Hopp til hovedinnhold

Lars sin julekalender

Fra omslaget til et Batman-julehefte

Bloggen min Tegneserier en må lese fordi sånn er det bare har i år tiårsjubileum. I den anledning spurte mine kolleger på Sølvberget om jeg kunne lage en julekalender.

Dette blir ikke den definitive listen over mine favorittserier. Til det er den altfor kort. Snarere er det de 25 seriene som falt meg inn da jeg skrev den. Carl Barks er ikke inkludert, fordi han stiller i en klasse for seg selv.

Trykk på dagens luke og få en anbefaling

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

12

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

13

 

 

14

 

 

15

 

 

16

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

17

 

 

18

 

 

19

 

 

20

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

21

 

 

22

 

 

23

 

 

24

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

25

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Luke 1

Steffen Kverneland: Munch

Dette blir dessverre det eneste norske innslaget på listen. Han er på listen fordi dette kanskje er det ypperste som noensinne er utgitt av en serieskaper fra Norge. Å lage kunst ut av å skildre en kunstners liv og levned, og så gjøre det på en slik måte at det nesten overgår kunstnerens egen produksjon. Makeløst!

Annet å nevne: En frivillig død, Amputerte klassikere og Olaf G (med Lars Fiske).

Steffen Kverneland - Munch

 

Luke 2

Jiro Taniguchi: The Walking Man

Dette er en serie jeg har skrevet mye om, men som aldri slutter å imponere meg. Det handler om noe så hverdagslig som en mann som går turer i nabolaget sitt. Det alminnelige transcenderes mot noe meditativt storslagent. Det finnes ikke tvil om at Taniguchi er en vår tids største tegneserieskapere.

Annet å nevne: Benkei in New York (skrevet av Jinpachi Mori), Min fars dagbok, A Zoo in Winter og resten av hans utgivelser.

Jiro Taniguchi - The Walking Man

 

Luke 3

Rene Goscinny/Morris: Lucky Luke

Jeg husker ikke mye av min egen barndomstid. Til det er jeg blitt for gammel og enda ikke gammel nok. Men jeg husker gleden med å lese denne western-parodien, med den snakkende hesten Jolly Jumper, Dalton-brødrene og alle de historiske skikkelsene som var inkludert i den. Også var det en glimrende westernserie på toppen av det hele.

Lucky Luke

 

Luke 4

Hal Foster: Prins Valiant

Dette er den mest ukorrekte historiske serien noensinne, og allikevel en av de mest veltegnede og underholdende. Å bli gitt muligheten til å følge denne hovedpersonens farefylte ferd fra tidlige tenår til han er blitt bestefar, er en gave en ikke helt vet hvordan en skal kunne takket nok for.

Prince Valiant

 

Luke 5

Dave Sim: Cerebus-Jaka's Story

Dave Sim er en av få som prøvde å lage en parodi av Prins Valiant og selv innrømmet at resultatet ikke ble helt vellykket. Sims serie Cerebus består av 300 hefter og er samlet i seksten bøker. Omfanget av denne enmannsprestasjonen (med en del hjelp fra Gerhard) gjør det nødvendig å velge en av samlingene. Jaka's Story er bok fem og inneholder heftene 114 til og med 136. Jaka's Story er en av de skjøreste, vareste og vakreste skildringene av en ung kvinnes oppvekst jeg har lest. Og dette kreert av en som senere fikk stemplet for å lide av fullt utviklet misogyni.

Annet å nevne: 14 av de andre bøkene, men hoppe over Reads (9) hvis en da ikke vil seg selv intellektuelt vondt.

Jaka's Story

 

Luke 6

Shu Fumimura/Ryoichi Ikegami: Sanctuary

Denne mangaserien handler om to brødre som i ung alder inngår en pakt. Denne går ut på å endre den japanske samfunnsordningen, hvor politikken er preget av korrupsjon og Gutteklubben Grei. De velger hver sin måte å gjøre det på. Den ene ved å bli en del av det kriminelle nettverket som er yakuzaen. Andremann ved å klatre opp den tornebusken som er japansk partipolitikk. Dette er en serie som gir innsikt i japansk samfunnsliv, og den er praktfullt tegnet av Ikegami.

