- Old Rock n Roll av Young Fathers. Psykedelisk hip hop.
|
- No One Knows av CocoRosie. Etter å ha rotet seg borti hip hop og litt av hvert er CocoRosie heldigvis tilbake i freak folk-landskapet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Hacerte Venir av Kanaku y el Tigre & Pamela Rodriguez. Indie-folk fra Lima i Peru.
|
|
|
|
|
|
|
- People in the Hills av Natural Snow Buildings. Årets mest filmatiske sang (som ikke er med i en film).
|
- Spring Has Been a Long Time Coming av Eric Chenaux. En av årets vakreste men samtidig mest vindskeive sanger. En uventet kombinasjon.
|
|
|
|
|
|
|
- diskhat ALL prepared1mixed 13 av Aphex Twin. Perfeksjonistisk elektronika som for øvrig snarest bør bli brukt i en spionfilm.
|
- Clangdashian (feat. Pidjeon) av Mike Gao og Pidjeon. Bad ass elektronika.
|
|
|
|
|
|
|
- Be Mine (Jaakko Eino Kalevi remix) av Alice Boman (remixet av Jaakko Eino Kalevi). Årets koseligste remix.
|
- The Duke of Burgundy av Cat's Eyes. Årets beste popsang fra et soundtrack.
|
|
|
|
|
|
|
- Cyfeillgarwch av Datblygu. Walisisk indie.
|
- I'm Waiting for the Man (live) av Velvet Underground. Waiting for the Man med et helt annet tempo enn originalen. Versjonen ble spilt inn i 1969 (live i San Fransisco), men utgitt i år på The Complete Matrix Tapes.
|
|
|
|
|
|
|
- Path 5 (delta), fra prosjektet Sleep, av Max Richter og Grace Davidson. Konseptalbum om søvn.
|
- Dawn is Here av Dinner. En søvnig, melankolsk, men merkelig vakker sang.
|
|
|
|
|
|
|
- Rabbit Hop av Moondog & His Honking Geese. Tittelen sier det meste.
|
- Shisen av Mariah. Fantastisk fresh og alternativ pop fra Japan (1983) som leker med urgamle musikalske tradisjoner.
|
|
|
|
|
|
|
- 101 (Clark remix) av Portico og Joe Newman. Årets beste remix.
|
- Falling Light av Zarelli & Leonard Nimoy. Retrofuturisme (med Leonard Nimoy!).
|
|
|
|
|
|
|
- Death Grips 2.0 av Death Grips. Årets mest intense og urovekkende sang. Death Grips lever opp til sitt navn.
|
- Hailu av Hailu Mergia. Fantastisk fusion av jazz, funk og folkemusikk fra Etiopia.
|
|
|
|
|
|
|
- Believe av Annabel (lee). Klassisk jazzvokal i moderne innpakning, inspirert av Edgar Allen Poe.
|
- Holding Horses av Colleen. Drømmende, halvakustisk elektronika.
|
|
|
|
|
|
|
- Why I Chew My Sleeves av Pumice. Lo-fi pop fra New Zealand.
|
- Song to the Siren av Amen Dunes. Årets dristigste coverlåt (av Tim Buckleys majestetiske Song to the Siren).
|
|
|
|
|
|
|
- The World of Africa av Sun Ra. Et av høydepunktene fra Gilles Petersons eklektiske Sun Ra-miks.
|
- Nsunka Lwendo av Amanaz. Zam-rock fra Zambia. Opprinnelig fra 1975.
|
|
|
|
|
|
|
- Undeniable av Mild High Club. Årets beste alternativ til deg som har Ariel Pink-abstinenser.
|
- The Way You'd Love Her av Mac Demarco. Vindskeiv som alltid. Stadig mer sjarmerende men samtidig mindre edgy for hvert år.
|
|
|
|
|
|
|
- Desolate Ways av Blood Warrior. Årets mest melankolske.
|
- Drie av KLANKEN. Årets strammeste og kanskje beste elektronika.
|
|
|
|
|
|
|
- Conrad & Sohn 02 av Conrad Schnitzler. Avantgardistisk elektronika fra Tyskland (tidlig 80-tall).
|
- serge fenix Rendered 2 av AFX. Kraftwerk-inspirerte herligheter.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Run Run Rudolph av Cassie Ramone. Årets beste julesang.
|
|
|
|
|
|
|
- Samedi? av Badaboum. Årets franske.
|
- Spilleliste med de beste sangene fra 2015.
|
