I disse tider

Jeg er så glad at mitt yngre jeg fant at tegneserier er verdt å lese, for siden å kunne si at norskproduserte serier nå holder en internasjonal standard, med navn som Steffen Kverneland, Lars Fiske, Nemi, Frode Øverli, Jason og Tor Ærlig.

Allikevel må det mest gledelige være å ha lest Fedor Sapegins Et splittet folk. Denne russiskfødte tegneserieskaperen, nå bosatt i Norge, har presentert oss for en serie som er helt på høyde med Guy Delisle sine reiseskildringer, hvor han setter seg fore å gi innsyn i en konflikt som nesten har forsvunnet fra publikums interesse og blitt erstattet med galskapen som er Donald Trump.

Dette er en konflikt som så tydelig viser forskjellene i mediedekning mellom Vesten og det onde riket i øst, hvor vi som enkeltpersoner og grupper har valgt våre helter og demoniserer motparten. Sannheten er et av ofrene i denne tragiske borgerkrigen.

Gjennom to reiser til Ukraina i 2014 og 2016, får Sapegin vist både nyansene og de enorme forskjellene i denne konflikten som har krevd mer enn 10 000 liv. I Europa har vi i stadig større grad latt dette stilltiende pågå. Det er som en forlengelse av den kalde krigen, og vi i Vesten er på de rettferdiges side.

Hva skal jeg si om Et splittet folk som tegneserie, annet enn at Sapegin imponerte med sin serie Maskinen i 2013, og at han som tegneserieskaper imponerer så mye, mye mer denne gangen. En kan si at hans fremstilling ikke er så objektiv og balansert som en nyhetsreportasje, men siden dette er et reisebrev må han få lov å formidle sine opplevelser slik han opplevde dem. Han retter likevel søkelys på denne nasjonale og internasjonale tragedien som utspiller seg ikke langt unna vårt eget land.

Alt i alt er det en av de viktigste og beste tegneseriene jeg har lest på lang tid.