Hopp til hovedinnhold

Edmund De Waal, "Haren med øyne av rav": Netsuker på vandring

Bilde fra bokomslaget

Edmund De Waal har i boka Haren med øyne av rav, nøstet opp sin egen familiehistorie fra de emigrerte fra Ukraina på midten av 1800-tallet, til han selv arver en netsuke-samling som har vært i familiens eie i over 100 år

Bokomslag

Familien Ephrussi slo seg ned i Paris i på midten av 1800-tallet. De hørte til en av verdens mektigste familier og hadde bygget opp en enorm formue på korn, olje, bank- og finansvirksomhet.  En gren av familien slo seg senere ned i Wien.  Familien av av jødisk avstamming og de ble forfulgt under naziregimet og den andre verdenskrig.  Familieformuen gikk da tapt, men fortsatt eksisterer palasser og hoteller i både Paris og Wien som vitner om familiens storhet.  Og altså, en samling med 254 netsuker, bitte små japanske figurer utskåret i elfenben.  Denne samlinga arver altså De Waal, keramiker og dattersønn av Elisabeth Ephrussi som hadde flyktet fra Wien før krigen.  Sammen med sin far graver han i gamle arkiver og litt etter litt rulles famliehistorien opp.  Boka er illustrert med fotografier av familien, deres kunstsamlinger og eiendommer.  På De Waals hjemmeside kan du se bilder av netsukisamlingen

Netsukenes vandring

Charles Ephrussi var sønn nummer tre i søskenflokken i famlien som kom fra Odessa til Paris.  Han "slapp" å gå inn i familiens forretningsvirksomhet og kunne dermed vie seg til sin store interesse, nemlig kunst og kultur.  Rundt 1870-tallet vanket han i kretsen rundt bl.a. Marcel Proust og muligens var han modell for Swann i Prousts verk På sporet av den tapte tid.   De Waal tegner et levende bilde av denne kretsen og det øvrige miljøet familien lever i.  Japansk kunst var for tida på moten og Charles kjøper inn en samlings netsuker som han innlemmer i sin voksende kunstsamling.  Ved århundreskiftet havner Netsuke-samlinga i Wien, Charles gir den i bryllupsgave til sin fetter.   Familien tilhører overklassen og beveger seg i de intellektuelle kretser og igjen får leserne oppleve et glimrende tidsbilde.  Antisemmitismen brer seg og familien forlater Wien.  Etter annen verdenskrig havner netsukiene igjen i Japan, den er da i grandonkel Iggies eie.  Da han dør, er det Edmund De Waal som arver dem.

En lang og sår historie

Fortellingen om netsuki-samlingens vandring fra Japan til Europa to ganger, samt historien om en families vekst og fall, rørte meg dypt.  Det merkes på fortellermåten av forfatteren har en velutviklet estetisk sans, så er han da også kunstner - De Waal er keramiker.  Arbeidene hans har en finhet som også preger fortellingen om familien Ephrussi - det er som en reise gjennom en tapt tid og en påminnelse om at vi kan lære noe av historien når vi betrakter vår egen tid.  Retorikken som ble brukt mot jødene i Wien tidlig på 1900-tallet er til forveksling lik den som blir brukt i dag i debattene om migrasjon, flyktninger og asylsøkere.

Bok kom ut i 2011, men er absolutt ikke noen døgnflue.  Finn boka og reserver

Forlagets omtale av boka

Edmund de Waal skjønte at det fulgte en gåte med familiens samling av antikke japanske netsuker – 264 utsøkte, ørsmå figurer skåret ut i elfenben. Hvem var menneskene som hadde rørt ved netsukene, holdt de små gjenstandene varsomt i hånden? Hva hadde figurene betydd for dem? Og hvordan hadde samlingen overlevd? Slik begynner Haren med øyne av rav, en bok som knapt likner på noen andre.

264 utsøkte små japanske figurer, skåret ut i tre eller elfenben, med detaljer av rav eller kostbare stener. Ingen av dem større enn en fyrstikkeske; vidunderlige gjenstander til å holde i hånden, kjenne på, leke med, beundre, ta med seg i lommen. Da den engelske keramikeren Edmund de Waal første gang så familiens samling av japanske netsuker i et glasskap i Tokyo, klarte han knapt å puste. Senere, da han selv fikk arve samlingen, oppdaget han at netsukene var nøkkelen til en historie langt større enn han kunne forestille seg.

Google+