Hopp til hovedinnhold

Den beste musikken fra 2016 (#3)

Fra omslaget til Strangers (2016) av Marissa Nadler

Elektronika fra en Whirlpool vaskemaskin. Frijazz inspirert av Little Richard. Et slags sjamanistisk/kosmisk samarbeid mellom Twinkle³ og norske Sidsel Endresen. Rå korsang fra Marokko. Og musikken til en dans som tilørelatende må være en av historiens mest intenst vemodige danser. Dette er bare noen av godbitene i min guide til den beste og/eller mest interessante musikken fra 2016.

 

  • All the Colours of the Dark av Marissa Nadler (fra albumet Strangers, 2016). Marissa Nadler er sjelden nyskapende. Men hun er likesom dømt av sitt eget mesterverk - Songs III: Bird on the Water (2006)  - til å lage de samme sangene om igjen, og da finslipe den Mazzy Star -inspirerte kombinasjonen av det melankolske, forførende og til tider ufattelig melodiøse. Stilen er romantisk, men med en gotisk luksus og eleganse. Hun er som filmens og litteraturens engelske tåke (50% fra London, 30% fra the countryside og 20% fra the moors) inhalert av romantikere som holdt den inne så lenge de kunne, før de pustet den inn i støvete flasker som ble shippet til USA, og som nå, 200 år etterpå, siver ut som en perfekt eldet vin. Det nye albumet - Strangers - slippes 20. mai. Den første singelen - Janie in Love  - hadde et kjedelig og litt for pop-industrielt refreng. Men All the Colours of the Dark er klassisk Marissa Nadler (Les mer om Nadler her ).
  • Chantal av Tobias Preisig & Stefan Rusconi (fra albumet Levitation, 2016). Levitation består av komposisjoner for orgel og fiolin inspirert av den neo-gotiske kirken i Saint Étienne (Sveits). Plata er etter planen spilt inn om natten. Og det gotiske og nokturnale er klart merkbart i f.eks. Chantal.   

 

 

  • Part 3 av Mats Gustafsson & Nu Ensemble (fra albumet Hidros 6 - Knockin', 2016). Frijazz som ifølge musikerne selv er inspirert av Little Richard (med vår egen Paal Nilssen-Love på trommer). Part 3 har en alvorstung melodilinje som langsomt men sikkert eksploderer på en måte som ville fått både Charles Mingus og Sun Ra til å føle seg hjemme.  
  • Drag the Solar Sail av Twinkle³ & Sidsel Endresen (Fra albumet Debris in Lower Earth Orbit, 2016). En av årets hittil mest interessante og originale utgivelser. Eksperimentelt, sjangerløst, men samtidig lavmælt og vakkert. Twinkle³ og norske Sidsel Endresen skaper en helt unik stemning, nærmest en egen verden hvor de tilørelatende har levd lenge nok til å lage sin egne myter med tilhørende ritualer.

 

 

  • Break Into Your Heart av Iggy Pop (fra albumet Post Pop Depression, 2016). Post Pop Depression av Iggy Pop, Joshua Homme, Dean Fertita og Matt Helders er som forventet et ganske tamt album. Iggy Pop er ikke lenger en gatevandrende gepard med et hjerte av napalm (jf. Search and Destroy ). Men denne gjengen forsøker heller ikke å lage noe nytt. Tvert imot kunne en sang som Break Into Your Heart faktisk vært et spor på The Idiot (1977)  - Iggys første soloalbum (og samarbeid med David Bowie). Og The Idiot er jo et veldig bra album. Nesten bedre enn Lust for Life (1977) . Så sånn sett er Break Into Your Heart absolutt en bra sang. Men altså en reise tilbake i tid hvor reisen rett og slett ikke merkes. Men når den merkes, på flere av de andre sporene på Post Pop Depression, står de i fare for å låte mer som et coverband enn noe ekte og aktuelt. 
  • Discipline of the Pharaohs av Sun Ra & his Astro-Ihnfinity Arkestra (fra albumet The Intergalactic Thing, 2016). Diskografien til Sun Ra består av over 100 album, en haug med singler, og til sammen mer enn 1000 sanger! Hvert år blir det i tillegg utgitt litt for mange mer eller mindre useriøse plater og antologier. Så det å finne frem i denne jazzjungelen er med andre ord et livslangt og til tider frustrerende prosjekt. Men dette er en av de bra og hittil upubliserte. Fra Ras katalog minner den nok mest om Atlantis (1969)  med et klart hint av den afro-mytiske stemningen fra album som Angels and Demons at Play (1965)  og Nubians of Plutonia (1966)Les mer om Sun Ra her

 

 

  • Rare Things Grow av Kaitlyn Aurelia Smith (fra albumet EARS, 2016). En slags organisk elektronika som tilørelatende, og i tråd med sangtittelen, likesom vokser opp av teknologisk manipulerte jordlag på en annen jordlignende planet.
  • Prisunic av Limiñanas (fra albumet Malamore, 2016). Limiñanas har gitt ut langt kulere musikk enn dette (hør f.eks. Une Ballade pour Clive  - en slags kombinasjon av Serge Gainsbourg og Velvet Underground). Men forhåpentligvis er resten av albumet, som blir gitt ut 8. april, hakket råere og litt mer sleazy, sexy og mørkt. 

 

 

  • Sousta Rethymniotiki (Sousta dance of Rethymno) av G. Canteris & G. Gombakis (fra antologien Why the Mountains are Black - Primeval Greek Village Music: 1907-1960, 2016). Følsom og trist folkemusikk fra Rethymno på Kreta. Ifølge tittelen er dette musikken til en dans som tilørelatende må være en av historiens mest intenst vemodige danser. 
  • Ultimate Care II Excerpt Eight av Matmos (fra albumet Ultimate Care II, 2016). Kanskje ikke den mest spennende musikken Matmos har gitt ut. Men hele albumet kan fantastisk nok spores tilbake til en Whirpool vaskemaskin med samme navn som albumet. Albumet har også et av årets hittil beste forsider/omslag. 

 

 

  • Ouakha Dial Kheir Women's Chorus (Tahala) av Chikh Ayyad ou Haddou and ensemble (fra antologien Music of Morocco: Recorded by Paul Bowles, 1959, 2016). Fantastisk rå kormusikk fra Marokko, som beveges i en humpete berg-og-dalbane-loop av kvinner som er klare til kamp eller allerede i kamp.
  • Jimmy V av Mary Lattimore (fra albumet At the Dam, 2016). Lyriske komposisjoner for harpe. 

 

 

  • Susurrus av Kyoka (fra albumet SH, 2016). Minimalistisk og dunkel elektronika av japanske Kyoka. 

 

 

 

  • Min spilleliste med de beste og/eller mest interessante sangene fra 2016. 
  • Som dere ser ovenfor er noen få av sangene Sound Cloud-filer ettersom de (ennå) ikke er tilgjengelig på Spotify. Sound Cloud-filene kan dere finne samlet på profilen min: https://soundcloud.com/cntonne   
Google+