Hopp til hovedinnhold

Disse 5 går Per Ebbe for

Per Ebbe er frontfigur i Teeny Grownups og jobber på Sølvberget. Han gresser daglig i cd-hyllene. Her er hans fem utvalgte.

Per Ebbe Helberg fra Oslo og Tjensvoll er låtskriver, vokalist og gitarist i bandet Teeny Grownups. Bandet ga ut platen ”We are the Teeny Grownups” i 2006, og slipper ny plate til høsten. Når han ikke spiller gitar eller leker med barna sine finner du ham ofte bak skranken eller mellom hyllene her på biblioteket. Her har han plukket ut fem plater som betyr mye for ham:

 

Pavement - Crooked Rain, Crooked Rain

Pavement: Crooked Rain, Crooked Rain (1994)

Viktig band, viktig plate. Kjøpte denne da den kom, og begynte å forstå hva slags musikk jeg egentlig likte her i livet. De skrangler avgårde med upolerte popmelodier og diverse krumspring og instrumentalavbrekk. Her er det sløy laidback feeling, skakke gitarlinjer, rare tekster og rocketakter når det trengs. Denne burde vært pensum på Svithun og Lundehaugen!

 

Neutral Milk Hotel: In the Aeroplane, Over the Sea

Neutral Milk Hotel: In the Aeroplane, Over the Sea (1998)

For en plate, og for en stemme! Frontfigur Jeff Mangum synger seg inn i ryggmargen din, og er backet opp av indierockens sykeste orkester: kassegitar, fuzzbass, trompet og muppet-trommis! Jeg klarte ikke høre på dette første gang jeg satte den på, men nå kan jeg ikke se for meg et liv uten denne plata! Jeg angrer bittert på at jeg ikke oppdaget dem før 1998, da de spilte på Fjellparkfestivalen i Flekkefjord. Nå kunne jeg sikkert gitt vekk en arm for å ha skrudd tiden tilbake.

 

My Bloody Valentine: Loveless

My Bloody Valentine: Loveless (1991)

Min første reaksjon på denne var omtrent lik som med Neutral Milk Hotel: dette går det ikke an å høre på. Lydbildet er preget av gitarer som er så forbrengte at du ikke hører det er gitarer lenger, og bak ligger det et teppe av vokal, kvinne- og en mannstemme lagt i flere lag, omtrent umulig å tyde hva som synges. Men etter kanskje fem gjennomlyttinger med et åpent sinn begynner du å ane konturene av av en uhyre sensibilitet i det hele. Jeg var helt fjortis og uvitende da den kom, men jeg har fått mine kicks av den i etterkant. Dette er drømmemusikk!

 

Belle & Sebastian: Tigermilk

Belle & Sebastian: Tigermilk (1996, reutgitt 1999)

The Boy with arab strap var den første Belle & Sebastian plata jeg hørte. Jeg ble umiddelbart forelsket og skaffet meg resten av backkatalogen. Nå er det debutplata, Tigermilk, jeg spiller oftest. Det er den mest umiddelbare, og minst polerte. Her serverer bandet ivrig alle sine låtidéer. Etter grungedøden og den påfølgende elektronikkleflinga i rocken på 90-tallet var det deilig med et band som spilte søt popmusikk igjen, på vanlige instrumenter uten for mye fiksfanteri i studio. For en sjarm!

 

I Was a King: Losing something good for something better

I Was a King: Losing something good for something better (2007)

Rogalands beste popsnekker kommer fra Egersund og heter Frode Strømstad. Mannen digger sær amerikansk skranglerock og britisk shoegaze, dette hører vi igjen i låtene hans. Låtene har sofistikerte harmonier, men det spilles med piggene ut, så tyggemotstanden blir alt annet enn glatt. Imidlertid funker den karakteristiske heliumsvokalen som sukker over det hele. Mannen har holdt på med musikk i flere år under forskjellige navn: Animal Town, Mysterious Clouds, Living Water Assembly og Seashore er noen av dem. Han fikk endelig et lite gjennombrudd i fjor med dette prosjektet. Forhåpentligvis kommer det snart mer fra den kanten!

Google+