Hopp til hovedinnhold

Lesetips fra litteraturgruppen

Lotti og Hanne diskuterer litteratur på Sølvberget

Et eksklusivt innblikk i hvilke meninger og innspill som kommer frem på Sølvbergets litteraturgrupper.

På Sølvberget har vi flere litteraturgrupper, som møtes jevnlig og diskuterer bøker de har lest. Her får du et eksklusivt innblikk i hvilke meninger og innspill som kommer frem i disse gruppene. Kanskje du finner noen bøker du kunne tenkt deg å lese?

Her har Astrid kommet med sine tanker om det hun leser til litteraturgruppen fra 2019

 

Minette Walters : Endetid 

Denne forfatterinnen har skrevet mange kriminalromaer og jeg har lest flere av dem.  Den mest kjente er trolig " Olive tok en øks " fra 1995

Detter er ikke en kriminalroman i vanlig forstand - men den har elementer av " hemmelighold " som  en slik roman ville ha !

Detete er en fortelling om " bøndenes kår i høyere middelalder " nærmere bestemt 1348 - det året Svarteduen kom til Europa.  Til Sør England i dette tilfelle.  Historien utspiller seg rundt et gods i Dorsetshire - gitt navnet Develish !  Husfruen her er ikke som andre husfruer på den tiden.  Hun har sans for renhold - skikkelig behandling av sine bønder - og vet også hvordan hun skal håndtere sin brutale ig lidderlige ektemann !  De har et barn - en nokså ufyselig ( men vakker ) datter som nok mer tar etter sin far enn sin mor ! 

Ektemannen reiser til et nabogods for å forhandle om ekteskap for sin datter.  Det har imidlertid Pesten nådd og Sir Richard og hans følge blir alle smittet og flere dør før de nærmer seg eget område !  Kirken preker at Pesten er guds straffedom over folks synder - men like og ulike dør uansett hvordan de har levet sine liv.  Mange prester gir hjelp til de syke med det resultat at også de blir rammet av denne pesten !

Husfruen har imidlertid tydd til andre midler enn bønn etc  Hun har samlet alle landarbeiderne inne i sin borg og stengt alle porter.  Selv ikke hennes pestbefengte ektemann slipper inn !  Strengt renhold blir holdt og det viser seg da at ingen inne i Borgen blir angrepet av Pesten !  De har mat og vann nok til å greie seg i lang tid fremover.  Ingen vet hvor lenge de må holde seg der og det blir påkrevet med å skaffe mer forsyninger.

På grunn av intriger - hovedsakelig  utført av husets datter - drar noen gutter anført av en ung leilending av eksepsjonell karakter - bort fra borgen.  Delvis for å utforske hvor mange som ennå lever rundt om - og for å skaffe mat!  Deres opplevelser er en vesentlig del av boken - og husfruens " dagbok " gir oss informasjon om hva som finner sted sett med hennes øyne!

Hva som skjer ellers i landet får vi ikke vite noe om.  Pesten tok utrolig mange liv og livet for alle ble nok anderledes etterpå.  I England som i vårt land.

Forholdet mellom menneskene i Borgen går stort sett greit - men spenninger er det selvsagt. 

En utrolig historie - og det må legges til at katter ble sett på som djevelens avkom og fantes omtrent ikke !  Vi mener vel at lopper fra rotter var medvirkende til å spre denne pesten og derfor var rotteplagen stor på den tiden.  Urenslighet var vel også skyld i dette - noe denne boken legger stor vekt på !

En spennende og lettlest roman !

Endetid

 

Lars Saabye Christensen: Byens spor 2 - Maj: 

Forfatteren gjenskaper miljøet, stemningen, hverdagen i Oslo i årene 1956-1957. Trangbodde leiligheter i bygårder med strenge ordensregler. Naboer holder øye med hverandre. Også med Maj: nå alene med barna. Jesper i tenårene og lillesøster Stine i barneskolen. Maj er blitt tilbudt sekretærjobben i Reklamebyrået, der faren innehadde en stilling. På en tid da dobbeltrollen som mor/husmor og yrkeskvinne ennå er under sterk diskusjon. Hun fortsetter som samvittighetsfull kasserer i Fagerborg avdeling av Norges Røde Kors, ledet av fruen til strøkets familielege. Maj får erfare at avdelingen, ved siden av dens viktige frivillige innsats, også fungerer som sladdersentral da hun innlater seg på et forhold med den noe lettlivede, italienske hyggepianisten Zanetti. Maj blir ydmyket, refset og utestengt av lederen.

Jesper opplever tenåringens første og ulykkelige kjærlighet, blir dratt inn i kinkige situasjoner av kameraten, villstyringen Jostein, nå slakterlærling. Vil han miste motet når han får beskjeden at hans anerkjente talent likevel ikke er godt nok for å nå helt opp? Søsteren Stine kommer oss nærmere i Bind II. Tidlig påtar hun seg stort ansvar hjemme og virker på broren som et stabiliserende element. Maj strever iherdig med å innfri alle forventningene som stilles til en yrkesaktiv alenemor. Hun vet at kritiske øyner følger med bak alle ruter, når hun forter seg forbi på veien hjem.  

Etter første binds suksess stiller leseren med store forventninger til fortsettelsen - og de blir innfridd. Hvordan vil det nå gå videre med familien Kristoffersen, bekjentskapskretsen? Boken er vanskelig å legge fra seg, forlate strøket, miljøet byen som forfatteren gjenskaper så levende og nær, ofte gjennom dialoger, ordspill og uttrykk. Romanen fortjener så vel de seksere og femmere den er blitt belønnet med. For senere generasjoner blir den et tidsdokument av hverdagslivet i Oslo i etterkrigsårene. 

Byens spor

 

Menn i min situasjon av Per Petterson

Ti år er gått siden Per Pettersons siste bok Jeg forbanner tidens elv. Nå er hovedpersonen, jeg-fortelleren Arvid Jansen, skilt. Han og kona flyttet fra hverandre for et år siden. De tre døtrene bor sammen med moren og har liten kontakt med faren. Det vil si det er moren Turid, som etter en tid har bestemt at de ikke skal besøke faren mer. Arvid Jansen er forfatter, men vi hører svært lite om at han skriver. Lesere som er kjent i Oslo, kan følge ham på endeløse kjøreturer i Mazdaen, og på hans mange besøk på barer og røykfylte utesteder i hovedstaden. Sånn sett er boka en Oslo-roman, men den er mer enn det.

Dette er et portrett av en nyskilt mann som prøver å mestre sin nye tilværelse, som ikke riktig vet hva han vil, og som søker både ensomhet og andres selskap. Minner om foreldre og to brødre som gikk ned med Scandinavian Star dukker stadig opp. Han oppsøker det som har vært, ser for seg faren på vei til jobb og moren som alltid leste bøker. Han legger ingen planer, tenker ikke på fremtiden, men lever fra dag til dag, en meget ustrukturert tilværelse.

Han kler seg i los-jakke, røyker Blue Master og kjører rundt i sin gamle Mazda. Han har søvnproblemer, og det hender ofte at han overnatter i bilen hvor han sover bedre enn i sengen i leiligheten. Og så er han stadig på damejakt, treffer tilfeldige kvinner på utesteder og blir gjerne med dem hjem for en natt, men flykter fra ethvert forhold fordi han ikke vil binde seg til noen.

