

89

Tool: Ænima (1996)

Det bandet jeg har hørt mest på i løpet av de siste femten årene. Denne utgivelsen er favoritten og genialt kan bare begynne å beskrive hvor bra dette albumet egentlig er!

 

90

K.D. Lang: Drag (1997)

Denne enestående kanadiske artisten gikk hen og laget et coveralbum hovedsakelig om sigaretter og røyking (selv er hun vel ikke-røyker). Det skal sies at hun har gitt ut bedre album, men som en del av en undertrykket og mobbet minoritet velger jeg dette.

 

91

Shawn Colvin: Steady On (1989)

Hennes debutalbum og jeg kan ikke beskrive gleden jeg følte når jeg hørte det første gang. Og som jeg føler hver gang jeg hører det på nytt.

 

92

Tori Amos: Little Earthquakes (1992)

Første gang jeg ble oppmerksom på denne artisten var i et intervju i magasinet Q med frontmannen i Sisters Of Mercy Andrew Eldritch. Jeg kjøpte albumet med en gang og fikk oppleve den fantastiske Silent all these years, hennes hjerteskjærende gjenfortelling av når hun ble voldtatt i Me and a gun og hvor hun er på fornavn med Neil Gaiman og henger med The Sandman i Tear in your hand.

 

94

Warren Zevon: Sentimental Hygiene (1987)

Albumet Zevon ga ut etter et lengere opphold på Betty Ford klinikken. Med seg på albumet har han med seg tre fjerdedeler av R.E.M., David Lindley og George Clinton. Albumets vakreste: Reconsider me og albumets mest spilte: Detox mansion.

 

95

Wall Of Voodoo: Happy Planet (1987)

Det er to forskjellige utgaver av dette bandet og dette er den andre. Det ble også deres siste studioalbum. Det hele starter med Do it again. En sang om Brian Wilson fra The Beach Boys og hans langvarige medikamentelle bærtur. Og det blir bare bedre.

 

96

Stan Ridgway: The Big Heat (1985)

Wall of Voodoo`s første vokalist og dette ble hans solodebut. Et album som ble en stor suksess i Norge alene. Singelen Camouflage kom inn på hitlisten i Storbritannia (nummer 4) og det er litt rart siden det er albumets svakeste spor. Utenom denne er det en utgivelse jeg aldri blir lei av å høre.

 

97

Yazoo: Upstairs at Eric`s (1982)

Synthesizere er en av gudenes gave til popmusikk og en av de største profetene har vært og er Vince Clark. Han var med å starte Depeche Mode, var i Assembly med Feargal Sharkey og er nå, sammen med Andy Bell en del av Erasure. Her samarbeidet han med Allison Moyet og hennes fantastiske stemme. Aldri har vel fader Vår blitt fremførtlignende.

 

98

Rammstein: Mutter (2002)

Lyden av fascisme uten den idemessige hengemyren forbundet med denne ideologien. Sonne er en sang som alltid berører meg.

 

99

Roxette: Crash! Boom! Bang! (1994)

Jeg elsker Roxette! Den beste svenske duoen noensinne! Dette er et album uten de helt store hitene, men i mine ører et album hvor alle sangene er bra. Igjen med Per Gessles absurde tekster og Marie Fredrikssons geniale vokalprestasjoner.

 

100

Ry Cooder: Paris, Texas (1985)

Hvor en sjelden har følt seg mer ensom enn når en lytter til Cooder`s gitar på dette albumet. Etter å hørt dette albumet trodde jeg i tyve år at jeg hadde sett filmen.

 

101

Alice Cooper: Welcome To My Nightmare (1975)

Solodebuten til sangeren i Alice Cooper. Denne også produsert av Bob Ezrin. Et album jeg umiddelbart likte og fremdeles har uendelig sansen for. Det at det har med Vincent Price er heller ingen ulempe. The Black Widow!

Og det var det. Muligens, hvis det mot forventning er interesse for det, vil det kanskje komme en liste nummer to.

Google+