Hopp til hovedinnhold

Med sverd og vold ble Norge bygd

Boktips Tore Skeie og Øystein Morten

Game of thrones, sier du? Den norske middelalderens blanding av vold, svik og intriger går fiksjonen en høy gang. 

Norsk historie er full av blod og action, man må bare gå tusen år tilbake for å finne det. Tore Skeie og Øystein Mortens spennende sakprosabøker bringer den norske middelalderens hovedpersoner fram i lyset på perfekt vis.

Middelalderen i nytt lys

Ikke var mine historielærere dårlige formidlere, tvert imot. Men fram til jeg leste Tore Skeies debutbok om Alv Erlingsson, var den norske middelalderen innhyllet i en tjukk tåke. Den virket død, fjern og kjedelig. Historien om Alv Erlingsson endret på det, og Skeie fulgte opp med enda en bok noen år senere. Begge bøkene kom på Spartacus forlag. Det gjorde også religionshistoriker Øystein Mortens sakprosabøker om Olav den hellige og Sigurd Jorsalfare.

Jomfruen fra Norge omslag

Vi snakker om disse fire bøkene:

Tore Skeie: Alv Erlingsson (2009): Erlingsson var en av de fremste adelige i Norge, med stor makt spesielt på Østlandet. Ble etter hvert viklet inn i maktkampene rundt kongehuset på slutten av 1200-tallet. Boken er også en skildring av Norges nedgang i dette århundret. Alv selv får en grusom død i Sverige, etter at han hadde livnært seg som pirat de siste årene.

Tore Skeie: Jomfruen fra Norge (2012): Oppfølgeren fortsetter der debutboken slapp, og tar for seg årene etter Alvs død. Norge er på høyden av sin middelaldermakt når 1200-tallet går mot slutten, men blir en taper i den konstante maktkampen. Denne boken har enda flere vendinger og hensynsløse maktpersoner enn historien om Alv, og er minst like god.

Øystein Morten: Jakten på Olav den hellige (2013): I den grad leseren har forestillinger om hovedpersonens edelhet, forsvinner det etter fire siders lesning om angrepet på Canterbury 29. september 1011, hvor Olav Haraldsson står i spissen for nedslaktingen. Morten framstiller Olav Haraldsson som en hensynsløs leder, som tar makten i Norge ved et kupp og beholder den med vold. Bokens eneste lille svakhet er avslutningen - den kunne sagt mer om prosessen som førte til at Olav ble gjort til helgen etter sin død.

Øystein Morten: Jakten på Sigurd Jorsalfare (2014): Sigurd Jorsalfare var den første europeiske kongen som fulgte pavens oppfordring om å dra på korstog for å befri Det hellige land. Øystein Morten gransker kilder og reiser samme rute som middelalderkongen. Les anmeldelsen.

Eksellente pedagoger

Jakten på Sigurd Jorsalfare

Stilmessig ligner Skeie og Morten mye på hverandre. Begge bygger på et bredt kildemateriale, og snakker lite om Snorres kongesagaer. Begge leser og forklarer maktspillet som drevne politiske kommentatorer. Begge prøver å finne hovedpersonenes motiver, uten å ty til grunnløse spekulasjoner. Begge er eksellente pedagoder, og skriver like mye om hovedpersonenes samtid som om dem selv.

Historikerne faller sjelden ned på bastante konklusjoner om sine hovedpersoner. Det bidrar til å heve troverdigheten, for man skal ha god selvtillit for å påberope seg full innsikt i tankene til folk som levde for 1000 år siden.

Den nøkterne stilen brytes opp av enkeltscener som river, som denne om vikingangrepet på Canterbury i 1011:

Inntrengerne satt fyr på halmtakene til de nærmeste husene. Menn, kvinner og barn kom løpende ut mens de skrek for livet. Krigerne hugg dem ned med skremmende effektivitet. Andre steder ble dørene stengt og de innenfor brent levende til døde.

Og verre blir det.

