Hopp til hovedinnhold

Hardkokt krim #2

Ed Brubaker & Sean Phillips - Fatale

Krim som tegneserier var en kombinasjon som slo igjennom i USA på slutten av 1940-tallet, og hadde sin første storhetstid på 50-tallet med EC Comics. Mange av de omtalte seriene i denne artikkelen er fra 90-tallet, som ble en ny storhetstid for hardkokte krimserier. 

 

Frank Miller: Sin City

Man kan ha sett de to filmene og tenkt at man ikke trenger å lese tegneseriene. Men seriene er mye bedre enn filmene. Fra debuten i 1991 skapte Miller et hardkokt univers vi knapt har sett tidligere. Miller skapte bilder som kunne være både utrolig vakre og grufulle. Serien er samlet i seks bind og forteller til sammen en ikke-lineær historie. Nå vet jeg ikke hva mer jeg kan si om denne serien annet enn at den anbefales på det aller varmeste og er noe man bør ha lest.

2

 

Enrique Sanchez Abuli/Jordi Bernet: Torpedo

Her har man en serie hvor hovedpersonen har omtrent alle de negative kvalitetene et menneske kan ha. Han er leiemorder i New York på 1930-tallet. Videre er han, som sagt, en ussel unnskyldning av et menneske. Så kan man spørre seg hvorfor man skal lese en serie som dette. Vel, to av grunnene er Abulis fortellerevne og beksvarte humor, og Bernets fenomenale tegneseriekunst. De av oss som ser hverdagen med et rosasløret blikk, bør styre unna. Men for de av oss som fikk kynismen inn med morsmelken en storartet serie.

3

 

David Lapham: Stray bullets

Dette er en av de seriene hvor korte historier flettes sammen til en sammenhengende fortelling. Lapham hopper frem og tilbake i tid og opererer med et stort persongalleri. Innholdet i historiene varierer fra det mest hardbarkede til de mest hjerteskjærende øyeblikkene. Han debuterte som tegneserie-skaper i profesjonell sammenheng i en alder av 20, i 1990, og startet å publisere Stray Bullets i 1995. Med sistnevnte fikk han bevist hvilken eminent historieforteller han er.

4

 

Paul Grist: Kane

Hovedpersonen i denne serien er politimann. Han ble skutt i tjenesten og skjøt deretter gjerningsmannen. Det som gjør dette litt spesielt er at den som skjøt ham, og deretter ble ,drept var hans korrupte partner. Etter et langt sykefravær vender han tilbake på jobb, noe som blir vanskelig ettersom partneren ikke er den eneste korrupte kollegaen. Det som følger er en hardkokt beretning hvor vår helts virkelige nemesis er han som styrer underverdenen i denne byen. Han blir ikke fremstilt i svarthvitt (selv om serien er det), men man får fortalt en god del av hans forhistorie og man får til og med litt sympati for denne karakteren. Tegningene kan sies å være litt spesielle, men personlig synes jeg den er perfekt til historiene en blir fortalt.

5

 

Tore Knutsen: Pia Zawa

Dette var en serie som dukket opp i seriemagasinet X-9 Spesial tidlig på 90-tallet. Hovedpersonen er en kvinnelig privatdetektiv og fra starten av var serien en god mikstur av hardkokte klisjeer og humor. Kombinasjonen er så mye mer enn bra til å være norsk. Knutsen hadde fra starten av en helt egen stil. Selv om han etter hvert måtte sørge for at hovedpersonen med jevne mellomrom enten var toppløs eller naken, var ikke det god nok grunn til å mislike den. Serien fikk også en albumutgivelse i 1991. Det sørgelige med å skrive dette er at jeg nettopp fant ut at Tore Knutsen gikk bort 03.06.2020. Han skapte likevel den tøffeste kvinnelige norske seriehelten noensinne.

6

 

Jim Steranko: Chandler: Red Tide

Steranko er en av tidenes fremste serieskapere som få har hørt om. Det skyldes at han ikke har en særlig stor serieproduksjon. Han slo igjennom hos Marvel på 60-tallet og siden fant han andre ting å interessere seg for. Chandler: Red Tide er en av hans ytterst få grafiske romaner. Som tittelen tilsier er historien inspirert av Raymond Chandlers historier om Philip Marlowe. Historien er mørk og inneholder alle de ingrediensene som skal til for å lage en hardkokt fortelling. Tegningene er fantastiske og det spesielle med serien er at all tekst er samlet under hvert bilde. 

8

 

9

Raymond Chandler/ Michael Lark: The Little Sister

Her har Michael Lark (Gotham Central, Terminal City, Lazarus) adaptert Chandlers femte roman. Dette var noe av det første Lark gjorde som serieskaper. Her bruker Chandler sine erfaringer som screenwriter i Hollywood. En lillesøster oppsøker Marlowe og ber ham finne hennes søster. Denne har rukket å finne en smule berømmelse, og vår helt kommer på sporet drømmefabrikkens mørke underside.