Romanen rammes inn av to hendelser. I første kapittel er det gått et år siden Turid forlot ham. Han får en uventet telefon fra henne, der hun gråtende ber ham om å hente henne, men det er bare det at hun ikke vet hvor hun er. Han greier å oppspore henne til slutt, kjører henne tilbake til leiligheten, men forlater henne brått etter at hun har tryglet ham om å bli. Det vil han ikke. Leseren får ikke vite hva som har skjedd med henne. Var det et plutselig illebefinnende? Neste hendelse er i siste kapittel og omhandler den ene datteren.

Per Petterson blir aldri kjedelig. Det er fres og fart over språket. Leseren blir drevet nedover sidene, ofte er det lange passasjer med mange kommaer, vekslinger mellom nåtid og tilbakeblikk, tanker og minner. Vi mister ikke sammenhengen, men fortsetter raskt til siste slutt.

 

Menn i min situasjon av Per Petterson

 

 

Her er bøkene som Hanne har lest vinteren 2019:

Tobakkshandleren av Robert Seethaler

Forfatter, Robert Seethaler, er fra Østerriket og født 1966. Han er skuespiller og har arbeidet ved teateret. Seethaler har også skrevet boken Et helt liv.

Denne lille boken forteller, på en enkel og stillferdig måte, om mennesker og deres skjebner i en vanskelig og vond tid i Wien. Året er 1937 og den unge 17 år gamle Franz drar til Wien for å arbeide hos en tobakkshandler.  En liten beskjeden forretning med en liten men fast kundekrets. Innehaveren er en venn av moren til Franz.  Den gamle mannen og den unge gutten kommer godt overens, men de står overfor en meget vanskelig periode i deres liv.

En av de faste kundene er Sigmund Freud, den unge gutten og Freud blir etterhvert venner. Når Franz forelsker seg søker han råd hos Freud. Kjærligheten blir svært vanskelig for Franz, piken han elsker er ikke helt det han tror. 

Nazismen overtar styre og stell i Østerrike/Wien i 1938, uten " sverdslag", og vi vet hvordan det artet seg i årene som kommer.  Freud flykter, som så mange jøder, men gutten og den gamle innehaveren av Tobakksbutikken har ingen steder å dra.  Den gamle mannen har sin stille protest mot det nye regime og en dag forsvinner han. Franz holder butikken i gang, men kundekretsen minker raskt da de hører at innehaveren er arrestert.

Franz prøver å finne ut hva som har skjedd med den gamle mannen, men blir brutalt avvist. Han begynner å skrive ned sine drømmer og etter en stund limer han dem opp utenpå vinduet i butikken. Det vekker oppsikt og selv om de i utgangspunktet ikke er særlig provoserende så er de i seg selv en stille protest mot styret i landet. 

Piken han er glad i forsvinner for ham sammen med en ung SS-soldat. Hun er vel en overlever, for 12. mars 1945 er hun i live utenfor den lille butikken.  Hun tar med seg restene av det siste oppslaget Franz limte opp, 7. juni 1938.  Samme datoen han ble hentet.

En vemodig bok om vanlige mennesker.

 

Tobakkshandleren av Robert Seethaler

 

 

Kvinnen i vinduet av A. J. Finn

Kriminalroman av et spesielt slag. En kvinne, Anna Fox, er barnepsykolog og bor i sitt eget hus et sted i Harlem. Hun har ikke vært utenfor døren i over et år. Vi får til å begynne med ikke hvite hvorfor hun holder seg innendørs. Hun får jevnlig besøk av en fysioterapeut og en psykolog og selv rettleder hun endel pasienter som har samme problem som henne selv.

Hun får dagene til å gå med å observere omgivelser gjennom vinduet. Ellers er det piller, vin og gamle noir-filmer som fyller dagene hennes.  Noen telefoner får hun fra sin fra-separerte mann som bor et annet sted med deres felles datter. Slik får vi historien presentert. Familien i huset rett overfor hennes er nylig innflyttet og består av mann, kone og en tenåringssønn. 

En dag ser hun en kvinne bli drept i et huset tvers overfor der hun bor, bare en liten park skiller dem.  Hun overvinner sin skrekk og stormer ut av huset for å varsle. Hun faller om og når hun blir bevisst igjen viser det seg at kvinnen i huset lever i beste velgående, hun ble ikke drept. Det er ingen som riktig tror på Annas observasjon. Hun har imidlertid hatt besøk av den kvinnen hun mener er hustruen i den nyinnflyttede familien og har vanskelig for å godta at hun lever og beviselig er den de sier at hun er.

Dette er intrigen i historien. Langsomt innvies vi i det som har hendt tidligere i Annas liv. Da en politimann ser ut til å feste lit til hennes forvirrede forklaring, ja så løses det hele opp og vi får all nødvendig forklaring.

Jeg syns boken er noe langdryg og ikke helt lett å komme gjennom. Men les selv og bedøm.

 

Kvinnen i Vinduet av A. J. Finn

 

En Odyssé av Danel Medelsohn  

Mendelsohn er professor i Antikkens kulturer ved Bard College i USA. Han behersker gresk og selvsagt latin og har selv oversatt "gjendiktet" versene fra den originale Odysseen.

Utgangspunktet i boken er et seminar han skal holde for en del studenter om emnet Odysseen.  Hans aldrende far ønsker også å være med på dette kurset og får anledning til å delta. Slik blir denne boken etterhvert en fortelling om forholdet mellom fedre og sønner.  Daniel og hans far, Jay, og Odyssevs og hans sønn, Telemakhos. 

Mannen som har slåss 10 år ved Troya, for så å bruke nye10 år på sin hjemreise. Hans sønn hjemme i Ithaka lengter etter å vite om faren er i live, og om å finne ham. Han var ganske liten da faren drog for å sloss og er ennå for ung og uerfaren til å ordne opp for moren, med alle hennes beilere som har inntatt slottet. Odyssevs gamle far er fremdeles i live, men er ikke til hjelp under disse vanskelighetene.

Historien om Odyssevs-hjemreise er tråden i seminaret og samtalene der, selv om det er forholdet mellom Daniel og Jay som forfatteren vil ha belyst. Farens innspill under seminaret undrer Daniel noe og får ham til å tenke tilbake på det livet de har hatt sammen.

Daniel tar med seg sin far på en reise til Hellas, i Odyssevs-fotspor, kan man vel si.  De to kommer hverandre nærmere enn de noen gang har vært, og da faren får slag og dør etter noen tid, så er reisen sluttet, slik det også gjør i Homers dikt. Odyssevs kommer hjem, tar en blodig hevn over beilerne som har snyltet på han hushold, fornærmet hans kone og plaget sønnen. Han gir seg til kjenne for sin aldrene far og de forenes.

Med Homers dikt som bakgrunn tar forfatteren tak i farens bakgrunn, barndom og ungdom. Han snakker med gamle venner av faren, og vi får glimt av en annen side av ham. En dypere innsikt i forholdet mellom foreldrene får han også, likt det bildet vi får av Penelopes trofasthet under Odyssevs lange fravær.  

Analysen av karakteren Odyssevs, hans fortellinger om heltedåder og uhell, skal jeg ikke ta for meg her. Daniels far mener bestemt at Odyssevs er langt fra noen helt, heller en skryte, og skrønemaker. Far og sønn står derfor noe langt fra hverandre i synet på Helten.

