Den beste musikken fra 2016 (#6)
Jenny Hval, Kim Myhr og Trondheim Jazz Orchestra har utvilsomt gitt oss årets beste albumtittel, samt en av årets hittil beste sanger. Også omtalt: Telebossa, ASDA, Andy Shauf, Suokas, Hoofus, Beattie Cobell, Alasdair Roberts & James Green + en obskur coverversjon av Secret Agent Man.
Something New av Jenny Hval, Kim Myhr & Trondheim Jazz Orchestra (fra albumet In the End His Voice Will Be the Sound of Paper, 2016)
In the End His Voice Will Be the Sound of Paper må vel uten tvil være en av årets beste albumtitler. Den oppstod visst nok fra en samtale mellom Jenny Hval og Kim Myhr om hvordan stemmen til Bob Dylan har utviklet seg. Men den kunne like gjerne vært tittelen på et av kunstverkene til Anselm Kiefer. Og likesom maleriene til Kiefer trer jeg inn i dette albumet, og da særlig Something New, til et mørkt, mystisk og nærmest mytisk landskap hvor jeg med urolige skritt blir sugd inn.
Ved siden av Madness og Thorns av Keeley Forsyth, Lolina in Concert av Lolina og Drag the Solar Sail av Twinkle³ & Sidsel Endresen, er Something New i mine ører en av årets hittil beste utgivelser.
Smoke and Gospel av ASDA (fra albumet The Abyss, 2016)
ASDA kunne vært den filosofiske, fremmedgjorte og deprimerte lillebroren til Sleaford Mods, som hører storebrorens punk og hip hop gjennom veggene, samtidig som han selv lytter intenst til Velvet Underground og blar etter svar i bøkene til William Burroughs, Allen Ginsberg og Jack Kerouac.
Som en dempet Mark E. Smith, og en mørkets Ivor Cutler.
Funeral de um Lavrador av Telebossa (fra albumet Garagem Aurora, 2016)
Inspirert som de er av brasiliansk bossa, minimalisme og Fernando Pessoa er lyden av portugisiske Telebossa minst like stilrein og lekkert enkel som omslaget til Garagem Aurora.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Her finner du de omtalte sangene fra denne og tidligere artikler (+ flere som ikke er omtalt...)
Sangene som ikke er på Spotify kan du finne på Sound Cloud-profilen min: