Hopp til hovedinnhold

I dødens labyrint

I dødens labyrint

Har du lest den heidundrende action-dystopien "The Maze Runner"? Ikke? Da har du heldigvis noen måneder igjen før filmen har premiere.  

Jeg er litt usikker på om vi voksne bør begynne å bli bekymret over at våre tenåringsbarn til en hver tid bare leser store tre-binds verk i dystopisjangeren. Fantasyforfatter Siri Pettersen satte dette i briljant perspektiv da hun for en tid tilbake publiserte dette på Facebook-siden sin:

"Nyhetene forgifter meg, og jeg merker jeg er sjeleglad for at det kommer en generasjon som er oppfostret på såkalt virkelighetsflukt. For de kommer til å redde ræva til oss alle. De vil ikke vippes av pinnen når problemet blir for stort. De har lest nok dystopier til å vite at regimer kan lyve. Nok fantasy til å vite at enkeltmennesker kan vinne over umulige odds. Nok sci-fi til å vite at framskritt også kan være et skritt tilbake. Og de vet at alle har lik verdi, uansett rase, legning eller religion. Og neste gang noen spør meg hvorfor fantasy er så populært skal jeg svare at det ikke spiller noen rolle, vi skal bare være glad for at det er det. Det er sånne som kommer til å overleve zombieapokalypsen, for å si det sånn."

Jeg tror og håper hun har rett. Det var uansett min 13 år gamle datter som anbefalte meg å lese "The Maze Runner" etter å selv ha omtalt den som en "helt fantastisk bok."

Filmatisering

Dashners bok har for lengst skapt furore i hjemlandet USA etter utgivelsen i 2009, og hypen blir selvsagt ikke mindre nå som filmatiseringen er rett rundt hjørnet (kinopremiere i Norge 19. september). Og ja: Trailerne som er sluppet lover meeeeget godt. Bare se:

 

Labyrint

Som tittelen på boka tilsier handler det hele om en labyrint. En gigantisk sådan. I midten av denne gigantiske labyringen lever en halvstor gruppe unge gutter. Ingen husker hvordan de havnet der. Ingen vet hvordan de kommer seg ut derfra. Hver måned kommer en ny tenåring til labyrinten gjennom en vemmelig heisanordning i midten av labyrinten, og slik blir vi i starten av romanen kjent med hovedpersonen Thomas.

Mekaniske monstre

Tenåringene må slåss med et kobbel slimete og halvt mekaniske monstre (grievers) og vi får etter hvert servert en særdeles underholdende historie om vennskap, galskap og teknologi. Her er det overraskelser rundt hvert hjørne, slik hovedpersonene også opplever det inne i labyrinten. Det er ikke tid til noen særlige utdypende personskildringer, og tempo prioriteres til tider framfor språklig eleganse. Som actionspekket blockbustermateriale fungerer den imidlertid glimrende.

På norsk

Boken kommer på norsk i august. Jeg gleder meg allerede til å starte på del to av trilogien, selv om jeg tviler på om forfatteren har greid å skape like vemmelige beist som the Grievers i de neste to bøkene.

Ute etter flere dystopiske lesetips? Sjekk denne fine oversikten på bloggen Julies bokbabbel. 

Google+