En Odyssee

 

 

Her er bøkene som Lotti har lest vinteren 2019:

Skogens historie, og den besværlige trangen til å spore ulv av Reidar Müller

Når en geolog og en biolog slår seg sammen og utforsker skogen, så utveksles det mye interessant kunnskap. Historien om trær opp gjennom tidsalderne, evolusjon av planter, fotosyntesen, skogens beboere. Dyresporsøk i snøen, lyder om natten, trærnes «husholdning» når det gjelder fordeling og bevaring av fuktighet og næring gjennom årstiden. Forfatteren er også bort i saga, myter og legender, folkemedisin. En rød tråd gjennom boken er den opphetete diskurs om ulvebestanden mellom miljøvernerne og bønder. Bestanden har igjen har tatt seg opp i hele Europa, har igjen blitt en av skogens store rovdyr. Ifølge sagaer, historier og eventyr har dette dyret med sine mange navn (bl.a. Fenris, Varg, gråbein) til alle tider hatt et frynset rykte. Forfatteren tar ikke parti i striden, understreker at han «forstår begge sider». Han er fascinert av dyret som er sky og vanskelig å oppdage. Ulven vandrer, kan tilbakelegge distanser på nesten 100 km i løpet av en dag.

I sitt usentimentale språk, føler jeg at boken henvender seg mer til mannlige lesere. Den er vel forsynt med henvisninger til kilder for den som ønsker å fordype seg i dette emnet. Ikke minst fordi skogen, våre skogsområder, ikke bare regnskogen, som det skrives så mye om – er av langt større betydning for vårt klima enn vi har antatt og bør forvaltes og pleies med respekt. Det er tankevekker og meget aktuell.

Skogens historie og den besværlige trangen til å spore ulv

 

 

 

Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt av Helle Aarnes

Helle Aarnes har gjennom flere år lagt ned et betydelig arbeid i de utskjelte Tyskerjentene og deres skjebner under og etter krigen, i det følelsesladde landssviker-oppgjøret. Skammen, landsforvisningen, tap av statsborgerskap satte sitt preg og har også fått konsekvensen for de såkalte tyskerbarna. Det som ble skrevet om emnet av datidens medisinske spesialister, myndighetspersoner for å rettferdiggjøre den skammelige behandlingen, er for leseren i dag uforståelig. (Det var kontakten med en såkalt «tyskerunge» i mine yrkesaktive år som fikk meg interessert i problemet). Utvilsomt var det også her og spesielt i Nord-Norge, hvor antallet utstasjonerte, tyske soldater kunne være mer enn dobbelt så stor som befolkningen, både naive og beregnende unge jenter. Helle Aarnes presenterer fem case-historier som hun har fulgt opp inn i etterkrigsårene. Det er en rystende bok om en nesten fortiet skamplett i landets historie, samtidig som den reiser flere aktuelle spørsmål om kvinners stilling og behandling i urolige tider:

Hvem «eier» kvinner? Samfunnet, eller i mindre forhold landsbyen/lokalsamfunnet, som tillater at kvinner straffes med hodebarbering og offentlig «gapestokk» for at de forelsker seg i en fremmed mann?  Mens nasjonen samtidig, tillater at landets soldater stasjonert utenriks i krigstider inngår ekteskap med fremmede kvinner? Hvorfor tok det så lang tid inntil såkalte «tyskerunger» som valgte å flytte tilbake til Norge fikk erstatning for uretten begått mot dem? Og hvordan er situasjonen egentlig i dag?

 

Tyskerjentene historiene vi aldri ble fortalt

 

Farvel Columbus av Philip Roth

Roths debutbok, en kort roman om en sommerforelskelse i New Jersey. Hun er en bortskjemt datter av en nyrik jødisk fabrikant, hjemme fra Ratcliffe college. Han er en beskjeden jødisk bibliotekassistent med arbeiderbakgrunn. Selvsagt går det som det må, fyrverkeriet «fizzles out» når den unge damen reiser tilbake til sin college-verden.

Romanen er lettlest, frisk, ironisk, skrevet med snert og kan godt leses som en studie av sosiale hierarkier og klasser i byen Newark New Jersey på 1950-tallet. De jødiske innvandrerne dominerer. Alle arbeider hardt og noen har også albuer og flaks og kan flytte til de velstående forstedene i høyden. Fra sine store villaer kan de se ned på dem som fremdeles kaver ned i arbeiderstrøkene. Og disse føler seg allerede utrygge for de mange afro-afrikanske innflyttere og deres kultur som overtar gate etter gate.  

Den stupforelskede unge bibliotekassistent blir overveldet av livet i villaen, der han blir først kritisk beglodd og så «tolerert» som sommerflørt for en egenrådig datter i par uker. Helt vel føler han seg aldri.   

 

Farvel Columbus av Philip Roth

 

Drømmelinsene av Stig Beite Løken

Stavanger i begynnelsen 2040 årene. Vi kjenner igjen gatenavnene, krysser torget og går forbi signalbygg, som minnesmerker over vår tids eiendomsutviklere og investorer. Forfatteren er godt kjent med arkitektur, demografi og omdømme av de enkelte bydeler. Han retter noen velfortjente spart i retning av de ansvarlige for utbyggingsprosjekter som harmonerer dårlig med deres omgivelser. Denne fremtids-romanen er en tankevekker, med en god porsjon ironi mellom alvoret.  Underholdnings- og informasjonsindustrien, roboter, AR og VR-teknologien, har satt sine spor i menneskenes væremåte og samliv. Også robotverden har sine barndomssykdommer.

Fortelleren, en eiendomsmegler har fått tilbud om å delta i et pilotprosjekt: virtuelle visninger av salgsobjektene ved hjelp av såkalte «drømmelinser». Etter en nokså smertefull tilvenningsperiode åpnes det for uante muligheter. Drømmer kan kjøpes for å flykte fra et kjedelig dagligliv. Her går det an å velge årstider, omgivelser, kulturer, personer som skal være med i drømmen eller kople seg inn på andres drømmer.

Det gjelder altså å forlenge de naturlige søvnperioder og det foregår en livlig handel med såkalte dvalepiller og søvnutvidere blant deltakerne.

Mennesket fra 2040 er ensom. Med unntak av absolutt nødvendige samtaler i dagliglivet på jobben, resepsjonist-roboten ikke klarer, foregår all kontakt mellom mennesker virtuell. Den som drømmer er og forblir alene også i et kjærlighetsforhold som oppleves med alle sanser. Dette er ikke Brave New World eller 1984, men en verden i grepet av drømmeindustrien, en flukt fra virkeligheten – men under konstant overvåkning.

Monotonien i hverdagen understrekes når leseren får følge med jeg-fortelleren i hans moderne loftsleilighet i Niels Juels gate, når han tilbereder Fjordland-middager og fresher opp rundstykker, holdes underrettet om jevnlige toalettbesøk.

Det å følge forfatteren både i realistiske forberedelser for salget av den sentrale eiendommen, på besøk i barndomshjemmet, og når han så bikker over i den virtuelle verden, er ikke alltid like enkelt. Det kan til tider virke forvirrende på leseren.

