Bobby Charles (1972)

Denne platen har mang en gang blitt motgiften som har reddet troen min på musikk etter en overdose av hypa britiske tenåringer.

Det gynger, kompet er tungt og mektig men samtidig løst og ledig.

Det er Louisiana, det er Basement tapes, R&B, Randy Newman, Country og rock'n roll.

Swamp pop legenden Bobby Charles treffer blink med sitt første album fra 1972.

Garth, Levon, og Rick fra The Band er med. Dr. John er der, Ben Keith på dobro og steel og Amos Garrett er bare noen av de som bidrar.

Bobby Charles debuterte I 1955 med sin egen "See you later alligator", året etter gjorde Bill Haley den til en hit. Denne skjeggete cajun-karen var ikke ment for stjernestatus.

Han åpner platen med "Street people" en seig, funky småskranglete låt som minner om det beste av Randy Newman og Meters. 

"A wonderfully loose sound somewhere between the Muscle Shoals Swampers and the band Allen Toussaint had used for his great Minit productions in the '60s"- Barney Hoskyns

"I must be in a good place now" kunne være en N.R.B.Q. ballade, lekkert piano spill og flott vokal som på resten av platen. "Let yourself go" en trist sang støttet av Ben Keiths sentimentale pedal steel.

"I'm That way" er en låt lengre vest i landskapet, mye Texas og Doug Sahm feeling.
Låten "Small town talk"(Charles/Danko) er kanskje platens beste spor, enkel men genial.

Platens siste låt er "Tennessee blues" en mørkeblå vakker sak, med Garth Hudson på trekkspill som bare han kan det. Suverent!

En plate som passer godt til stemningen når du er på alligator jakt eller sitter under et tre med en iskald Dixie i neven.

Her er noen av musikerne som var med: Ben Keith, Garth Hudson, Mac Rebennack, Rick Danko, Geoff Muldaur, Amos Garrett, Bob Neuwirth, David Sanborn, Levon Helm og Richard Manuel. Litt av en gjeng

Lån på biblå