Hva leter du etter?

Evig liv i levende bilder

Morels oppfinnelse av Adolfo Bioy Casares må vel være perfekt reiselektyre? Den moderne klassikeren er utgitt i Gyldendals XS-serie - extra small altså: mindre enn en iPad-mini, ca. 100 sider, og med en spenningsdirrende handling som bidro til at tv-serien Lost fikk så utrolig mange underlige cliff hangere.

Filmen Her (2013) av Spike Jonze avbilder en mulig og ikke altfor fjern fremtid hvor mennesker møter kunstige intelligenser gjennom avanserte sosiale medier. Theodore, spilt av Joaquin Phoenix, forelsker seg der i en fiktiv, virtuell person. Denne fabelaktige filmen fikk meg til å tenke på Morels oppfinnelse av den argentinske forfatteren Adolfo Bioy Casares. Romanen - som vel må kategoriseres som science fiction - er fra 1940, men kanskje først nå virkelig i ferd med å bli aktuell.

Fiksjon og evig liv

I likhet med tv-serien Lost utspiller handlingen seg på en øde øy hvor underliggende spenning og underlige stemninger ligger som tykk, tykk tåke. Jeg skal ikke røpe så mye av handlingen, men ifølge forfatterne Jorge Luis Borges og Octavio Paz er den perfekt.

Det som gjør den lille romanen så aktuell er måten den tematiserer menneskets forhold til fiksjon og hvordan vi betrakter oss selv og andre. F.eks. forholder vi oss til en person gjennom forestillingene vi har om denne personen. Slike forstillinger er som regel en drink med godt over 30% fiksjon. Og hva skjer når vi drikker for mange av disse uten at de vannes ut med virkelighet?

Som hovedpersonen i Morels oppfinnelse er inne på er det kanskje ikke så rart at "redselen for å bli fotografert, som enkelte stammefolk føler, bunner i den tro at når man tar et bilde av en person, går sjelen fra personen til bildet, og personen dør." (Casares, s. 102) Folk lever jo til en viss grad i og gjennom bilder, f.eks. på Facebook, Instagram osv. osv., men naturligvis har vi ennå ikke kommet så langt at sjelen faktisk blir en del av bildet når vi tar et fotografi.

Teknologien gir oss uansett stadig bedre muligheter til å fange livet i lyd og bilde. Idet du trykker på play og stemmen til Louis Armstrong buldrer mildt ut av høytalerne, synger han der og da likesom til deg. Men det du faktisk hører er lyden av den levende stemmen til en som nå er død. Det er dette fenomenet Morel - en gal/genial vitenskapsmann - ønsker å videreføre. Målet er å la sjelen ta bolig i et utvalg levende bilder av levd liv.

I lys av Morels oppfinnelse, som sikter mot evig liv, kan man lese romanen som en tolkning av menneskets forhold til det religiøse og spirituelle. Eller generelt sett til uimotståelige fiksjoner vi gjerne vil leve i eller med.

Reserver boka her

og gjør som James fra tv-serien Lost: etter å ha strandet på en øde øy har sjarmøren og lesehesten lagt seg godt til rette for å lese. Og hva leser han? Morels oppfinnelse, selvfølgelig:

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