Hva gjør denne teknologien med oss, når roboter overtar for menneskelig kontakt?  I går kveld la jeg merke til en TV reklame som flimret et øyeblikk på skjermen. «Strøm deg bort», var rådet.  – Stig Beite Løken er utvilsomt inne på noe her.   

 

Drømmelinsene av Stig Beite Løken

 

Sommerboken av Tove Jansson

En vakker skildring av det nære forholdet mellom en 85 år gammel farmor og det vitelystne og til tider ustyrlige barnebarnet med sine «hvorfor? Hvordan? Fortell videre!» Handlingen er lagt til en liten øy i skjærgården, hvor de to er underveis både om dagen og i månelyset, over små grønne koller, svaberg, myrlendt terreng. Farmor med stav, nesten på enden av sin sti, den lille piken på oppdagelsesferd inn i verden. I bakgrunnen finnes det også en pappa som skriver og helst ikke vil forstyrres.

Farmoren spikrer barkebåter på trammen til sin enkle bolig, tett på naturen ved sjøkanten og værforhold som stadig skifter. Sammen tar de seg av et enkelt stell i det gamle huset og tilbringer mye tid ute for å studere planter og dyrelivet. Farmor er klok, har tid og tålmodighet, men heller fåmælt. Samtalen dem i mellom viker ikke unna de helt grunnleggende spørsmål om liv, aldring, død – naturens gang. Her er det ingen tomme fraser, men fortrolighet og forståelse, også når det blir vel mye mas eller et plutselig utbrudd av trass.

Over hele boken er det en stillhet som gjør leseren godt. Tove Janssons sommerbok ble utgitt alt i 1972 – før alt elektronisk støy og medienes krisemaksimering ble en del av dagliglivet. Hva ville hun skrevet nå?

 

Sommerboken av Tove Jansson

Her er noen bøker som Hanne har lest sommeren 2018:

Hennes største frykt av Peter Swanson

I denne boken flykter en ung kvinne fra London til Boston. Hun er traumatisert og er ikke i stand til å arbeide etter en grusom opplevelse med sin eksmann. Hun bytter bolig med en amerikansk slektning, men redselen følger dessverre med. Hun opplever frykten på nytt - redselen for å bli forfulgt. Dette rammer også den amerikanske slektningen som nå er i London, hun har også opplevelser fra tidligere. Dette er en bok om redsel, angst og om en persons vanvidd.

Hennes største frykt av Peter Swanson

 

Hjem av Harlan Coben

Ti år etter at to seks år gamle gutter forsvant i USA, mener vår helt Myron Bolitar at en at guttene har blitt gjenkjent i London. Jakten gjenopptas etter de nå 16 år gamle guttene.
Denne boken er den del av en serie om Myron Bolitar og endel personer som omgir ham. Jeg har ikke lest andre bøker av denne forfatteren, og det tok meg noe tid å finne ut av persongalleriet. Boken er noe voldelig, men slutten var overraskende!

 

Hjem av Haelan Coben

 

Pan av Knut Hamsun

Sirilund eller Kjerringøy, er deler av min barndom i Nordland. Jeg tror dette er den boken av Hamsund jeg har lest flest ganger. Den bringer minnene fra barndommen tilbake.

Mystikken i skogen, om enn ikke så tett og mørk som på Østlandet, er der og kaller på den vandrende, lengtende Løytnant Glahn.  Kjærligheten er et mysterium for ham, og kvinner er like vanskelige å forstå. Løytnanten trekker mot stillheten og ensomheten i skog og fjell. Han er betatt av væreierens datter, 17 år gamle Edvarda. Hun trekker ham til seg den ene dagen for så å støte ham bort og fornærme ham, den neste. Han reiser og vi får vite at han noen år sener blir, vådeskutt, i et fremmed land. 

Er han Pan, eller er det skogens mystikk som er denne figuren?  Jeg vet ikke, men når det gjelder beskrivelse av kjærligheten er nok Hamsuns egne ord, i Victoria, riktig å ta med også her. «Kjærligheten blev verden ophav og verdens hersker, men alle dens veier er fulde av blomster og blod - blomster og blod»  

Pan av Knut Hamsun

 

 

Her får du et innblikk i hvordan Hanne opplever bøker som hun snakket om på litteraturgruppen.

Dynatstiet Romanov av Simon Serbag Montefiore

Her får dere kun et kort inntrykk av denne mursteinen av en bok. Den starter med en 16 år gammel gutt i 1613, og avsluttes med en 13 år gammel gutt som sammen med sine foreldre og søstre blir myrdet i 1918.  20 monarker har i denne tiden styrt dette veldige riket Russland.  Som i starten var et temmelig lite kongedømme rundt Moskva, og endte med et rike som dekket 1/6 av verden!

Det var meget forskjellige personer som hersket etter hvert, både menn og kvinner. Vi husker vel kanskje best Peter Den Store (1682 - 1725) og Katarina Den Store (1762 – 1706).  Hun var den som samlet store mengder kunst, som vi i dag kan se i Eremitsjen, i St. Petersburg. Peter Den Store brakte Russland ut av en gammeldags isolasjon og prøvde å innføre et vestlig levesett.

Til slutt revolusjonen i 1918, som gjorde slutt på eneveldet til denne slekten. Det lever fremdeles Romanover rundt om i USA, og verden for øvrig, men de kommer nok aldri til å ha noen innflytelse på det russiske styre. De har fått komme tilbake til Russland på besøk, men jeg tror ikke noen av dem bor der.

Det er en innviklet og særdeles blodig historie som fortelles her. Du bær ha god tid og for all del en stor interesse for historie, om du skal gi deg i kast med denne boken.  

Det har tatt meg lang tid å komme gjennom den!  Det ble iblant, vel mye å lese om grusomhetene mot motstandere, som søsken, sønner eller brødre, og ikke minst rådgivere som faller i unåde. I tillegg til det som i alle år ble gjort mot de mer alminnelige undersåttene, helt til i slutten av regimet.

Dynastiet Romanov

 

Finland 1918 av Morten Jentoft

I kjølvannet av den Russiske revolusjon - og mot slutten av 1. verdenskrig løsrev Finland seg fra Russisk overherredømme.  Landet hadde vært under Sverige i mange hundre år, men da svenskene tapte mot russerne i 1808-1809 ble Finland et Storfyrstedømme under russisk styre.  I løpet av 1800 tallet ble finsk identitet sterkere og da revolusjonen i Russland gjorde russisk styresett svekket erklærte landet seg selvstendig og løsrevet fra Russland.  De hadde et demokratisk valgt senat og stemmerett for både menn og kvinner.

Dette er bakgrunnen for boken Jentoft har skrevet. Da borgerkrigen brøt ut i januar 1918 vakte det stor oppmerksomhet, særlig hos de nordiskelandene.  Sosialistbevegelsen hadde også vokst frem i andre land, og man ble engstelige for at et lignende opprør kunne skje, blant annet i Norge. 

Det er imidlertid humanitær hjelp som er utgangspunktet for Jentofts bok.  Ingen av de nordiskelandene vil involvere seg i selve kampene, men det skulle gis hjelp bak linjene. To ambulanser ble etterhvert utrustet, en fra Røde Kors og en fra Norske Kvinners sanitetsforening. En lege fikk ansvar for hver sin ambulanse og det ble ansatt sykepleiere. Et av kravene var at de måtte være ugifte kvinner. Pussig nok var begge de ansvarshavende legene utdannet som gynekologer, kanskje ikke det som var mest nødvendig i kampene. Det var selvsagt flere leger med, de fleste av dem var unge nyutdannede medisinere. Han som var leder for Røde Kors ambulansen var en god fotograf og mange av bildene hans dokumenterer hva de så og opplevde under sitt arbeid i Finland. Han het Natvig og kom fra Stavanger.