Et tett sammenvevd Europa

Skeie og Morten viser hvordan vold var en akseptert forlengelse av den politiske makten, hvor renkespillet var uten ende og enkeltpersoner betydde fint lite - så lenge de ikke var menn på toppen av pyramiden.

Disse bøkene viser også hvor tett Europa var bundet sammen for 1000 år siden. Handlingen svinger fra Baltikum til Middelhavet, fra Norge til Frankrike. Og samtidig var det et mer stillestående samfunn, hvor mye av tiden gikk med til venting, spekulasjoner og planlegging.

Det er bare å glede seg til fortsettelsen.

Oppdatert 2018: Tore Skeie ga høsten 2018 ut sin etterlengtede bok om Olav Haraldsson, i dag mer kjent som Olav den hellige. Den selvsagt også fantastisk - lån boka på Sølvberget.

Flere norske middelalderkonger:

LivDødKjent for
Olav Tryggvason (968-1000). Oppvokst i Russland, omreisende tilværelse før han ble norsk konge.Falt i slaget ved Svolder, som forskerne fortsatt strever med å plassere geografisk.Det veldige krigsskipet Ormen Lange. Prøvde å kristne landet, med blandet hell. Står på sokkel midt i Trondheim sentrum. Regnes som grunnlegger av Trondheim.
Olav den Hellige (995-1030). Oppvokst på Ringerike, seilte i viking som ungdom og var i flere år leiesoldat på kontinentet.Falt i slaget på Stiklestad, hvor Olavs styrker møtte en stor bondehær.Ble til Olav den Hellige etter sin død, og Nidarosdomen er bygd på stedet hvor Olavs lik ble gravd ned etter slaget i 1030. Halvbror til Harald Hardråde, som senere ble konge.

Magnus den gode

Magnus den gode (1024-1047). Sønn av Olav den hellige, og ble hentet til Norge fra Russland for å bli konge.Døde 23 år gammel under en flåteekspedisjon til Danmark, enten av sykdom eller fordi han falt i vannet fra et skip.Ble konge i Danmark og Norge, og var på spranget til å et angrep mot England da han brått døde. Nevø til Harald Hardråde, som etterfulgte ham som konge.

Harald Hardråde

Harald Hardråde (1015-66). Bror til Olav den Hellige. Deltok i slaget ved Stiklestad, flyktet deretter utenlands.Falt i slaget ved Stamford Bridge i England.Prøvde å invadere England i 1066. Sentral i oppbyggingen av Oslo som by. Var i flere år leiesoldat for den bysantinske keiseren før han dro til Norge for å bli konge.

olavkyrre100

Olav Kyrre (1050-1093). Sønn av Harald Hardråde, som invaderte England i 1066 - hvor Hardråde døde.Døde av sykdom.Var med til England og invasjonsforsøket i 1066, men deltok ikke i selve kamphandlingene. Fikk tilnavnet Kyrre (den fredelige) fordi Norge ikke førte kriger under hans styre. Sterkt religiøs, og trolig den første lesekyndige norske kongen.

Magnus Berrføtt

Magnus Berrføtt (1073-1103). Sønn av Olav Kyrre, med betydelig mer krigerske instinkter.Falt i kamp i Ulster, Irland. Siste norske konge som døde i strid utenlands.Regnes ofte som den siste vikingkongen, og hadde imperialistiske ambisjoner både vestover (de britiske øyene og Irland) og i Sverige. Fortsatte samtidig moderniseringen av Norge.
Sigurd Jorsalfare (1090-1130). Sønn av kong Magnus Berrføtt.Døde av sykdom.Fikk tilnavnet Jorsalfare fordi han dro på korstog/pilegrimsferd til Jerusalem, hvor han også var innom Portugal og Istanbul. Opprettet Stavanger bispedømme. Etter kongens plutselige død i 1130 brøt det ut en langvarig borgerkrig i Norge.

Øystein Morten

Øystein Morten

Religionshistoriker (f. 1973) utdannet ved Universitetet i Oslo.
Han har tidligere vært distriktskonservator i Vest-Telemark. Øystein Morten har skrevet bøker om stavkirken i Eidsborg, Olav den hellige og Magnus den gode.

Google+