Hopp til hovedinnhold

Den beste musikken fra 2016 (#2)

Fra omslaget til Brute (2016) av Fatima Al Qadiri

Et lekent japansk enmannsorkester. En afro-amerikansk Ennio Morricone. Dramatisk orkestral elektronika. Et konseptalbum om det bildet vi får av verden gjennom medienes dekning. Og en musikalsk lydbok av tekstene til H.P. Lovecraft. Dette er bare noen av godbitene i min guide til den beste og/eller mest interessante musikken fra 2016.

 

  • Hippo + 47 av ICHI (fra albumet Maru, 2016). Årets beste og mest interessante utgivelse hittil. Ikke bare sangen Hippo + 47 men store deler av albumet Maru av det japanske enmannsorkesteret ICHI. ICHIs kreativitet utfolder seg innenfor et barnlig univers hvor f.eks. lyden av å bla i en bok kan bli rytmer, og hvor sangene er forfriskende lite sentrallyriske - f.eks. er Hippo + 47 en musikalsk engelsk/japansk-ordliste over dyr. Her er en liten minidokumentar om ICHI (hentet fra nettsidene til plateselskapet Lost Map):

    

 

  • No Woman av Whitney (fra singelen No Woman, 2016). Trolig den mest tilgjengelige og helstøpte sangen jeg kommer til å anbefale i hele år. Her er det liten risiko og ingen feiltrinn. Rett og slett en plettfri sang. Whitney har tilørelatende forsøkt å lage signaturlåten til deres egen fiktive lost singer/songwriter, noe alle elementene likesom bygger opp rundt: strykerne konnoterer Karen Dalton (In My Own Time), trompetene er som tatt rett ut fra en Otis Redding-sang, og gitarklimpringen kunne uten problemer blitt mikset inn på Loaded av Velvet Underground. 

 

 

 
  • Hands of God av Adrian Younge feat. Laetitia Sadier & Karolina (fra albumet Something About April II, 2016). Dypt inspirert av Ennio Morricone og musikk fra afroamerikanske filmproduksjoner fra 70-tallet, forsøker Adrian Younge tilørelatende å lage filmmusikk som ikke trenger følge av andre filmer enn de vi forestiller oss når vi hører musikken. 

 

 

  • Nautilus av Anna Meredith (fra albumet Varmints, 2016). Varmints er et skuffende album, men sangen Nautilus bærer løfte om noe helt nytt: dramatisk orkestral elektronika. 
  • Sult av Heidi Mortenson (fra albumet Tid, 2016). Langsom, mørk pop fra Danmark.  

 

 

 
  • 3'34" av Inventing Masks (fra albumet Inventing Masks, 2016). Et av årets hittil beste forsider/omslag/kunstneriske selvportrett. Debutalbumet til Inventing Masks (artistnavnet til italienske Giuseppe Ielasi) er rytmisk sett noe av det mest interessante jeg har hørt i år. Eksperimentelt men samtidig åndelig. Ekstremt moderne men samtidig i kontakt med noe ur-musikalsk.     

 

 

  • Nagchampa (In the Vortex) / Beat F av Linafornia (fra albumet Yung, 2016). Kunsten å lage en beat. 
  • The Pit av Heliocentrics (fra albumet From the Deep, 2016). Årets hittil beste jazzutgivelse. Heliocentrics er klart påvirket av afrojazz, og da særlig etiopisk. De har blant annet samarbeidet med Mulatu Astatke, noe som resulterte i Inspiration Information 3 (hør f.eks. Addis Black Widow).   

 

 

  • Out and About av Dieterich & Barnes (fra albumet The Coral Casino, 2016). Samarbeid mellom John Dieterich (fra Deerhoof) og Jeremy Barnes (fra Neutral Milk Hotel og Hawk and a Hacksaw). Musikken er lite nyskapende, men låter bra. Det minner faktisk om Kåre & the Cavemen, med et lite hint av et moderne Grateful Dead. 

 

 

  • Ecape and Return av CoH (fra albumet Return to Mechanics, 2016). En videreføring av det konseptuelle robotiske elementet i Kraftwerks musikk. Og det hele låter passende nok veldig lite menneskelig. Samtidig kan kroppen likesom skimte de dansbare rytmene som ligger halvveis skjult i musikken som sånne nummererte punkt man kan trekke linjer mellom for å danne et bilde.  
  • Sochi av Prince Rama (fra albumet Xtreme Now, 2016). En luftig og lett miks av ABBA, Cocteau Twins og Pink Floyd (anno Piper at the Gates of Dawn). Resten av albumet, Xtreme Now, er mindre interessant og lever, såvidt jeg kan høre, ikke opp til tittelen.    

 

 

 
  • Sassafras Gesundheit av Tarquin Manek (fra albumet Radio Caliban: Blackest Ever Black Singles, 2016). Sassafras Gesundheit kunne vært et samarbeid mellom Sun Ra og The Residents - et tilørelatende svært pretensiøst prosjekt, men Tarquin Manek lever i stor grad opp til denne våte drømmen (enten han vet det eller ei).  

 

 

  • Drone Bomb Me av ANOHNI (fra singelen Drone Bomb Me, 2016). Antony fra Antony and the Johnsons har skiftet navn til ANOHNI. Den første singelen, Drone Bomb Me, er musikalsk og melodisk sett lite interessant. Men stemmen er jo fremdeles uimotståelig.  
  • I Exhale (DJ Koze Remix Instrumental) av Underworld (fra singelen I Exhale (DJ Koze Remix), fra 2016). Underworld er tilbake med et nytt album: Barbara, Barbara, we face a shining future. Selve albumet låter skuffende nok lik en blek utgave av the Fall. Og det hele må rett og slett remixes for at jeg kan lytte til det. Ovenstående er DJ Kozes remix av singelen I Exhale.    

 

 

 
  • Endzone av Fatima Al Qadiri (fra albumet Brute, 2016). Årets hittil beste forside/omslag, som såvidt jeg kan ane også passer utmerket til et konseptalbum om det bildet vi får av verden gjennom medienes dekning.   

 

 

  • The Churchyard av The Duke St. Workshop & Laurence R. Harvey (fra albumet Tales of H.P. Lovecraft, 2016). En musikalsk lydbok. Og da altså tekster av H.P. Lovecraft (kultforfatter av skrekkromaner og en viktig inspirasjonskilde for senere fantasy- og science fiction-forfattere) tonesatt av noe som kunne vært BBCs legendariske Radiophonic Workshop
  • Decembers av Venetian Snares (fra albumet Traditional Synthesizer Music, 2016). Tilørelatende en slags videreføring eller kjærlig retrobehandling av dataspillmusikk fra 90-tallet. Og det minner meg på at Beep: A Documentary History of Game Sound snart slippes som film, webisoder og bok. 

 

 

  • FLA 6 av Kerridge (fra albumet Fatal Light Attraction, 2016). Fryktinngytende musikk som likesom bygger seg opp til et angrep på lytteren og snor seg rundt deg på en utenomjordisk måte.  

 

 
  • Min spilleliste med de beste sangene fra 2016. Som dere ser ovenfor er noen få av sangene Sound Cloud-filer ettersom de (ennå) ikke er tilgjengelig på Spotify. Sound Cloud-filene kan dere finne samlet på profilen min: https://soundcloud.com/cntonne  

 

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+