Hopp til hovedinnhold

Fem kjappe lesetips til helgen

Fem kjappe lesetips til helgen

Hva med en litt makaber thriller, en lang tidsreise, et krimeventyr fra Telemark eller saftig amerikansk satire som lesestoff til helgen? 

You Don't Have to Live Like This av Benjamin Markovits

61QZQ5e91dL

Jeg hadde aldri hørt om Benjamin Markovits før jeg kom over årsbestelisten til The Guardian sent i fjor. "You don't have to live like this" viste seg å være en råsmart, smådeprimerende og særdeles morsom bok om noe så alvorlig som nedgangstider, industrikrise og rasemotsetninger.

Utgangspunkt: En steinrik finansakrobat forsøker å skape nytt liv i et Detroit som er kjørt fullstendig på felgen. En broket forsamling mennesker flytter dermed inn i gamle nabolag i industribyen, pusser opp og skaper nytt liv. "The idea of America is a small-town idea," hevdes det, og drømmen om å vende tilbake til det trygge småborgerlige 50-tallet lever i beste velgående. Etter en lovende start der til og med president Obama er interessert rakner idyllen. Dette utdraget oppsummerer det ganske godt:
"And youre kidding yourself, Greg, if you think that Americans want to help each other out. That's not what I pay my taxes for. I pay my taxes so that other people are not my problem."

The Killer Next Door av Alex Marwood

51SRNKOLtzL

Dette er noe av det mest makabre jeg har lest på en god stund. I et skabbete leilighetskompleks i London lever seks svært forskjellige mennesker tett på hverandre, med en aldeles ufyselig huseier jagende etter seg. Alle har noe å skjule - én av dem er en ravende sinnsyk drapsmann som balsamerer sine kvinnelige ofre og har dem på utstilling i leiligheten. Ikke for de med svake mager, altså.

Lettlest, makabert og etter hvert ganske så fornøyelig. Tro det eller ei. Jeg tipper det blir laget en ganske stilig film av denne i løpet av året.

The wicked girls av Alex Marwood

2ee46df90e3c8bba50f534fab71452c4d69791f164c0baa1a3ebf71c

Jeg kastet meg over denne etter at Stephen King anbefalte den noe voldsomt på Twitter for en tid tilbake. Og joda: King hadde rett i at det er en hektisk og medrivende thriller.

Utgangspunkt: I 1986 møtes to 11 år gamle jenter for første gang. De kommer fra vidt forskjellige bakgrunner, men når dagen er omme er begge tiltalt for drap. 25 år senere møtes de igjen når en seriemorder herjer i en engelsk ferieby.

Jeg skjønner jo at nevnte King har sansen for denne boken. Stemningen er klam og uhyggelig, og det er en overhengende følelse av kommende katastrofe over det hele. Karakterene er strålende, og det er alltid fascinerende å lese en krim der man egentlig ikke får særlig med sympati noen av de omtalte figurene.
Beskrivelsene av et nedkjørt England med høy arbeidsledighet og en ungdomsgenerasjon på felgen er også slående. Og ikke så rent lite deprimerende for de av oss som er glade i landet.
Minus: De avgjørende hendelsene i boken utløses av rene tilfeldigheter. Nå er riktignok England ikke så stort, men noen av fortellergrepene er på grensen til det lettvinte. Jeg har uansett fått sansen for Marwood, eller Serena Mackesy som forfatteren egentlig heter, og hopper videre til "The Killer Next Door".

Djevelens giftering av Vidar Sundstøl:

8708ffab4a7d5fe581965af65449a2a8846959951dec7aa1606ec0bf

Vidar Sundstøl er en av våre skarpeste og mest elegante krimforfattere. "Djevelens giftering" er enda en fulltreffer fra mannen som ga oss Minnesota-trilogien og den underholdende eventyrromanen "Besettelsen". Med utgangspunkt i historikken til Eidsborg stavkirke maner han fram en drivende god historie med drap, overtro, hedenske ritualer og det som verre er som ingredienser.

Den USA-emigrerte etterforskeren Max Fjellanger vender tilbake til hjembygda for å delta i begravelsen til en tidligere politikollega. Fjellanger får raskt mistanke om at det påståtte selvmordet skjuler en hel del makabre gamle hemmeligheter. Han får god assistanse fra den lokale bibliotekaren Tirill (bokens beste karakter), og sammen graver de seg ned i den blodige bygdehistorien.

Så gjenstår det å se om turistnæringen i Telemark kan se fram til en slags Dan Brown-effekt når denne romanen tar av. Det kan nok tenkes at lokalbefolkningen ikke er overvettes begeistret for denne beskrivelsen:
"Han likte seg ikke i Bø. Stedet var lite og klaustrofobisk, og lignet noe som hadde falt ut av Guds lomme ved et uhell".

11.22.63 av Stephen King

f20b75a01acb09583548e1e2226144d87c88d3b602cabd09e5453710

Med 64 bøker og et totalt salg på over 350 millioner eksemplarer er det kanskje snålt å snakke om Stephen King som en undervurdert forfatter. På tross av at forfatterskapet hans er rikt er det dessverre fortsatt overraskende mange som utelukkende ser på ham som en skrekk-forfatter. De mange middelmådige filmatiseringene av historiene hans har muligens deler av ansvaret for akkurat det. De som har latt fordommene styre har imidlertid gått glipp av svært mye.

Ingen amerikanske forfattere skriver bedre om barndom og ungdomstid enn Stephen King. Hans beskrivelser av USAs utvikling fra 50-tallet fram til i dag er også enestående i sin språklige rikdom.

Min favorittbok fra den legendariske historiefortelleren er fortsatt "IT" fra 1986. Det noen avfeier som en blodig skrekkhistorie har jeg alltid lest som en sterk historie om vennskap og ungdom. Et annet stort høydepunkt i Kings karriere er den omfattende Dark Tower-serien som ble startet i 1982 og avsluttet i 2004. Han elsker å legge inn referanser til sine egne univers, og i "11.22.63" er det flust med henvisninger til blant annet "IT" for de som leter etter litterære påskeegg.

Når det er sagt trenger mange ikke noe kjennskap til resten av forfatterskapet for å la seg begeistre av denne romanen. Ja, det er en eventyrroman der tidsreisen er et sentralt element, men det er først og fremst en kjærlighetsroman.

Den ytre rammen er historien om læreren Jake Epping som får den ultimate utfordringen: Hva om du kunne reist tilbake i tid og avverget drapet på John F. Kennedy? Vår man sendes dermed tilbake til 1958, fem år før attentatet. Der møter han et mer uskyldig USA, og King er en mester i å male fram troverdige bilder av rock and roll-epoken i amerikansk historie. Eller som han på sedvanlig ironisk vis forklarer det: "If you say something about a terrorist attack in 1958, people are gonna think you're talking about teenagers tipping cows."

Hovedpersonen Epping møter ikke bare et mer sympatisk USA på turen tilbake til slutten av 50-tallet. Han møter også sitt livs kjærlighet i bibliotekaren Sadie. Selv om dette altså er en drivende god (og ekstremt gjennomarbeidet historisk thriller) - som det er bortimot umulig å legge fra seg, er det forholdet mellom de to hovedpersonene som gjør størst inntrykk.

Sjelden har 800 sider gått så fort.

Google+