Hopp til hovedinnhold

Tegneserieskaperen Terry Moore

Terry Moore

Terry Moore er et av disse menneskene jeg har virkelig sansen for. En 65 år gammel mann bosatt i Texas. Litt utypisk for denne delstaten er hans meget liberale syn på den tilværelsen som kan være både vanskelig og komplisert for de fleste av oss. Hans omfattende humanisme underbygges av hans kristne livssyn. En antitese av et menneske en venter skal komme fra den kanten av verden, når en ser med briller sotet av fordommer.

Jeg ble kjent med hans serie Strangers in Paradise ved at hjernen min nok en gang foretok en feilkobling. Jeg hadde hørt mye skryt om David Laphams serie Stray Bullets og bestilte SiP i den tro at det var denne. Det var det da vitterlig ikke! Stray Bullets er også en glimrende serie og jeg anbefaler den på det varmeste, men det var ikke noe tegn på skuffelse hos meg etter at jeg hadde lest de to første samlingene med SiP og innså feilen. Så siden hefte nummer 10 i volume II har jeg abonnert på Moore sine serier og biblioteket har de fleste av samlingene som siden er utgitt.

10

SiP debuterte på forlaget Antarctic Press i 1993. Der kom de tre første heftene og etter erfaringene Moore gjorde seg med dette bestemte han seg for å fortsette serien på eget forlag, Abstract Studios. Her kom det tretten hefter, og så fikk Moore et tilbud om å starte opp Wildstorm-sjefen Jim Lees nye imprint Homage Comics.

Andre serier som var med på lanseringen av denne var: Bone (Jeff Smith), Astro City (Kurt Busiek/Brent Anderson) og Leave it to Chance (James Robinson/Paul Smith). Det kom ut åtte hefter, seks av dem i farger, og så var det tilbake til Abstract. Siden har alle hans serier blitt utgitt her og hvor konen, Robin Moore, er ansvarlig utgiver.

11

Strangers in Paradise er en serie med mange fasetter. Det hele starter veldig humoristisk, for så å bli en krimhistorie med storpolitiske forgreninger. For deretter å bli en av de vakreste fortellinger om kjærlighet i tegneseriehistorien.

De tre viktigste karakterene er Francine, Katina «Katchoo» og David. Hvor de to første er venninner fra High School, deler leilighet og hvor den av dem er desperat forelsket i den andre. Denne igjen er travelt opptatt med å gå fra det ene håpløse heterofile forholdet til det andre. Når den lesbiske treffer David, blir forholdet enda mer komplisert. Det er ikke von om å oppsummere alt som skjer i løpet av disse 106 heftene, men at den er verd å lese og oppleve er udiskutabelt!!

9

I 2000 kom det første heftet med Paradise, Too. Striper og vitsetegninger som Moore hadde samlet fra tidligere og også tegnet for å få en adspredning fra SiP. Litt morsomt, men ikke så veldig. Det kom i alt fjorten hefter.

8

I 2008 lanserer han serien Echo. Her har han skiftet sjanger, men fremdeles med en kvinnelig hovedperson. Denne er en ung fotograf som uforvarende kommer over et levende metall og som så fester seg til kroppen hennes og blir som en rustning eller superheltkostyme.

Dermed starter jakten på vår hovedperson, og involverte er internasjonale selskaper og nasjonalstater. Så alvorlig blir det at menneskehetens fremtid står på spill. Den største ulempen med denne serien var at den kom rett etter at Moore hadde brukt femten år på fullføre SiP og at publikum, meg medregnet, egentlig ønsket noe som skulle være helt annerledes og fremdeles helt likt. Serien ble avsluttet med hefte nummer tretti.

7

Så i august 2011 kommer første hefte av serien Rachel Rising ut. Så hva skjer hvis en er en ung kvinne som blir brutalt myrdet og lagt i en grunn grav? For så dager senere å ta en Jesus på første påskedag? Her har altså Moore byttet sjanger til horror, og det han gjør er mesterlig. Vi får også møte en ung massemorderske med mange, mange års erfaringer, og Lilith. Hun som var den første og kanskje beste Eva. Det hele blir mer og mer creepy og serien blir mer og mer glimrende. Rachel Rising ble avslutttet med hefte nummer 42.

6

SiP Kids var Moores forsøk på å gjøre karakterene i SiP til noe som skulle tilsvare Charles M Schultz`s Peanuts/Knøttene. Igjen litt vittig, men serien varte bare fire hefter.

5

Motor City kom i 2016. Her er Sam hovedpersonen, og hun driver en skraphandler beliggende i ørkenen sør-vest i USA. Hun er veteran fra Irak-krigen, hvor hun ble både fysisk skadet og torturert. Slike opplevelser skaper mentale sår som ikke leges lett. Nå skulle en tro at dette ville bli en gravalvorlig serie, men helt det motsatte er tilfelle. For å gjøre hverdagen sin enklere er hennes beste venn en snakkende gorilla. Som synes å være usynlig for alle andre. Mislykkede gangstere, aliens og utkrøpne forretningsmenn dukker også opp. Serien endte etter ti hefter.

4

Strangers in Paradise XXV er som tittelen sier Sip femogtyve år etter at vi først ble introdusert for dem tilbake i 1993.  Det åpner med et forræderi og Katchoo blir satt på saken. Her er de endelige konsekvensene enda større enn i Echo. Det kom syv hefter.

3

Så er vi fremme med Five Years. Her samler Moore sine tidligere serier og hovedpersoner. Historien er en direkte fortsettelse XXV og mulighetene for denne serien er ubeskrivelige. En kan kanskje ane at dette blir hans siste serie før han eventuelt velger å pensjonere seg.

2

Google+