Hva leter du etter?

Svartebok over norsk asylpolitikk

Rune Berglund Steen gjester Sølvberget under Global Morgen 11. september. 

Rune Berglund Steen (f. 1974) har i flere år jobbet med flyktninger i Norge, og gjennomgått et tusentalls asylsaker. I dag jobber han i Antirasistisk Senter. Møt ham i høstens første Global morgen.

Her er hele høstens program:


Sølvbergets Tina Nådland har sett nærmere på hans svartebok over norsk asylpolitikk. Her er hennes gjennomgang:

Asylsøkernes stemmer hentes opp fra dypet

Steen har forfattet svarteboken om norsk asylpolitikk etter at han i over ti år har jobbet med flyktningers skjebne i Norge. Steen har også reist ut i Europa og oppsøkt asylsøkere som måtte forlate Norge, og han gir oss derfor ny kunnskap om hva et asylavslag kan bety for det enkelte individ og dets familie. Sten viser til at asylsøkere i Norge ikke lenger kan forvente en behandling i tråd med FNs standarder hvor mennesker sendes tilbake til tortur med tvang og at asylbarna blir utsatt for en systematisk statlig diskriminering. Forfatteren hevder at vi står ovenfor en langsom humanitær katastrofe som vies lite oppmerksomhet. Herunder at dagens norske asylpolitikk representerer en voldsom brutalitet. Asylsøkernes egne stemmer hentes opp fra det mørke dypet. I boken skildres desperate menneskers flukt fra krig og forfølgelse og deres desperate forsøk på å komme seg innenfor Europas og Norges murer.

Kontroll og murer

I 2010 arbeidet det 400 000 mennesker i den europeiske grenseforvaltningen, dobbelt så mange som dem som søkte asyl. Rundt omkring på Europeiske flyplasser er det utstasjonert nordiske politibetjenter som skal forhindre asylsøkerne å komme seg til landet de ønsker å søke asyl ifra. Det betyr ingenting hvilket helvete du har flyktet fra, retten til å søke asyl gjelder først når du er komt frem til landet. De aller fleste kommer ikke frem.

Lån svarteboken på biblioteket.

Galskapens historie og ekskludering

Under min lesning av boken til Steen, så jeg også hans beretning igjennom teoriene tilden franske filosofen og idehistorikeren Michael Foucault (1966, 1984). Han hevder at modernitetens tenkning og vitenskap var preget av et ønske om å beherske og kontrollere omgivelsene og at dette bygget på en idealisme om det gode samfunn. For å beskrive disse prosesser bruker Foucault begrepene utopia og heterotopia. Utopia viser til et forestilt rom; et idealsamfunn skapt gjennom en ”ordningsprosess”, hvor prinsipper om sosial orden og fornuft leder til ekskludering og kontroll av det som ikke passer inn i de ideelle forestillinger (jf. dagens asylsøkere). Foucault peker på hvordan modernismens forkjærlighet for orden kom til uttrykk igjennom et ønske om å ta kontroll over det ambivalente, hvor identifisering, klassifisering, ekskludering og forflytting av det ikke ideelle, slik som kriminelle, gale og syke, kan stå som eksponent for de utopiske roms ordnings- og differensieringsprosess. Institusjonenes definering av de andre og det ambivalente som avvik, skaper på samme tid motsatsen, hvor det som ikke blir tillagt denne statusen og representasjonen dermed fremstår og forstås som det normale.

Utopiene

I sin kritikk av modernitetens utopiske samfunnsideal, hevder imidlertid Foucault at disse utopiene er uoppnåelige. Igjennom sin utledning av ”heterotopia” (1984) viser Foucault til at det alltid vil være rom og steder som motsetter seg homogeniseringsprosesser og sosial ordning. Heterotopia er ”place of Otherness” som kan sies å utfordre den tradisjonelle orden og det som tas for gitt, og viser til en sammenstilling av ting som ”kulturelt sett” ikke anses for å høre sammen. Heterotopia fremsettes som steder hvor forskjeller møtes og det ambivalente sidestilles i dannelsen av noe nytt og annerledes, ved at de bestående diskurser for tenkning og ordning utfordres.

Innvandringspolitikk

Samtidens innvandringspolitikk slik som Sten skildrer den i sin svartebok,( jf. bla. selve diskursen, murer, avslag asylmottak og uttransportering) kan synes å ha klare paralleller med de ekskluderende prosesser og praksiser som Foucault beskriver. Svarteboken til Rune Berglund Steen utgjør her et viktig heterotopisk rom hvor de bestående diskurser for tenkning og ordning utfordres anno 2013.

Her er en videosnutt om boken:

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