Boken er noe uryddig syns jeg, vi følger ambulansene fra de forlater Kristiania, via Sverige helt opp til Happaranda og den finske grensen der. Tornio er på finsk side. Legene får pistoler til eget forsvar, og alle blir utstyrt med tykke frakker av lammeskinn mot kulden. De hvite holder mesteparten av nord Finland mens kampene foregår mest i sør og i det Karelske området rundt Viborg. Harde kamper er det også om Tammerfors. Dette er stedsnavn jeg kjenner, men mange av de stedene dit ambulansene blir sendt er vanskelig å holde rede på. Dessuten varierer forfatteren stadig mellom de to ambulansene så jeg er ikke alltid helt sikker på hvilket team som er hvor.

Men det er egentlig ikke så viktig, det som gjør mest inntrykk er hva som skjer rundt dem, rundt nordmennene.  De er i utgangspunktet lagt på minne at de skal hjelpe begge sider, røde og hvite sårede, men slik blir ikke virkeligheten for dem.  De ser hvordan røde sårede rett og slett blir skutt, til og med i sykesengen og det er lite de kan gjøre. 

Det er mange russiske soldater i Finland fremdeles, og de er ikke helt sikre på hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Ledelsen i Russland er kaotisk og for alle sider er kommunikasjonen meget vanskelig, også for de norske hjelperne. En frontfigur er Mannerheim, utdannet offiser fra Russland, har arbeidet i den russiske hær i mange år. Han snakker ikke finsk men svensk, tysk og russisk.  Han blir leder for de Hvite, og vi vet jo at ham blir en meget betydelig mann i finsk historie.

Helsepersonellet får forskjellige steder å drive sitt hjelpearbeid på.  Det er mange sårede og det er vanskelig å hjelpe. Vannmangel, språkvansker, transport er bare noe de har å slite med. Det er vond lesning. Borgerkrig er fælt, bror mot bror, fedre mot sønner osv.  De Røde var ofte fattige bønder, som vel ikke helt visste hva det dreide seg om og de var dårlig ledet, om ledet i det hele tatt, Resultatet ble vold og atter vold, på begge sider.

Sannheten er det første som dør sies det, og her er det nok riktig. Reportere er ikke alltid til å stole på, det var avhengig av hvor de var. Harald Grieg, bror til Nordahl Grieg, hadde kommet seg med som hjelp for ambulansene og sendte artikler hjem. Korrekte var de nok sammenlignet med mye annet. Militært fikk finnene ikke hjelp fra sine naboland, 300 mann fra Sverige dannet et frivillig kompani. Noen fra Norge var sikkert med også, men det vites ikke hvor mange. Det landet som sendte militær støtte var Tyskland, som i 1939/40.  Det var nok medvirkende til at borgerkrigen tok slutt. Finnene med Mannerheim, som ledet ble redd for igjen å miste sin selvstendighet. Dessuten gikk jo Tyskland mot tap i den store krigen.

I mai 1918 var det slutt, men noen sår finnes nok enda rundt om i finske hjem. Jeg vil tro dette er lite kjent historie i Norge, men det er godt å få repetert.

Sverige og Danmark sendte også ambulanser til denne krigen.

 

Finnland 1918

 

Rigels øyne av Roy Jacobsen

Dette er den tredje boken om Ingrid fra den karrige øya Barrøy, på Helgelandskysten. Året er 1946 og krigen er over. Ingrid har født et barn, som er resultatet av et kortvarig kjærlighetsforhold mellom henne og russeren hun berget. Hun pleiet ham tilbake til livet, og som det heter «søt musikk» oppsto dem imellom.

Nå drar Ingrid av sted for å følge hans fluktrute – og om mulig finne ham. Eller i alle fall få vite om han har klart seg, og kommet seg i trygghet over til Sverige – slik planen var. Hun binder datteren Kaja fast foran på kroppen, og tar sekken med fornødenheter på ryggen. Først båten til fastlandet og så videre innover i landet gjennom skog og fjell. Denne første delen av boken har mange naturskildringer av det landskapet hun går igjennom. Nærmest poetisk syns jeg – vakkert skildret.

Senere møte hun forskjellige mennesker som har hatt, eller ikke har hatt, kontakt med Alexander. Hva fortier de og hva kan hun stole på er riktig? Mange er unnvikende av forskjellige grunner, ikke alle etterkrigsmenneskene har rent mel i posen! Freden har påvirket menneskene forskjellig slik de fremstilles her. Men hun finner folk som har truffet ham, har hjulpet ham og har som henne, elsket ham!

Han har berget livet og det siste sporet av ham fører til en interneringsleir på Mysen. Her kommer Ingrid i forbindelse med noen som har kunnet snakke med ham på russisk, og hun får her vite hvor han har reist videre derfra. Det viser seg at han i meget ung alder, nitten år gammel, fikk en sønn i Leningrad. Derfor vil han hjem igjen! En mann Ingrid treffer på sin vandring, som han har bodd hos en tid, har skrevet til ham, men aldri fått svar.

Vi vet jo i ettertid hva som ble skjebnen til russiske krigsfanger, som returnerte til Sovjetunionen, og Alexanders hjemkomst endte i en Gulag-leir i Øst-Sibir, ifølge forfatteren.

Boken er vel så mye en poetisk skildring av et menneske på vandring, på leting etter noe som kunne blitt noe mer. Nå blir det et avsluttet kapittel, for alltid. Med Ingrid kommer velberget tilbake til Barrøy og hennes liv der kan fortsette, med Kajas mørke Rigeløyne som et varmt minne!

Jacobsen skriver godt, man rives med, med det er ikke alltid så lett å følge ham.

 

Den Svovelgule himmelen av Kjell Westö

«Barndom - Ungdom – Moden Alder» Jeg tror det er fra en salme, men det kan på en måte stå som overskrift på denne romanen.

En navnløs forfatter ser tilbake på et langt liv, i hovedsak levd i Helsingfors fra 1960-årene til i dag. En truende hendelse utenfor hans hjem starter denne minnereisen og finner sitt svar helt mot slutten av romanen.

Boken handler først og fremst om forhold, kjærlighet og vennskap mellom en del unge mennesker og hvordan det utvikler seg senere i livet. Dette sett fra fortellerens ståsted, tilskueren!

Hovedpersonene er det velhavende søskenparet Alex og Stella. Fortelleren møter dem en sommer da hans far har skaffet familien en hytte (Torp) i skjærgården ikke langt fra der den rike Rabell-familien bor. Her opplever de somre sammen, de blir eldre, opplever den første kjærligheten, sex, svik og vold. Den svovelgule himmelen blir på et vis noe som hvelver seg over deres liv!

De sosiale forskjellene blir beskrevet ut fra foreldrenes levekår. Hemmeligheter forties på begge sider. Alvorligst er sannheten om Alex og Stellas far. Fortellerens foreldre skilles, men forholdet til sønnen beholder de begge godt. Noen egentlig forbindelse mellom de to familiene blir aldri aktuelt. Dertil er «avstanden» mellom dem for stor.

