Hopp til hovedinnhold

5 konge-album for King Knut

Til daglig lager King Knut instrumental hiphop, men hans lyttetips befinner seg innenfor andre sjangre.

Bak artistnavnet King Knut finner vi Knut Jonas Sellevold, født i Stavanger, men vokste opp innerst i en fjord i Ryfylke. Han er nå bosatt i London. Han har vært med i lokale band som Reverend Doctor William Grace, Marble Arch og Elektrofant, men lager nå instrumental hiphop under aliaset King Knut.

Her er 5 plater som står mye på platespilleren i stua til Knut om dagen:

 

Give Me Love: Songs Of The Brokenhearted - Baghdad, 1925-1929

Give Me Love - Songs Of The Brokenhearted - Baghdad, 1925-1929 (2008)

Samling med opptak gjort i Baghdad på 20-tallet av utsendinger fra The Gramophone Company. Som om Anthology Of American Folk Music skulle vært spilt inn i Midtøsten. Hjerteskjærende og vakkert.

 

 

Brigitte Fontaine: Comme A La Radio

Brigitte Fontaine - Comme A La Radio (1971)

Den andre platen til Fontaine er et samarbeid med Art Ensemble Of Chicago, og et langt steg videre fra den mer konvensjonelle popen på debutplaten. Frijazz, afrikanske rytmer, slangetemmerfløyter, psykedelisk folk og fransk pop gjør dette til et eklektisk mesterverk.

 

 

Bergen White: For Women Only

Bergen White - For Women Only (1969)

Dette er den eneste platen til Bergen White, og det er symfonisk softpop på sitt aller beste. Tenk Todd Rundgren møter Walker Brothers, og du har en liten pekepinn på hva du har i vente. En glemt klassiker.

 

 

Linda Perhacs: Parallelograms

Linda Perhacs: Parallelograms (1970)

En dempet og sparsommelig arrangert eksperimentell folk-plate fra 1970. Linda Perhacs synger som en engel, og materialet spenner fra psykedelisk folk i tittelsporet, til mer singer/songwriter-orienterte sanger som "If You Were My Man".

 

 

Kak: Kak-ola

Kak - Kak-ola (1969)

Kak-ola er den eneste platen til dette bandet fra San Fransisco. Det er en nær perfekt blanding av psykedelisk rock, blues og folk. Låter som "Everything's Changing" " og det mer neddempede avslutningssporet "Lemonaide Kid" gjør dette til et høydepunkt av en plate. Vokalist Gary Yoder ble forøvrig senere med i Blue Cheer, et annet band jeg anbefaler på det varmeste.

Google+