Hopp til hovedinnhold

Bli kjent med Krautrock

Sivert Høyem og Eivind Hognestad har en ting til felles; lidenskapen for krautrock. Se lyttetipsene fra Musikk- og filmbibliotekets krautrock-kjenner.

Plateaktuelle Sivert Høyem skrev i siste utgave av Aftenposten K om sine største musikalske forbilder: krautrock-kollektivet Amon Düül. På Musikk- og filmbiblioteket har vi de fleste av gruppas innspillinger. I tillegg har vi Eivind Hognestad, som deler Høyems lidenskap for den tyske 70-talls sjangeren. Her er flere krautrock-anbefalinger fra Eivind.

  Lucifer's Friend: S/T

Som navnet kanskje røper, befinner vi oss i den litt mørkere kroken av det vi kaller krautrock. Platen ble sluppet i begynnelsen av 1971, og er stappet med fartsfylt, progressiv hard rock. Det hele pangåpner med Ride in the sky, et forrykende pre-metal nummer, som jeg vil mene er av samme klasse som det Black Sabbath leverte på den tiden. Resten av platen er nok mer progressiv, men de gode hard-rock riffene dundrer jevnt til siste sang. Jevn kvalitet på sangene, med høydepunkter som In the time of Job when mammon was a yippie og tittelsporet. Selv om bandet er tysk, består det også av en forholdsvis kjent brite, John Lawton, som sluttet i bandet til fordel for Uriah Heep i 1976. Liker en tidlig hard rock som Deep Purple, er dette virkelig noe å sjekke ut.

My solid ground

My Solid Ground: S/T

Et underfundig album som strengt tatt havner i kategorien hard rock, men som også har spor av space rock. Åpningsporet er kanskje litt vel langdrygt, med en del gjentagende sekvenser, men personlig hopper jeg aldri over det når jeg snurrer mitt eget eksemplar. Resten av platen er hakket friskere, og den lettere hysteriske låten That's you burde innby til litt god gammeldags headbanging. Gruppen kommer fra området rundt Frankfurt, og ble startet av den da 14-årige Bernhard Rendel i 1968. My Solid Ground gav dessverre bare ut et album som ble sluppet i 1971, og de ble oppløst i 1974 .

Frumpy - 2

Frumpy: 2

En av de virkelig gode rosinene i bratwursten, og et av de mest poulære bandene i Tyskland tidlig på 70-tallet. 2 regnes for å være deres beste album, noe som i høy grad skyldes låtene How the gypsy was born og Take care of illusion. Det er hele 4 spor på plata, med 10 minutt som snitt. Lange spor, men etter min mening er det bare låt nr 1 som ikke helt klarer å rettferdiggjøre tidsbruken. Resten av låtene er glitrende prog anført av det som må være en av de beste kvinnelige vokalistene i fra Tyskland noensinne, Inga Rumpf. Bandets eksistens ble kortvarig (69-72), men de 4 albumene de rakk å gi ut, bør være av interesse for alle krautofile.

 

  Out Of Focus: S/T

Progjazz med snål vokal. Ja, jeg skal være enig i at vokalisten her aldri hadde fått sjansen som forsanger i kor, men måten Moran Neumüller harker opp sine gebrokne gloser på, gir bare det hele et sjarmerende og originalt særpreg. Mye gjentagelse i låtene jevnt over, men det drar aldri ut slik at det blir kjedelig. En fin kombinasjon av jazz, prog og psykedelia som her blir servert, krydret med samfunnskritiske og til dels humoristiske tekster. Gruppen var fra Hamburg og gav ut 3 plater i årene 71-72 på plateselskapet Kuckuck, som alle har blitt svært ettertraktete objekter for samlere. Gruppen ble forholdsvis populære i hjemlandet, og var til stadighet oppvarmingsband for mer kjente grupper som Nektar, Kraftwerk og Amon Düül 2.

 

Gomorrha

Gomorrha: I Turned to See Whose Voice It Was

Obskur godbit fra selskapet Brain. Et av mange band som forsvant stille uten å markere seg særlig, men fikk gitt ut 3 album fra 70-72. Platen er en god miks av hard rock og vilter blues, med fine psykedeliske og progressive tendenser. Flere spor har også et fint jam preg. Det som trekker ned, er at platen er vrien å få tak i, men forhåpentligvis blir den trykket på ny igjen snart. God fornøyelse.

Google+