Flere venner kommer dem nær og vi ser hvordan livene deres tar forskjellige retninger. Forholdet til Alex og et par av deres mannlige ungdomsvenner blir på godt og vondt værende gjennom årene. Kjærligheten mellom fortelleren og Stella er vekslende, men de beholder likevel et sterkt bånd seg imellom. Noen ganger også med visse former for samliv. De utdanner seg i forskjellige retninger. fortelleren skriver en roman som blir en suksess, de to neste er ikke fullt så bra, men han får et kjent navn. Studiene hans på universitetet, historie er hovedfaget, gjør det nemlig mulig for ham å undervise og dermed ha en levevei ved siden av forfatterskapet. Alex blir en hard forretningsmann og drar etter hvert med seg to av vennene inn i det, med forskjellig resultat. Stella er kunstnerisk, skuespiller, om enn ikke helt på øverste hylle. Hun gifter seg og får en datter.

Romanen avsluttes der den startet, i våre dager med henvisning til bl.a. Charlie Hebdo-terroren og flykningekatastrofen. Fortelleren har skrevet om deres liv gjennom 50 år og spør seg «Hva er det vi husker? Og hva er det vi egentlig elsker?»

Westö er en samfunnsskildrer, og dessuten kan han skildre naturen på en vakker måte. For den som er kjent i Helsingfors må dette gi en spesiell opplevelse av å lese boken. Han skriver godt, og boken er vel verdt den tiden det tar å komme gjennom den.

Likevel må jeg si at de to andre bøkene hans Der vi engang gikk og Svik falt bedre i smak hos meg.

 

De som faller av Noah Hawley

To mektige, rike, familier går ombord i et privat jetfly. Med følger to barn og en kunstner/maler. Kunstneren er en bekjent av de to barnas mor, et tilfeldig møte tidligere på sommerstedet de har vært på gjør at han blir med i siste øyeblikk. Flypersonalet og en sikkerhetsvakt er også om bord.

Kort etter at flyet har tatt av styrter det i havet. Bare to overlever, kunstneren og en liten gutt på 4 år.  Den lille gutten er nå arving til en stor formue, og et digert forretningsforetak og medieinstitusjon.

Hovedpersonen i boken er kunstneren. Han så en fantastisk svømmeprestasjon da han var barn og har derfor lært seg utholdenhetssvømming. Dette redder ikke bare ham, men også den lille gutten som han klarer å berge i land. Det er en lang svømmetur, og i nyhetene kan de nesten ikke forstå at de har klart seg. Ingen skjønner hvorfor flyet styrtet!

Boken skildrer deretter forhistorien og livet til alle de omkomne, en etter en. Innimellom beskrives det hvordan mediene (og da særlig det som var eid av den ene mannen som omkom) fråtser i ulykken og utarbeider teorier om hvorfor flyet styrtet. De prøver å finne et forhold mellom kunstneren og guttens mor. Det siste er langt fra tilfelle, vet vi som lesere.

Den lille gutten har knyttet seg til sin redningsmann, og det blir ikke enkelt for dem. Særlig for kunstneren som er langt fra rik, og derfor blir uglesett i forholdet til guttens formue. Guttens tante og hennes mann skal ta hånd om gutten. Onkelen har tvilsomme ideer om bruken av pengene som tilkommer barnet. Tanten og kunstneren, er jordnære mennesker og det er en mulighet for at guttens fremtid kan ivaretas av disse to. 

Det er spennende lesning om livet til menneskene ombord i flyet, og om hvorfor flyet styrtet! Det skal ikke røpes her, men god fornøyelse om dere vil lese den.  Den er godt skrevet!

 

Her får du et innblikk i hvordan Lotti opplever bøker som hun snakket om på litteraturgruppen.

Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck  

«En brilliant roman, en av bokårets beste», er den blitt kalt, og den blir en slags meningmanns-parallell til den offisielle historien om alt som utspilte seg i Sentral og Øst-Europa i løpet av det 20. århundre.

Romanen begynner med en barnefødsel i det jødiske miljøet i fattige Galicia (Ukraina) rett før 1900, i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Familien reier til Wien men tilværelsen er ikke lettere her, hvor jøder fra Galicia er uønsket. Det er en tid med sult og sykdom etter første Verdenskrig. Datteren blir tidlig prostituert, for å bidra til å holde familien i live. Moren er fjern og ustabil, og hvorvidt faren lever, er ukjent. Datteren blir kommunist og for å unnslippe nazistene, søker hun om oppholdstillatelse i Moskva. Her venter et stalinistisk mareritt. Etter å ha blitt sendt til leir i Ural kommer hun likevel til DDR, som både forfatter og teaterregissør. Etter murens fall dør hun som høyt dekorert østtysk forfatter og etterlater seg en sønn.

Det er forfatterens grep og struktur, som gjør denne romanen spesiell og utfordrende. Erpenbeck lar den kvinnelige hovedpersonen dø hele fem ganger underveis. Mellom hver av de dødelige fortellinger legger hun inn et intermesso. Her leker hun, i hypotetisk konjunktiv, med alternativer: «Hva kunne ha skjedd, hvis hun tilfeldigvis…?»  Den døde figuren reiser seg igjen og fortsetter på sin reise gjennom forrige århundre. Nye motbakker, skuffelser, svik, alt på et skiftende politisk bakteppe.

Forfatterens til tider kompliserte tyske setningsstrukturer, de mange spørsmål og hypoteser må ha vært en utfordring selv for denne rutinerte oversetteren. Hun kan ikke lastes for at den norske teksten til tider ikke flyter lett. Når leseren først er klar over forfatterens tilnærming og den særegne strukturen, byr romanen på mye interessant stoff.

Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck

 

Min europeiske familie, de siste 54 000 årene av Karin Bojs

Oversatt av Børge Lund. Prisbelønnet med den svenske August prisen.

Det står stor respekt for det omfattende forskingsarbeidet som Vitenskaps journalist i Dagens Nyheter, Karin Bojs, systematiserer og legger frem i Min europeiske familie. Ved å holde seg oppdatert i den enorme fremskritt på DNA forskningen, har hun skaffet seg omfattende kunnskaper på området. En referanseliste på over førti sider vitner om tålmodig forskningsarbeid.

Her finner man svært mye interessant stoff. Forfatteren beskriver hvordan hun forsøker å finne spor av sine egne forfedre og formødre, og av det mangfoldige opphav til vår tids europeiske befolkning. DNA analyser har gjort mye av vår kunnskap uaktuell og forkastet teoriene. Ikke bare om fortidsmenneskene, men også interessant stoff om klimaskifter med påfølgende konsekvenser for landområder, om migrasjonshistorie og migrasjon i vår tid.

Boken krever – og fortjener – full konsentrasjon. Ved å ta utgangspunkt i Bojs familie åpner forfatteren for bevissthet og økt interesse for et større perspektiv, som de fleste av oss er opptatt av.  For den som synes det er vel mye om forfatterens familiebakgrunn, går det godt an å bla videre til de mange sider som formidler oppdatert kunnskap. Det er tross alt en del år(tier) siden vi gikk på skolen …

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verda er ein skandale: Ei lita bok om livet på landet av Agnes Ravatn

En blanding av selvironiske, treffende betraktninger og ganske dyptpløyende samtaler med naboen Einar Økland. En dikter som den unge forfatteren har stor respekt for, nærmeste nabo og venn hun er blitt glad i.