10

Raymond Chandler, Ted Benoit/Francois Ayroles: Playback

Denne historien er basert på et filmmanus av Chandler, og det ble hans siste roman. Boken ble utgitt i 1958, ett år før Chandler døde. Her får Marlowe et etisk problem. Han vurderer å droppe klienten og heller jobbe for den nydelige unge damen han har blitt betalt for å etterforske. Franske Benoit står for adapsjonen og den, for meg, ukjente tegneren Ayroles.

11

Ted Benoit: Ray Banana

Ted Benoit (1947-2016) var en serieskaper som arbeidet innen stilen "la ligne claire" (gjort berømt av Herge). En av hans mest berømte serier var Ray Banana, en serie som inneholder alle de kjennetegnene en hardkokt historie skal ha (inkludert en god porsjon humor). Hovedpersonen kjører Cadillac, har mørke solbriller og har lite til felles med de ellers ganske slitne privatdetektivene en møter i andre historier. Et av Ray Banana-albumene, Den elektriske vuggen, ble utgitt på norsk i 1985 i bladet Serie Spesial.

12

Frank Miller/Geof Darrow: Hard boiled

Vår «helt» er på vei hjem. Han er en tilsynelatende en helt vanlig ligningsfunksjonær. Akkurat denne hjemreisen blir noe uvanlig. Det hele ender opp med å bli en voldsorgie uten like, hvor hovedpersons øyeblikk av selvinnsikt kommer galopperende. Ingenting er slik det var ment å være. Man kan gjerne si at Millers historie ikke er den dypeste eller mest originale, men Darrows hyperdetaljerte tegninger gjør dette til noe helt spesielt. Dette er en serie de mer sarte av oss bør vurdere å la forbli ulest.

13

 

Ed Brubaker/Sean Phillips

Hvis man skal ta for seg tegneseriekrim de siste tyve årene kommer man ikke utenom disse to. De har en produksjon som er helt uten sidestykke. Kvaliteten på historier og tegninger er bare helt hinsides. Og de har ikke en eneste utgivelse som kan kalles middelmådig. Her er noen av de beste: 

Criminal: En rekke enkeltstående historier som har mye til felles med Sin City og Stray Bullets. Som tittelen tilsier er hovedpersonene ikke på riktig side av loven.

15

Fatale: Hovedpersonen er en mystisk kvinne som ikke synes å eldes. Hun har en tiltrekningskraft ingen mann kan motstå. Og forfølgere som har tilknytning til monstre inspirert av Lovecrafts Cthulhu-mytos.

14

Fade Out: Hollywood på tidlig 50-tall, McCarthyisme, en alkoholisert forfatter med skrivesperre og et uoppklart mord på en ung starlet, er noen av ingrediensene her. 

16

Kill or be killed: En ung mann prøver å begå selvmord og reddes i siste liten av en demonlignende karakter. Denne krever et liv i gjengjeld hver måned for hjelpen. Den unge mannen prøver å løse dette med å ta livet av bare «onde» mennesker. Er dette virkelighet eller bare den unge mannens sinnsforvirring?

17

Reckless: En tidligere FBI-agent begynner å gjøre tjenester for folk. Han vil ikke kalle seg privatdetektiv, men gjør mye av det samme som en slik ville ha gjort. Serien er lagt til solfylte California.

18

John Constantine: Hellblazer

John Constanine dukket første gang opp i Saga of the Swamp Thing nummer 37 (1985) og fikk sin egen tittel, Hellblazer i 1988. Siden har det kommet mer enn 350 månedlige hefter med denne karakteren. Å kalle ham detektiv ville være feil, men han bedriver noe av det samme der han baner seg vei gjennom mellom okkulte mysterier. Og han har en lei uvane med å miste nære og venner. De som vil vite mer om denne karakteren kan gå inn på bloggen Tegneserier en må lese fordi sånn er det bare og søke opp artiklene "Argumentum ad nauseam I-IX".

 

19

 

Leo Malet/Jacques Tardi: Nestor Burma

Malet (1909-1996) kan sies å være Frankrikes svar på Raymond Chandler og Tardi har vært en Frankrikes fremste serieskapere siden tidlig syttitall. Kombinasjonen av disse to er uovertruffen. Hovedpersonen er den piperøykende privatdetektiven Nestor Burma. Handlingen er lagt til Paris sent på førtitallet og tidlig femtitall. Byen blir som om den var en av karakterene i historien og tidskoloritten synes å være perfekt. På norsk har albumene Stasjonsgata 120 og Nestor Burma samlet fire av Tardis historier om Burma.

20

Google+