Hopp til hovedinnhold

Den store tause Trygve Bratteli

Trygve Bratteli (foto: Riksarkivet)

24 år etter at jeg tenkte på det første gang, fikk jeg endelig lest Roy Jacobsens biografi om tidligere statsminister Trygve Bratteli.

Trygve Bratteli: En fortelling kom ut høsten 1995. Trygve Bratteli var statsminister for Ap i to perioder på 1970-tallet, og preget arbeiderbevegelsen fra 1930-tallet til han døde i 1984. Bratteli er en biperson i NRK-serien om Einar Gerhardsen, og slik havnet jeg i Sølvbergets kjeller på jakt etter denne boka. Er du interessert i norsk 1900-tallshistorie, bør du lese den.

En synlig forteller

Stilen og tonen i denne boka kan nok stryke mange mothårs. Forfatteren er sterkt til stede i boka, nærmest for å understreke at dette ikke skal være en tradisjonell biografi. Det er som om Roy Jacobsen øser seg opp på Brattelies vegne når han skildrer hendelser i Arbeiderpartiets historie. Bratteli gjorde nemlig sjelden det. Forfatteren tramper rundt i teksten med formuleringer som "som vi husker", "herr Gerhardsen", "herr Steen", "men først må vi"... og så videre.

Trygve Bratteli En fortelling

Du må godta denne påtrengende fortellerstemmen for å kunne like boka. Og jo mer jeg leser om Bratteli, desto mindre naturlig virker det at Jacobsen stort sett kaller ham "Trygve". (Akkurat som noen har påpekt at ingen kalte Gerhardsen for "Einar", som NRK-serien heter. Det var ikke før Gro at vi ble på fornavn med statsministeren.)

Sfinxen

Trygve Bratteli var gått ut av soga før jeg ble stor nok til å vite hvem som var statsminister i Norge. Denne boka gir inntrykk av en mann som var gåtefull, perspektivrik, hardtarbeidende og prinsippfast.

Politiske biografier skal helst inneholde noen skandaler. Det er ingen sånne i denne boka. Bratteli var en del av landets politiske ledelse fra 1945 til 1981, men etter dette portrettet å dømme har han få overtramp på samvittigheten.

Dårlige (og noen ganger fraværende) avgjørelser, ja visst. Men det er lite dyneløfting og skittentøyvask i denne boka. Mest medrivende er perioden til og med andre verdenskrig. Dagens politiske ledere har aldri vært annet, og stort sett aldri hatt en sivil jobb. Bratteli vokste opp i fattigdom, med sju års skolegang, påfølgende arbeidsledighet, jobbet på hvalslakteriet i Syd-Georgia før han ble bud og taktekker, deretter engasjert i arbeiderbevegelsen og satt tre år som konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig.

Spørsmålene som gjenstår

Selv etter 607 sider om Trygve Bratteli sitter jeg igjen med noen spørsmål. Hvordan Bratteli tenkte i de ulike situasjonene, blir spekulasjoner. Så vidt jeg vet, skrev ikke Bratteli noen selvbiografi. Hvordan en så konfliktsky og innadvendt mann både søkte og beholdt makt i tiår etter tiår, blir noe av en gåte.

En ting er sikkert: Trygve Bratteli var en politiker for sin tid. Det finnes ingen slike typer blant dagens partiledere.

Google+