En nybakt mor og hennes samboer vender det komfortable livet i en leilighet på Frogner ryggen, leier seg inn på et avsides småbruk – nå under oppussing, på det våte Vestlandet nord for Haugesund. For et halvt år bare skal livet på landet fremme skrivelysten – bort fra den travle, støyende storbyen.

Ikke fullt så enkelt å finne seg til rette i naturen, planlegge storinnkjøp i en stor Coop butikk noen kilometer unna, hvor utvalget innen arbeidshansker er stor, på bekostning av for eksempel spesielle ostesorter som parmesan.

Utfordringer i hverdagslivet klares med skarp ironi. Det går godt an å leve uten internett i noen måneder. Nærmeste nabo, også et forfatterektepar som har valgt stillheten, er behjelpelig med praktiske løsninger, gode middager og kveldsstunder med lange, innfløkte filosofiske samtaler, som ikke alltid er lett å følge.

Jeg opplever ikke denne essaysamlingen som «lekende lett om lykken på landet» (sitat fra Dagbladet på forsiden). For meg er den en munter skildring av dagliglivets utfordringer, ført i pennen av en «nykommer» med ganske romantiske forestillinger, og en alvorlig dialog  om mennesket med naboen Einar Økland.  

 

De velvillige av Joyce Maynard

Originaltittel: Under the influence. Oversatt av Mona Berge.

Den norske tittelen De velvillige, er misvisende. Jeg var i ferd med å gi opp med det som forekom meg som en eneste lang klagesang fra en ganske naiv ung kvinne med forskjellige strøjobber.

Alle andre bærer ansvar for hennes mange nederlag. En ulykkelig enslig mor som står i penge gjeld til en advokat etter en tapt skilsmissesak. Som alkoholiker ble hun fradømt foreldreretten for sin femårige sønn. Han bor nå hos eksmannen som har installert seg med ny kone. Helen har ett, foreløpig uoppnåelig mål: få sønnen tilbake.

Helen blir kjent med et ganske velstående eksentrisk eldre ektepar. Fruen er lenket til rullestolen, mannen en sportstype og evig guttunge. Her kommer originaltittelen inn: Under the influence. Hun blir opptatt i kretsen, nærmest som en protesje, fascinert av livstil, gavmildheten, gjestfriheten fra disse to mennesker og føler at hun, for første gang, har en familie. Fremdeles søker hun en passende mann, eksperimenterer med nettdating. Når hun endelig har funnet en kandidat hun mener er å stole på, blir han latterliggjort av hennes to velgjørere.

Tempoet i romanen øker, ting begynner å skje og kulminerer med en uvettig båttur i en racerbåt. Med slu, kyniske advokatvenner og de riktige forbindelsene, klarer ekteparet å holde de ansvarlige familiemedlemmene utenfor. Skylden for ulykken, der et menneskeliv går tapt, blir lagt på den nå åtte år gamle sønnen. Riktignok for ung til å bli straffet.

Den åpne slutten på romanen er vellykket. Den får leseren til å tenke: Over et samfunn der makt, innflytelse og penger fører an i en hensynsløs kamp for egeninteresser.

En takk til oversetteren, Mona Berge, for en på alle måter vellykket oversettelse.    

 

Fra samfunnsfiende til ikon av Knut Dørum, Helje Kringlebotn Sødal (red): Hans Nielsen Hauge.

Med jevne mellomrom støter vi på navnet Hans Nielsen Hauge. Men hvem var han egentlig? Dette er en samling av vitenskapelige artikler som belyser livet til Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) fra ulike innfallsvinkler.

Beskyldt for å forville den uopplyste mengden, sprer han en lære som vekket mistillit mot staten – og spesielt geistligheten. Hauge ble dømt til en lang fengselsstraff og hans skrifter inndratt og forbudt.

Hauges navn forbindes med en landsomfattende, folkelig vekkelse som ennå preger den norske protestantismen. Riktignok delte Hauge samfunnets komplementære kjønnsrollemønster, men han oppfordret også kvinner til å vitne om sin tro, påta lokale lederverv. Noen kvinner la ut på forkynnerferd i landet – ikke helt uten risiko. Hauges strategi var at det skulle etableres kristne hjem over hele landet, som igjen forkynte hans budskap.

Historikere fremhever Haugianernes politiske betydning på 1800 tallet.  De spilte en sentral rolle i bondeopposisjonen på Stortinget og i lokalsamfunnene fra 1814 – 1850. Andre forskere fremhever entreprenørskap, kapitalisme, moderniteten. Haugianerne utfordret det tradisjonelle i norske bygdesamfunn ved at de fremmet en ny redskapskultur, nye driftsmetoder, handelsjordbruk, næringsmessig entreprenørskap i felleskap. Haugianerne var opptatt av å styrke allmueskolen (fastskolen) med utdannede lærere og nye lærebøker.

Et liv tuftet på Luthersk pietisme, ortodoksi og haugiansk tro og praksis, sto sentralt for en god del norske bønder som utvandret til Midtvesten. Haugianerne kom etter hvert til å sette sitt preg på deler av den nordamerikanske bygdekulturen. Der var de ikke lenger underlagt den norske statskirken. De støttet også nordstatenes politikk, når det gjelder avskaffelse av slaveriet. 

Meget interessant lesning.

 

 

De uhengte uslingenes urtehage av Arto Paasilinna

Oversatt av Ellen Holm Stenersen.

Når etterforskingsleder i finsk sikkerhetspoliti, Jalmari Jyllänketo, får i oppdrag å holde oppsyn med en blomstrende, stor urtehage i det nordlige Lappland. Hvor det blant annet finnes en betydelig eksport av kvalitetssopp til Europa, så aner leseren at her er det være ugler i mosen. Jalmari påtar seg oppdraget, nileser økologiske skrifter og drar ut under dekke av å være kvalitetsrevisor for økologisk landbruk.

Det ville være leit å spolere lesefornøyelsen ved å røpe noe mer. Spenningen over forviklingene, halsbrekkende eventyr, elleville innfall og tildragelser, som vi forventer av Paasilinna. Noen med en utpreget rettferdighetssans har her tatt loven i egne hender. MC-bander, taggere slipper med noen timer samfunnstjeneste og en klapp på skulderen. Toppsjefer i industri- og næringslivet, som for lengst har mistet bakkekontakt og en saftig individuell tilmålt lærepenge. Om enn med uortodokse midler. Selv uforbederlige skurker med år på «death-row» får omgjort sin straff til «livsvarig».

Alltid satirisk med en passe dose skarp samfunnskritikk, men med glimt i øye, får Paasilinna leseren til å glemme gråværet og hverdagen. Bli med på kjøpstur for et utrangert, kombinert frakt- og passasjer fly, en langtransport med forviklinger til Nord Norge eller å drive på flåte på en elv uten navn i ukjent landskap, forelskelse og landlig begravelse. Idyll, heseblesende tempo, og stadig nye overraskelser.

Ellen Holm Stenersens flytende oversettelse gjør denne romanen til en fornøyelig leseopplevelse.   

 

 

Trikset av Emanuel Bergmann

Oversatt fra tysk av Ute Neumann.