Annet å nevne av Ryoichi Ikegami: Crying Freeman, Mai the Psychic Girl og Strain.

Sanctuary

 

Luke 7

Claude Auclair: Simon fra floden 1-5

Dette var en av de første tegneseriene jeg leste som var ment for et eldre publikum. Den handler om Simon som befinner seg i en verden hvor det meste har gått til helvete. Menneskeheten er i ferd med å finne en enklere måte å leve livene sine på. Men det er noen enklaver som klamrer seg fast til det teknologiske overtaket de ennå har igjen. Å følge Simons reise gjennom denne verdenen er inspirerende og hvis en ikke passer seg kan en ende opp med å stemme MDG ved neste valg.

Annet å nevne: Bran Ruz og Flammetreets blod

Simon fra floden

 

Luke 8

P. Craig Russell: Night Music

Denne serien er et unikum og det sier ikke lite når en vet at Russell har produsert enestående serier i snart fem tiår. Night Music var en tre hefters serie utgitt på Eclipse forlag i 1984, hvor Russell samlet flere av sine kortere historier. Eksempler er hans adapsjon av et dikt av Yukio Mishima (En maskes bekjennelse) og et kapittel fra hans adapsjon av Rudyard Kiplings Jungelboken. Alt i alt et overflødighetshorn av en serie.

Annet å nevne: Elric: The Dreaming City og Stormbringer, Sandman: Dreamhunters. The Graveyard Book og The Fairytales of Oscar Wilde.

Night Music

 

Luke 9

Milo Manara: Giuseppe Bergman: H.P. og det store eventyret

Manara har en fortid som revolusjonær på venstresiden, noe han finansiere blant annet ved å tegne erotiske serier. Med dette albumet, utgitt på norsk av Tronsmo forlag, kombinerer han disse i den første lengre serien hvor han selv skriver manus. Hovedpersonen legger ut på det som skal bli det store eventyret, men han må siden innse at virkelighetens urettferdighet forhindrer dette. 

Annet å lese: Resten av Bergman-serien, Indian Summer og El Gringo.

HP og Giuseppe Bergman

 

Luke 10

Jeff Smith: Bone

Denne serien er Carl Barks-historier om Donald Ducks rettmessige direkte etterkommer. En serie hvor det humoristiske først blir satt i høysetet, for så å bli et litt vel selvhøytidelig fantasy-drama, men ennå med nok humor. Så er det slik at tegninger, historie og sann fortellerglede blir det viktigste med denne serie, hvor de tre fetterne Bone, Thorn og Granma vil bli husket som bautaer i tegneseriehistorien! Denne serien har gjort mang en trist dag mye lysere.

Annet å lese: RASL

Bone

 

Luke 11

Rene Goscinny/Albert Uderzo: Asterix

Etter jeg hadde lært å lese, og innsett at Donald Duck & co inneholdt altfor få Disney-klassikere av Carl Barks, kom denne serien meg til unnsetning. Jeg brukte hele ukelønnen på 5 kroner og måtte allikevel sponses for å få kjøpt et album i serien. Ennå har jeg det første jeg kjøpte og ennå henger det sammen bare av gammel vane. Serien handler om de galliske krigerne som står imot den romersk-imperialistiske overmakten (det var forresten ikke en tilfeldighet at Folkeaksjonen Nei til Eu ga ut et hefte forbausende likt denne serien). Det universalt morsomme blir fortalt og det blir aldri plumbt eller dumt. Det humoristiske fyrtårnet som er Else Michelet var oversetteren, og en bedre gave kunne aldri bli gitt et barn som meg.

Asterix og styrkedråpene
Google+