Den internasjonale holocaustdagen
Hvorfor skal vi minnes holocaust?
Fordi vi aldri må glemme at millioner av mennesker ble myrdet på de grusomste måter. Det ble sendt 772 norske jøder til konsentrasjonsleirer, bare 34 av dem overlevde. Noen av de 34 brukte resten av livet sitt på å fortelle hva som hadde skjedd der. Det må aldri skje igjen, var budskapet de gjentok om og om igjen.
Hvorfor er 27. januar holocaustdagen?
De 7000 fangene som var igjen i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble frigitt av sovjetiske styrker 27.januar 1945. Da hadde nazistene bare dager i forveien evakuert leiren og sendt 66 000 fanger ut på vandring. I 2005 bestemte FN at de ville be alle medlemslandene sine om å markere 27. januar for å huske holocaustofrene.
Boktips
I etterkant har det blitt skrevet haugevis av fagbøker og artikler om 2.verdenskrig. For meg personlig, er det vanskelig og helt surrealistisk å forholde meg til enorme tall som at Polen mistet 20% av befolkningen sin, at det døde over 82 millioner mennesker og at 6 millioner av disse var jøder. I Norge klarte rundt 1100 jøder å flykte, 772 ble deportert og 34 overlevde konsentrasjonsleirene. Først da jeg som ungdom møtte en av de 34 og fikk hans personlige historie, kunne jeg relatere meg til tragedien. Han ga krigen et ansikt. Og slik kan det kanskje være med bøkene under også? Klikk på lenken for å se om boka er inne.
En gang av Morris Gleitzman
Den jødiske bokhandlersønnen Felix er gjemt unna på barnehjem i Polen av foreldrene sine. Når nazistene kommer dit og bestyrerinnen sier at han må flykte, bestemmer han seg for å prøve å finne foreldrene sine for å advare dem. Han tror nemlig at de er ute og leter etter bøker til bokhandelen sin - og nazistene brenner jo bøker.
Felix er bare et barn og klarer ikke ta inn over seg at det finnes mennesker som ønsker å drepe ham, bare fordi han er jødisk. Han treffer en forlatt, liten pike, nazibarnet Zelda og tar henne med seg på flukten. Det er både sjarmerende og rørende å følge opplevelsene deres. Bok nummer to heter Så. Dessverre oversatte ikke forlaget den siste boka; Now, men den kan lånes på engelsk. Gleitzman ble nominert til Astrid Lindgrenprisen og Carnegiemedaljen for En gang.
Gutten i den stripete pyjamasen av John Boyne
Bruno lever et beskyttet liv i en rik familie i Berlin og vet ingen ting om hva som foregår ute i verden. Faren hans jobber for Føreren, eller "Røveren" som Bruno kaller ham. En dag får far ny jobb og familien må flytte til Polen. Fra vinduet i det nye rommet sitt ser Bruno ned på noe han tror er en stor bondegård. Det jobber masse mennesker der og han synes det er veldig rart at de er lukket inne bak et gjerde og at alle går i pyjamas.
Bruno ser at det er barn der og vil gjerne leke med dem, for han kjeder seg. Til tross for at han har streng beskjed hjemmefra om å holde seg unna gjerdet, går han dit. Og en dag blir han kjent med en gutt.Det forandrer livet hans.
Nærmere høst av Marianne Kaurin
Smertelig vakker roman om livet til menneskene i en bygård i Oslo under 2.verdenskrig. Vi blir best kjent med den jødiske familien Stern. Far Isak driver en liten butikk. Ilse er forelsket i Herman som bor i samme gård, Storesøster Miriam lurer på hva hun vil bli i livet.
Året er 1942 og datoen 26.november, nærmer seg. Dagen over 530 norske jøder hentes inn og deporteres med skipet Donau. Isak er den første som blir arrestert og så ruller tragedien framover.
Fagbøker
De fleste kjenner til Anne Franks dagbok allerede. Har du hørt om Hanas koffert av Karen Levine?
Kofferten sto på utstilling i et japansk holocaustsenter og undertittelen sier at dette er en sann historie. «Hana Brody. 16.mai 1931» sto det på den. Mange av barna som så utstillingen lurte veldig på hvem Hana var og hvorfor kofferten hennes var i Japan. Fukimo Ishioka, som var lederen for senteret, bega seg ut på en reise som til slutt ga henne og selvsagt, oss som lesere, Hanas historie.
Den søte jenta på framsiden er boka er Hana og både hun og kofferten hennes endte i Auschwitz oktober 1944. Hana var ikke blant de 6000 som ble reddet 27.januar 1945.
Øverst på nazistenes liste av Arne Vestbø
Jødegutten Moritz Rabinowitz var bare 14 år gammel da han kom alene til Norge. Foreldrene hans sendte ham hit i håp om at han skulle få en bedre framtid her. Han ble en rik forretningsmann som voksen og var veldig opptatt av det som skjedde med jødene i Europa etterhvert som Hitler kom til makten. Blant annet sendte han telegrammer til den engelske statsministeren og den amerikanske presidenten hvor han ba dem hjelpe jødene.
Da nazistene invaderte Norge 9. april 1940, sto Rabinowitz helt øverst på lista over hvem de skulle arrestere. Han klarte å holde seg skjult i et halvt år, men ble funnet og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Der døde han i 1942.
