Hopp til hovedinnhold

Krig, kunst og fordommer som faller

Krig, kunst og fordommer som faller

BOK: Hvem har sagt at sommerlektyren skal være lett og problemfri? Disse bøkene er ikke det, bare veldig gode.

 

Nils Arne Sørensen, Den store krigen

Den store krigen

Først et lite dikt:

O, om jeg nå kunne være i hver kule
Som glad plystrende hilser et rødt menneskehjerte!
O, om jeg nå kunne ånde med hver sabelklinge,
Som raskt som flammen kysser en hvit menneskehjerne!

Dette er ikke hentet fra manuset til en blodsprutende film, men fra diktsamlingen Krieg av Alfons Petzold. Den ble utgitt like etter utbruddet av første verdenskrig i 1914, og Petzold var ikke den eneste unge mannen som hadde blod på tann.

Hvis dere ligner på meg, begynner dere å få dosen av den norske grunnlovsfeiringen. Les heller Nils Arne Sørensens bok om første verdenskrig, som brøt ut for ganske nøyaktig hundre år siden. Krigen er mindre kjent enn andre verdenskrig, ikke minst for oss nordmenn, for vi var ikke formelt sett med i krigen. At krigen er litt ukjent henger nok også sammen med at den ikke har et så klart narrativ som andre verdenskrig, og med mer utydelige ledere enn Hitler, Stalin og Churchill. Og forskerne diskuterer fortsatt årsaker til at det ble krig, 100 etter at den brøt ut. Dette gjør første verdenskrig til en mer spennende konflikt å studere enn andre verdenskrig.

I Nils Arne Sørensens bok får du et godt bilde av bakgrunnen for krigen, og hvordan ingen av partene hadde begreper om hvor grusom den kom til å bli. Det er fascinerende å lese om et Europa hvor mange faktisk ønsket en krig, som om de hadde glemt hva det faktisk gikk ut på.

Hvis du vil forstå 1900-tallet, er det en bok du skal lese.

 

Michel Houellebecq, Kartet og terrenget

Kartet og terrenget

Jeg har lest lite fransk litteratur. Mine fordommer sier at den er kjølig og intellektuell. Men en venn av meg har anbefalt Michel Houellebecq i flere år, og jeg bestemte meg for å ta sjansen.

Hos noen forfattere kan man nærmest se avtrykkene av svettedråpene deres på boksidene. Michel Houellebecq er ikke en slik forfatter. Kartet og terrenget er så slentrende og arrogant, at den hadde vært ekstremt irriterende hvis det ikke var for at Houellebecq skriver så utrolig bra.

Hovedpersonen Jed Martin er en samtidskunstner som har så stilige prosjekter at andre forfattere gladelig hadde brukt en hel bok på å skrive om dem.

Houellebecq gjør ikke det. Han nærmest erter leseren, for han hopper uanstrengt fra det ene til det andre. I begynnelsen tror du det er en bok om forholdet mellom industri, kunst og håndverk. Så blir det en kjærlighetsroman, før det går over i en presis skildring av forholdet mellom far og sønn, før det igjen blir en slags kriminalroman på slutten. De færreste forfattere ville turt å skrive en roman som er såpass løs i fisken, og enda færre ville klart det på en like suveren måte som Houellebecq.

Les den for språket og betraktningene, og hvis du ikke krever av en roman at den skal holde seg til et fastlagt mønster.

Google+