Hopp til hovedinnhold

De beste sangene fra 2015

De beste sangene fra 2015

Når det kommer til musikk er jeg altetende. Det eneste jeg ennå ikke spiser er opera og metal. Så her vil du finne alt mulig rart som israelsk rockabilly, indiefolk fra Peru, konseptmusikk om søvn, retrofuturisme (med Leonard Nimoy!), 80-tallspop fra Japan, uvanlig mye elektronika (til å være meg), og til og med en julesang. Mest nytt, men noen gjenutgivelser: 28 nyfødte ; 7 gjenfødte. 

 

 

 
  • Old Rock n Roll av Young Fathers. Psykedelisk hip hop.  
 
  • No One Knows av CocoRosie. Etter å ha rotet seg borti hip hop og litt av hvert er CocoRosie heldigvis tilbake i freak folk-landskapet.

 

 

 

 

  • Hacerte Venir av Kanaku y el Tigre & Pamela Rodriguez. Indie-folk fra Lima i Peru.

 

 

 

 

 
  • People in the Hills av Natural Snow Buildings. Årets mest filmatiske sang (som ikke er med i en film). 
 
  • Spring Has Been a Long Time Coming av Eric Chenaux. En av årets vakreste men samtidig mest vindskeive sanger. En uventet kombinasjon.  

 

 

 

 

 
  • diskhat ALL prepared1mixed 13 av Aphex Twin. Perfeksjonistisk elektronika som for øvrig snarest bør bli brukt i en spionfilm. 
 
  • Clangdashian (feat. Pidjeon) av Mike Gao og Pidjeon.  Bad ass elektronika.  

 

 

 

 

 
  • Be Mine (Jaakko Eino Kalevi remix) av Alice Boman (remixet av Jaakko Eino Kalevi).  Årets koseligste remix. 
 
  • The Duke of Burgundy av Cat's Eyes. Årets beste popsang fra et soundtrack. 

 

 

 

 

 
  • Cyfeillgarwch av Datblygu. Walisisk indie. 
 
  • I'm Waiting for the Man (live) av Velvet Underground. Waiting for the Man med et helt annet tempo enn originalen. Versjonen ble spilt inn i 1969 (live i San Fransisco), men utgitt i år på The Complete Matrix Tapes. 

 

 

 

 

 
  • Path 5 (delta), fra prosjektet Sleep, av Max Richter og Grace Davidson. Konseptalbum om søvn.  
 
  • Dawn is Here av Dinner. En søvnig, melankolsk, men merkelig vakker sang.  

 

 

 

 

 
  • Rabbit Hop av Moondog & His Honking Geese. Tittelen sier det meste. 
 
  • Shisen av Mariah. Fantastisk fresh og alternativ pop fra Japan (1983) som leker med urgamle musikalske tradisjoner. 

 

 

 

 

 
  • 101 (Clark remix) av Portico og Joe Newman. Årets beste remix. 
 
  • Falling Light av Zarelli & Leonard Nimoy. Retrofuturisme (med Leonard Nimoy!). 

 

 

 

 

 
  • Death Grips 2.0 av Death Grips. Årets mest intense og urovekkende sang. Death Grips lever opp til sitt navn. 
 
  • Hailu av Hailu Mergia. Fantastisk fusion av jazz, funk og folkemusikk fra Etiopia. 

 

 

 

 

 
  • Believe av Annabel (lee). Klassisk jazzvokal i moderne innpakning, inspirert av Edgar Allen Poe.  
 
  • Holding Horses av Colleen. Drømmende, halvakustisk elektronika. 

 

 

 

 

 
  • Why I Chew My Sleeves av Pumice. Lo-fi pop fra New Zealand.  
 
  • Song to the Siren av Amen Dunes. Årets dristigste coverlåt (av Tim Buckleys majestetiske Song to the Siren). 

 

 

 

 

 
  • The World of Africa av Sun Ra. Et av høydepunktene fra Gilles Petersons eklektiske Sun Ra-miks. 
 
  • Nsunka Lwendo av Amanaz. Zam-rock fra Zambia. Opprinnelig fra 1975.  

 

 

 

 

 
  • Undeniable av Mild High Club. Årets beste alternativ til deg som har Ariel Pink-abstinenser. 
 
  • The Way You'd Love Her av Mac Demarco. Vindskeiv som alltid. Stadig mer sjarmerende men samtidig mindre edgy for hvert år.  

 

 

 

 

 
  • Desolate Ways av Blood Warrior. Årets mest melankolske. 
 
  • Drie av KLANKEN. Årets strammeste og kanskje beste elektronika. 

 

 

 

 

 
  • Conrad & Sohn 02 av Conrad Schnitzler. Avantgardistisk elektronika fra Tyskland (tidlig 80-tall).  
 
  • serge fenix Rendered 2 av AFX. Kraftwerk-inspirerte herligheter.  

 

 

 

 

 
  • Kikyo av Annalibera.
 
  • Run Run Rudolph av Cassie Ramone. Årets beste julesang. 

 

 

 

 

 
  • Samedi? av Badaboum. Årets franske. 
 
  • Spilleliste med de beste sangene fra 2015.
Google+