Hopp til hovedinnhold

Den beste musikken fra 2016 (#5)

Stillbilde fra Live in Paris (2016) av Lolina

Lydbildet til en verdensomseiling under havet. Skrik fra Whitney Houstons krypt. Og årets mest intense elektronika: Maeslantkering Gating av Lakker. Dette er bare noen av godbitene i min guide til den beste og/eller mest interessante musikken fra 2016.

 

A Millennia Old Adversary av Lucy (fra Self Mythology, 2016)

A Millennia Old Adversary minner meg om Snøstormen av Vladimir Sorokin, hvor et forfrossent, russisk bondesamfunn blir flyttet fra middelalderen langt inn i fremtiden.

I denne sangens tilfelle er det snarere lydbildet til et postapokalyptisk scenario hvor urbefolkningsstammer - som er de eneste gjenlevende menneskene - tar det store skrittet ut av den ville naturen og inn i de forlatte spøkelsesmetropolene, hvor de flytter inn i de tomme hotellene, skyskraperne, butikkene og husene, og begynner å ta i bruk den for de magiske teknologien (samtidig som de beholder sin opprinnelige urkulturelle bakgrunn). 

 

 

Lolina - In Concert av Lolina (fra Live in Paris, 2016)

En av årets hittil kuleste sanger. Live in Paris ble opprinnelig utgitt som film grunnet Lolinas (eller Alina Astrovas) manglende tro på albumet som et relevant medium, noe som gjør mange av sporene på albumet mer forståelige, med unntak av In Concert som kanskje fungerer enda bedre når den bare er lyd.

 

Og her er hele Live in Paris slik det opprinnelig ble utgitt (store deler av videoen viser Lolina omringet av storskjermer med nærbilder av brettspillet Monopol): 

Lolina - Live in Paris from Lolina on Vimeo.

 

 

Maeslantkering Gating av Lakker (fra Struggle & Emerge, 2016)

Struggle & Emerge tematiserer visstnok nederlendernes til tider dramatiske forhold til havet som utgjør en stadig trussel mot det lavtliggende landet. Maeslantkering Gating fremstiller ifølge plateselskapet "(...) the sheer size, scale and power that is Dutch flood protection." Og det er virkelig en intenst rytmisk sang som i mine ører snarere kunne vært lydbildet til en animert scene med estetisert og stilisert krigføring, hvor soldater dukker opp og ned og skyter rytmisk som om de er koreografert i en stiv, robotisk og dødelig dans. Men om man erstatter soldatene med havet, og på den andre siden de voldsomme flombarrierene, hører jeg hva de mener.  

Struggle & Emerge (2016) av Lakker

 

 

1 Liter Cold Laptop av Chris Abrahams (fra Fluid to the Influence, 2016)

Dette er en av årets mest mystiske sanger som allikevel kommuniserer noe som kan mottas, men som i stor grad forblir uhåndgripelig både for følelsene og intellektet, omtrent som diktene til Paul Celan. I tillegg har den en tilsvarende underlig tittel: 1 Liter Cold Laptop. Ikke bare er den underlig, men trolig ekstremt utfordrende å forholde seg kreativ til. Kanskje sangen kom før tittelen...? Uansett er det interessant og tilørelatende mulig å høre musikken som en abstrakt, lyrisk - og da nærmest Paul Celansk - og sci-fi-aktig tolkning av tittelen. 

 

 

Katie I Know av Marissa Nadler (fra Strangers, 2016)

Strangers, det nye albumet til Marrissa Nadler, er som Nadler-album flest: 2 perfekte sanger (i dette tilfellet: Katie I Know og All the Colours of the Dark) mens resten er bleke og litt uinteressante kopier av hennes beste.

For Marissa Nadler er sjelden nyskapende. Hun er likesom dømt av sitt eget mesterverk - Songs III: Bird on the Water (2006) - til å lage de samme sangene om igjen, og da finslipe den Mazzy Star-inspirerte kombinasjonen av det melankolske, forførende og til tider ufattelig melodiøse.

Stilen er romantisk, men med en gotisk luksus og eleganse. Hun er som filmens og litteraturens engelske tåke (50% fra London, 30% fra the countryside og 20% fra the moors) inhalert av romantikere som holdt den inne så lenge de kunne, før de pustet den inn i støvete flasker som ble shippet til USA, og som nå, 200 år etterpå, siver ut som en perfekt eldet vin. (Les mer om Nadler her

 

Fra omslaget til Strangers av Marissa Nadler

 

 

Springtime of the Year av Kacy & Clayton (fra Strange Country, 2016)

Strange Country av Kacy & Clayton er så lite nyskapende og samtidig så mesterlig gjennomsyret av svunne tider at du uten å merke det blir dradd bakover i tid, til Britisk folk fra sent 60- og tidlig 70-tall. Til Fairport Convention, Pentangle og Sandy Denny.

 

 

Twosome's Threesomes av Whitney Houston's Crypt (fra Twosome's Threesomes, 2016)

Postpunk à la Gun Club og Birthday Party fungerer her som et perfekt bakteppe til FENOMENALE skrik som tilørelatende lever opp til det fantastiske bandnavnet - for dette kunne virkelig vært skrikene til en kvinnelig demon fra Whitney Houstons krypt. [Les mer om populærmusikkens forhold til skrik og brøl her]    

 

 

Mobilis in Mobile av Jonny Trunk (fra 20,000 Leagues Under the Sea, 2016)

20,000 Leages Under the Sea er et bestillingsverk fra forlaget Four Corners Books, til serien Familiars som er et tverrestetisk prosjekt der kunstnere av alle slag tolker klassiske skjønnlitterære verk, som f.eks. En verdensomseiling under havet av Jules Verne som her er tolket musikalsk av Jonny Trunk. Trunk har et lidenskapelig forhold til obskure utgivelser og litt sære musikalske prosjekt - en hobby han lenge har dyrket med sitt eget plateselskap Trunk Records hvor 20,000 Leagues Under the Sea fint kunne vært en av disse støvete og mugne vinylplatene han redder fra glemselen.   

20,000 Leagues Under the Sea (2016) av Jonny Trunk

 

 

Baka of the Future av The Dwarfs of East Agouza (fra Bes, 2016)

Trio fra Kairo, inspirert av Nord-afrikansk folkemusikk, krautrock og frijazz.

 

 

Her finner du de omtalte sangene fra denne og tidligere artikler (+ flere som ikke er omtalt...)

 

 

 

Sangene som ikke er på Spotify kan du finne på Sound Cloud-profilen min: 

 

Google+