Hopp til hovedinnhold

Lær mer om hverdagsrasisme

Lær mer om hverdagsrasisme

Mange melaninrike mennesker som bor i Norge oppgir at de opplever rasisme. Samtidig kan det noen ganger virke som om mange mennesker i Norge ikke tror dette er en problemstilling her. Hvis du ønsker å lære mer om rasisme og hverdagsrasisme, finner du gode tips her.

Debatten om politivold og rasisme pågår for fullt over store deler av verden, etter at afroamerikanske George Floyd (46) ble drept i USA 25. mai. Også her hjemme har rasisme og hverdagsrasisme blitt et aktuelt tema, og mange har demonstrert for å vise solidaritet med ofrene for politivold og rasisme, men også for å rette søkelys mot rasismen her i Norge.

Her er tips til gode bøker, filmer, serier og podcaster om temaet. 

 

Bøker

  • Eg snakkar om det heile tida (2018), Camara Lundestad Joof. Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?
  • Rasismens poetikk (2019), Guri Sibeko. Melaninrike og hvite kropper skilles ikke engang av fargen. Den som passerer som «hvit» et sted på jorda, kan være «melaninrik» et annet. Likevel er det stor forskjell på hvordan det er å leve med en hvit og en melaninrik kropp. Denne boka handler om det. Og om hvordan vi kan gjøre det lettere å leve for alle.
  • Melanin hvitere enn blekemiddel (2018), Sumaya Jirde Ali. Bokahandler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.
    Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg - eller kanskje meg? Eller oss begge?
    Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.
  • White Fragility (2019), Robin DiAngelo. Denne boken belyser dypt fenomenet hvit skjørhet og “lar oss forstå rasisme som en praksis som ikke er begrenset til ‘dårlige mennesker ’(Claudia Rankine). Med henvisning til de defensive trekkene som hvite mennesker gjør når de blir utfordret rasistisk, er hvit skjørhet preget av følelser som sinne, frykt og skyld, og av atferd inkludert argumentasjon og stillhet. I denne utdypende utforskningen undersøker DiAngelo hvordan hvit skjørhet utvikler seg, hvordan den beskytter rasemessig ulikhet og hva vi kan gjøre for å engasjere mer konstruktivt.
  • How to argue with a racist (2020), Adam Rutherford. Denne boka skisserer den nåværende vitenskapelige forståelsen av rase, opprinnelse og genetikk. Basert på nyere forskning argumenterer boken mot synet på at noen mennesker er biologisk underlegne enn andre. Selv om forfatteren brukte begrepet "rase", understreker han at dette ikke var et vitenskapelig begrep, men en sosial konstruksjon. Boken gir også en historisk kartlegging av opprinnelsen til rase og rasisme. Gjennom vitenskapens, evolusjons- og sosiologiens historie undersøker forfatteren åpenlyst og skult rasisme og stereotypiene enkelte kan sitte inne med uten å være klar over det selv.
  • Medborgar – Eit amerikansk dikt (2014), Claudia Rankine. Ein annan venn seier at du må lære deg å ikkje absorbere verda. Ho seier at ho av og til kan høyre si eiga røyst seie stille til kven det skulle vere: Det du seier der, det aksepterer eg ikkje. Vennen din nektar å bere det som ikkje høyrer henne til. Å vere medborgar er ei forventning om at du skal delta, sjølv om samfunnet du lever i, fengslar, skadar og drep kroppar som ser ut som din.
    «Medborgar» er eit litterært vitnesbyrd over korleis rasismen til dagleg gjennomsyrar livet vårt, og er ei av dei mest lesne og omtalte amerikanske diktbøkene dei siste åra. Med ei blanding av poesi, prosa, essay og bilete naglar Claudia Rankine fast erfaringa med å bli gjort til den andre og utfordrar forståinga av kva det vil seie å vere medborgar, med døme frå framgangsrike personar som Serena Williams og Zinedine Zidane, frå TV og frå dagleglivet - i køen i matbutikken, i klasserommet, på jobben.
  • Mellom verden og meg (2015), Ta-Nehisi Coates. Ifølge journalist Ta-Nehisi Coates er USA er bygget på en løgn. Landet er bygget opp på ideen om «rase». Det er en undertrykkelsens ideologi som viser seg, ikke frihetens - fra koloniseringen av indianernes land, slaveriet, krigene i Midtøsten, og til de siste episoder av politivold. En undertrykkelse som særlig går utover USAs egne borgere av afro-amerikansk opprinnelse. Hvordan er det å være afro-amerikaner? Og hvordan kan man ta et oppgjør med denne vanskelige historien og frigjøres fra dens byrde? I «Mellom verden og meg» forsøker Coates å svare på disse spørsmålene i et brev til hans tenåringssønn. Han kaster lys over fortiden, konfronterer nåtiden og forsøker å gi et nytt syn på veien videre.
  • James Baldwin. Forfatter og intellektuell afro-amerikaner James Baldwin ga ut en rekke romaner, essays, og andre tekster mellom 1953 og frem til hans død i 1987.  Filmen «I am not your Negro» (2017) er basert på forfatteren James Baldwins uferdige bok med arbeidstittelen Remember This House.
  • Kinamann (2011), Brynjulf Jung Tjønn. I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Kinamann handler om å være adoptert, om sauer og gårdsdrift, om en gigantisk far, om den vakre norske naturen, om å våkne midt på natten og føle seg feilplassert, om Seoul, og om en voksende lengsel etter å bli kjent med sitt opphav. 
