Hopp til hovedinnhold

Lesetips: Gregorius av Bengt Ohlsson

Bengt Ohlsson (foto: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bengtohlsson.jpeg)

Pastor Gregorius er helt der oppe i toppen av skurkelista i svensk skjønnlitteratur, sammen med Ridder Kato, Tengil og Frøken Prysselius.

Pastoren er den ene siden av trekantdramaet i klassikeren Doktor Glas av Hjalmar Söderberg. Hovedpersonen i den romanen er doktoren, som går rundt og drømmer om å sette noen skikkelige spor etter seg her på kloden.

Gregorius av Bengt Ohlsson

Romanen fra 1905 oppleves like frisk i dag, og skapte skandale da den ble utgitt. Historien fortelles i dagbokform. Gradvis overbeviser doktor Glas seg selv om at ugjerningene han har tenkt å begå, er på sin plass. I Söderbergs bok fra 1905 er pastor Gregorius en hundre prosent forkastelig fyr. All vår sympati går til den stakkars kona hans og litt til legen Glas.

99 år etter at Doktor Glas ble utgitt, kom Bengt Ohlssons "mot-bok", Gregorius (2004). Der fortelles historien fra prestens side. Doktor Glas har bare en liten rolle i denne romanen. Det meste handler om forholdet mellom pastoren og den unge kona hans, Helga. På mange måter kan boka minne om Madame Bovary av Gustave Flaubert, i måten den skildrer et skakt ekteskap hvor en uelsket mann nekter å innse realitetene og katastrofen siger på.

Gregorius er altså en slags "origin story", som Hollywood elsker å lage nå for tida. Den er absolutt ikke forsvarsskrift for presten Gregorius. Han er en selvgod overgriper i Ohlssons roman. Han er også full av tvil, beslutningsvegring, selvrettferdighet og komplekser. Etter 427 sider med Ohlssons presise prosa fortalt fra prestens synsvinkel, framstår pastoren som en mann det er ubehagelig lett å kjenne seg igjen i. Han ser verden gjennom et slør av tvil og tristesse, men depresjonen er så godt formulert av sidene fyker av gårde:

"I det siste har jeg begynt å undre på om det er mulig å leve et helt liv uten å ta del i det. Og livet ditt står der, som et par sko i hallen, og blir aldri brukt til noe. […] Gud har satt frem skoene til meg. Tålmodig, år etter år, hele tiden i en ny størrelse, slik at jeg bekvemt skal kunne sette føttene i dem og gå ut i verden og møte menneskene der. Men føttene mine vil absolutt ikke ned i de skoene. Jeg forstår ikke hvorfor."

Hvis du har lest Doktor Glas, kommer ikke slutten som en overraskelse. Du bør lese begge bøkene, en gammel og en moderne klassiker. Inntrykket jeg satt igjen med etter at jeg hadde lest de to bøkene, var at presten og legen var mindre ulike enn romanfigurene kan forestille seg: To menn som lengter etter sannhet, og etter et annet liv. Akk.

Google+