Et eventyr fra vår tid? To parallelle handlinger: den ene begynner i et ortodoks-jødisk miljø i Praha og topper seg i Berlin i årene før annen verdenskrig. De andre utspiller seg i 2008 i en middelklasse forstad av Los Angeles. Allerede på et tidlig tidspunkt aner leseren at de to livshistoriene kommer til å berøres.

10 år gamle Max frykter for å miste sin hverdag, slik som flere av hans klassekamerater. Foreldrene går gjennom en skilsmisse, faren har alt flyttet ut. Fascinert av tryllekunst og magi, kommer Max over en gammel grammofonplate. Det er en slags selvhjelpsbok, med innspillinger av en for lengst glemt tryllekunstner. Det siste sporet lover en magisk trylleformel for evigvarende kjærlighet, akkurat det Max trenger for å bringe foreldrene sammen igjen. Dessverre stopper platen akkurat her. Oppfinnsomme Max bestemmer seg for å oppspore magikeren. Han treffer på en forbitret, kynisk, kranglevoren, livstrett einstøing, som ikke er spor glad for å bli reddet fra et selvmord forsøk.

Med ironi, humor og et skråblikk på forstadslivet i «The Sunshine State» og et dypt alvor uten patos, flettes livet til Max Cohns og 88 år gamle Mosche Goldenhirsch inn i hverandre. I bruddstykker forteller rømlingen og rabbinersønnen om læreårene i et omreisende sirkus. En blendende karriere i Berlin i 1920-1930 årene, og om jødenes stadig forverrede vilkår og skjebne i det tredje rike. Det er også håp: Goldenhirsch, nå under kunstnernavnet «Den store Zabbatini» klarer å redde livet sitt, takket være hans amerika-tryllekoffert, med dobbelt bunn. 

Emanuel Bergmanns debutroman har vakt oppsikt og er alt oversatt til flere språk. Barnebarnet til en Holocaustoverlevende, har funnet en ny innfallsvinkel når han skriver svært detaljert om Berlin i 1920-1930 årene. Om de ydmykelser og forbrytelser som er begått mot et helt folk, som vi hørt og lest om mange ganger. Bergmann er tysklærer og oversetter i Los Angeles.      

 

Landsbyen av Juli Zeh. Oversatt av Eivind Lilleskjæret

Originaltitel: Unterleuten = Unter Leuten = Blant Folk

En nedslitt landsby i tidligere DDR, 10 km fra Berlin. Et kaleidoskop over et mikrokosmos med egenrådige mennesker. Deres historie stekker seg over lange tider: avhengighet av adelige godseiere, to verdenskriger, flyktningtrekk fra Øst-Preussen, russiskinvasjon og DDR-kommunisme. Helt frem til nåtiden. Her får vi nok av gamle tvister, interessekonflikter, nag, urett, hevn og rykter.

I denne romanen får vi livshistoriene til Østtyskere, som har kjempet seg mellom vanskelige årtier og et par smarte besserwissere, som i vår tid krever nok en rask omstilling. Sentralt er også skjebnen til en aldrende godseier og administrator av det som er igjen etter det mislykkede landbrukskollektivet.

Denne romanen inneholder mye humor, et artig persongalleri og et satirisk skråblikk på det tyske samfunnet.

Ikke glem: Juli Zeh har skrevet en roman til, Spieltrieb = sterk leselyst. En underholdende roman som også belyser utfordringer i vår tid, skrevet av en kjent forfatter med et skarpt blikk for menneskelige svakheter.

Oversetteren fortjener honnør for solid arbeid og, ikke minst, innlevelse i kulturen.

 

Her hos de levende av Levi Henriksen

Nok en gang er forfatteren hjemme på Kongsvingertraktene. En 51 år gammel country-, ballade- og rockemusiker oppsøker ensomheten når han står overfor et veivalg i livet. En livskrise, karrieren falmer. Med en sliten pickup, backpack og sin kostbare gitar slår han leir i det forfalne barndomshjemmet, som er forlengs tømt og solgt for rivning. Han vil bare forsvinne, bryter all kontakt og kaster mobilen. Musikeren har ikke evne eller inspirasjon til å skrive, eller fremføre musikk. Alt han har er to etterlatte malerier av sin farfar og farens utskrevne «syvende sanser».

Han vil finne ut av hvem han er, eldstesønnen av en impulsiv far. Småbruker, som kavet på en tungdrevet gård, en hobby-maler, som døde tidlig. Deretter følger en vond barndom med en brutal, brautete døgenikt av en stefar. En velkjent historie, men dette er ingen klagesang eller et oppgjør med faren, tvert i mot «han gjorde så godt han kunne».

Men hvem er han, denne mannen (jevnaldrende med forfatteren), som må velge vei. Opp eller ned? Hvilke gener bærer han med seg? For å forstå, må han søke tilbake to generasjoner i farsslekten. Hvilke karaktertrekk går igjen hos ham? Det finnes noen dystre og voldsomme historier om farsslekten, uklarheter omkring dødsfall, en skjellsettende hendelse han MÅ finne ut av. Han har opplevd at han, av utseende og vaner, ligner mer og mer faren. Nok en mann «på leting etter en forsvunnen tid»?

Jeg-fortelleren blir menneskesky, flykter fra en innpåsliten avisreporter, streifer alene i en forvokst skog, der han og brødrene lekte indianer. Minnearbeid med få ord, men med sterke følelser – og noen klisjeer. Den maltrakterte, dyre gitaren havner hos en bekjent, for reparasjon og senere salg.

En lang nattlig samtale med farens gamle nabo og venn, bringer omsider avklaringen som leseren spent har ventet på. Språket er enkelt og noen ganger litt vel sentimental. Hvordan det går med jeg-fortelleren, skal jeg selvsagt ikke røpe.

 

The Chessmen av Peter May (engelsk)

Dette er tredje bind av kriminal-trilogien som utspiller seg på den nordligste delen av de Ytre Hebridene (tidligere titler, Blackhouse og Lewis Man). Denne trilogien er også oversatt til norsk. Nok en gang er bakteppet en ulykke, en katastrofe som aldri helt ble oppklart. Igjen er kriminalinspektøren tilbake i traktene fra sin oppvekst. Ikke som offentlig tjenestemann, men som foresatt for vaktpersonalet på et stort gods. Vaktpersonalet består av viltvoktere og oppsynsmenn, som tar hånd om organisert tyvfiske på laks og jakt. Kriminalinspektøren, nå sjefsviltvokter Fin, får imidlertid liten tid til å konsentrere seg om jobben. Han blir snart involvert som rådgiver i lokalsamfunnets konflikter, som delvis strekker seg over generasjoner.

At dette blir et kroneksempel på både rolle- og lojalitetskonflikter, gamle oppgjør og vennskap. Det gir Peter May anledning til nok en spennende psyko-krim som utspiller seg i det røffe klimaet og den hardføre, men magiske naturen. Nok en gang danner Mays poetiske natur- og værskildringer en kontrast til den heller røffe tonen, og mangel på kommunikasjon mellom karakterene. Man slåss før man snakker.

Det er flere lokale mysterier og gåter, som fremdeles forblir tåkete og uløste. Men nok en gang er stemningen over disse værharde øyer og deres beboere, magisk. Selv om jeg kunne godt ha klart meg uten de mange gjentakelser av detaljerte sex-beskrivelser. 

Google+