    Kinamann er en storartet roman om identitet og tilhørighet, arv og miljø, og om rasisme.
  • Det er et jeg som snakker: Regnskapets time (2017), Lone Aburas. Danske Lone Aburas står bak denne litterære og politiske pamfletten. Her retter hun en indignert penn mot et samfunn som behandler både fremmede og flyktninger med forakt. Aburas' metode består i å gi leseren helt konkrete eksempler på denne forakten, fremfor å føre abstrakte, moralske diskusjoner. Regnskapets time har altså kommet. Forfatteren har selv uttalt at dette er den nødvendige boken hun skulle ønske hun slapp å skrive.
  • Rasismens retorikk (2019), Frode Helland. Hellands bok tar for seg essensen av dagsaktuelle og relevante rasismedebatter, og antisemittisme i norsk offentlighet i første halvdel av 1900-tallet.
    En rasistisk retorikk vil systematisk utdefinere grupper av mennesker som «den andre» og framstille disse som mindreverdige, skriver Frode Helland. Denne ekskluderingen følges i verste fall av dehumanisering, som et middel i å karakterisere den andres annerledeshet. I hvor stor grad har slike strategier operert i norsk offentlighet? Frode Helland analyserer rasistiske ytringer i norsk offentlighet fra mellomkrigstidas antisemittisme til samtidens nedsettende omtale av muslimer og andre minoriteter og finner en mer enn hundreårig tradisjon for dehumaniserende språkbruk i Norge. Helland har imidlertid ikke bare studert klare rasistiske utsagn, han finner også dehumaniserende retorikk, for eksempel i tilsynelatende nøytrale avisnotiser som karakteriserer og utestenger enkelte folkegrupper. Han har også sett på ordbruken i norsk politikk, og i den populærvitenskapelige formidlingen, for eksempel i NRK-serien «Hjernevask». I hvilken grad videreførte slik populærvitenskap stereotypiske forestillinger om raser? Retorikken til Frp og uttalelser fra organisasjoner som Human Rights Service blir også lagt under lupen. Helland spør seg om det ikke finnes rasistiske strategier også i selve benektelsen av rasisme? Eller også i beskyldningene om såkalt omvendt rasisme?
  • Det norske sett med nye øyne (2002), Marianne Gullestad. Vi nordmenn er en familie, og Norge er vårt hjem. Sammen er vi vertskap, og innvandrere er gjester. Derfor må de oppførere seg pent, være takknemlige, rose oss og akseptere våre verdier – dersom de vil bli akseptert av oss.
    Dette er ifølge sosialantropologen Marianne Gullestad noen av de felles underliggende rammene for den norske innvandringsdebatten i dag.
    Boken skildrer hvordan den norske majoriteten, forskere, politikere, journalister og andre elitepersoner uttaler seg om landets nye innbyggere. Forfatteren analyserer mange tilsynelatende betydningsløse ytringer, og bretter ut de tenkemåtene som hindrer "innvandrere" i å bli respektert som verdige, norske innbyggere.
  • Elskede (1988), Toni Morrison. Ohio, 1873. Den tidligere slaven Sethe bor med datteren Denver i utkanten av byen Cincinnati, i et hus hjemsøkt av Sethes døde datter og av onde minner - av det som skjedde 18 år tidligere. Hardt såret og høygravid hadde Sethe flyktet fra farmen Sweet Home for å slutte seg til resten av familien. I 28 dager fikk hun nyte friheten, så ble de oppsporet av profesjonelle slavejegere. For Sethe sviktet all fornuft og vurderingsevne. Sethe bearbeider fortidens smerte så godt hun kan, og alt blir bedre da Paul D., en tidligere medslave, dukker opp. Men en dag sitter en nydelig tenåring utenfor huset - den døde datteren har kommet tilbake for å kreve det som ble tatt fra henne og for endelig en gang å bli elsket."Elskede" var den store litterære begivenhet i amerikansk bokhøst 1987, og Toni Morrison ble tildelt Pulitzer-prisen.
  • Nickel-guttene (2019), Colson Whitehead. Elwood Curtis bor sammen med sin bestemor i Sørstatene på begynnelsen av 1960-tallet. Han har holdt seg på den riktige siden av loven og skal snart begynne på det lokale college for fargede. Etter en uskyldig hendelse blir han dømt og sendt til Nickel-akademiet. Elwood er påvirket av Martin Luther King og tror på hans ord om at en svart mann er like mye verd som en hvit mann. Nickel-akademiet viser seg å være et skrekkens sted hvor de blir mishandlet og seksuelt utnyttet av de ansatte. Han prøver å holde på sine idealer og ikke hate. Vennen Turner synes Elwood er håpløst naiv. De blir begge ofre for Nickels groteske system og sammen tar de et valg som skal bli skjebnesvangre for dem.
  • Homegoing (2016), Yaa Gyasi. I 'Komme hjem' møter vi to halvsøstre i hver sin landsby i det vestlige Afrika på 1700-tallet, et område vi i dag kjenner som Ghana. Livene deres skal vise seg å bli svært ulike: Mens Esi blir gift med en britisk slavehandler, selges Effia som slave og sendes til Amerika. Romanen følger de to søstrene og deres etterkommere gjennom 300 år og over to kontinenter. Arven etter slaveriet setter sitt preg på generasjonene etter Esi og Effia helt frem til vår tid. 

 

Film/serier

Google+