Hopp til hovedinnhold

Boktips fra Marianne, Magnus, Maria, Marte og Marita

Boktips fra Marianne, Magnus, Maria, Marte og Marita

Tradisjonen tro serverer Sølvbergets ansatte fyldige lister med lese- og filmtips i god tid før sommerferien. Sjekk anbefalingene fra Marianne, Magnus, Maria, Marte og Marita.

Er du interessert i lesetips kan det være smart å lagre adressen Sølvberget.no/lesetips i nettleseren din. 
På vårens siste bokprat i Kulturbiblioteket var det de ansattes tur til å presentere gamle og nye favorittbøker- og filmer. Her er listen: 

Maria Aano Reme anbefaler: 

Alice Hoffman: Elvekongen

Alice Hoffman er den suverene sommerforfatteren. Det er ofte sensommer i bøkene hennes, men selv om handlingen skulle være midt på vinteren, trenger den døsige, lidenskapelige tonen hennes gjennom og gir alt en følelse av tung august. De fleste kjenner henne som en forfatter som bruker magiske elementer – ifølge Dagbladet beskriver hun «hverdagsliv med mytisk overlys og vanlige menneskers uvanlige egenskaper». Bøkene er lette, men ikke enkle, sjarmerende, men ikke dumme, og alltid underholdende. 200 sider pluss, og de går fort.

I sommer anbefaler jeg Elvekongen. Boka er både langsommere og mer kompleks enn de fleste av hennes andre bøker. Handlingen er lagt til en kostskole, og to av de unge er hovedpersoner. Begge er sosialt utilpass, og et dødsfall blir sentralt i handlingen. Derfor følger vi også politimann Abel Greys liv og etterforskning. Boka er på noen måter også mer ærlig, og kanskje tristere – den handler jo om et ungt menneske dødsfall, om mobbing og sosiale problemer, så virkelig festlig kan det vel ikke sies å være. Men det er det som er vakkert med Hoffman: Selv om hun skriver tragedie, så er ikke tragedien det som først og fremst skal formidles. Forsoning, forståelse, vemod og varme drypper gjennom handlingen så man sitter igjen med en følelse av – ikke feel good, men feel real?

Ellers skrev Tove Nilsen i Dagbladet:

«Alice Hoffman skriver ikke krim, hun er så langt fra det tradisjonelle krimplottet som mulig. Det hun gjør er å avdekke hver enkelts historie, lærernes, elevenes og politifolkenes. Deretter viser hun hvordan disse historiene er knyttet til hverandre - og til slutt har hun skapt en mosaikk der hun tillater seg å bruke elementer fra ulike typer litteratur. Ofte fra triviallitteraturen, men denne romanen kan også gi assosiasjoner til så vidt forskjellige titler som «Romeo og Julie» og «Fluenes herre». (…)
 
Noen vil si at Hoffman bruker naturen som symbol, eller som tegn på det uforståelige vi alle er omgitt av - uttrykket magisk fortellemåte går igjen hos anmelderne. Men man kan like gjerne lese alle de sære fenomenene hennes som understreking av det litterære: Dette er en sann historie der hvert ord er oppdiktet.»

Andre favoritter av Hoffman: Lysnatt, Skilpaddemåne

Maria Aano Reme

Linn Ullmann: Det dyrebare

En sveitservilla på landet er åsted for de fleste viktige hendelsene i denne romanen. Siri insisterer på å feire moren Jennys 80årsdag, noe Jenny selv ikke vil. Ektemannen Jon er forfatter, rømmer fra familien oftere enn han burde og plages av en godt skildret dårlig samvittighet. Døtrene er med til mormoren, og en barnepike, Mille. Mille forsvinner kvelden da selskapet holdes, og liket hennes blir funnet to år senere.

Ullmann skriver uanstrengt. Alle personene blir hørt – ikke nødvendigvis likt, men forstått. Det er ingen krim, men det er mye som er gåtefullt og som driver deg videre, så sidene blafrer.

Jeg leste denne i fjor sommer, da jeg hadde 1 måned gamle tvillingbabyer. Jeg leste mens jeg ammet dem, og sidene fløy. Den er fengende, irriterende, god, trist uten å være sentimental, og den gav meg en urokkelig sommerferiefølelse (og takknemlighet over at verken min mor, mine barns far, eller jeg selv er særlig like hovedpersonene).

Tove Jansson: Sommerboken

sommerboken

I Sommerboken beveger Jansson seg helt vekk fra mummidalen, og vi følger Sophia og hennes far og farmor (alle er mennesker!) en sommer på en øy. Det er en bok for voksne, men Jansson skriver som hun pleier, full av undring og ærlighet. Sophias mamma er død, og hun og farmoren er veldig tette. Det handler mest om disse to, og om øya, som nesten blir en egen karakter gjennom barnets oppdagelser og Janssons helt unike skrivestil. Hvis du leter etter noe som er sant og ærlig, men med trøst og kjærlighet som utgangspunkt, er dette boken for deg. Den er vemodig, som god litteratur helst skal være, men aldri tragisk. For gjennom hele forfatterskapet lager Jansson karakterer som kan trøste når ting er vanskelige.

Farmoren sier på s. 47 at Gud aldri ville finne på noe så tåpelig som å lage et Helvete. Jo, et veldig stort helvete, repliserer barnebarnet, hvorpå Tove Jansson skriver:
«Farmoren reiste seg altfor fort fordi hun var sint, hele hagen veltet rundt, og hun holdt på å miste balansen. Hun ventet litt og sa: Sophia. Dette her er absolutt ikke noe å krangle om. Du må da forstå at livet er vanskelig nok som det er, om man ikke skal straffes for det etterpå. Man blir trøstet, det er jo hele idéen».

Anne Cathrine Straume i NRK skrev at Jansson skriver med humor og filosofi, men aldri blir banal. Og det er godt gjort. Denne boken er antagelig på min topp ti-liste. Jeg kan ikke anbefale den sterkt nok.

Marianne Grundetjern anbefaler:

Rainbow Rowell: Eleanor og Park

Dette er ei herlig kjærlighetsbok, som hører til på ung voksen/ungdom +, men jeg tør påstå at den passer for alle som er eller har vært forelsket.

Vi møter Eleanor, ei ny jente på skolen. Hun går i rare klær, har stort rødt hår og noen kilo for mye. Når hun kommer på skolebussen, er Park den eneste som forbarmer seg over henne, og lar henne sitte med ham. Dagene går, og de veksler ikke et ord. Men når han leser tegneserier på bussen, ser Park at Eleanor leser over skulderen hans, og passer på å ikke snu om siden før hun har lest ferdig. Dette er begynnelsen på en nydelig kjærlighetshistorie.

Jeg skal ikke røpe for mye av handlingen, men det er herlig å lese om hvordan spenningen og forelskelsen øker. Som leser har man nesten konstant sitrende sommerfugler i magen. Forholdet mellom Eleanor og Park utvikler seg, men selvfølgelig ikke uten humper i veien. Eleanor har nemlig en svært lunefull stefar, som nekter barn og kone det mest nødvendige, som dusj og tannbørste. Park på sin side strever med å leve opp til foreldrenes forventninger til ham.

Kapitlene er vekselsvis fra Eleanor og Park sine synsvinkler, så vi opplever forelskelsen, og både de gode og vonde følelsene, fra begge sider. Jeg ble forelsket i denne boka, så jeg sier bare: les! (Boken er også anbefalt av bibliotekar Helle. Les hennes vurdering.)

Fredrik Backman: Mormor hilser og sier unnskyld

Bli med til eventyrverdenen Miamas, et av de seks kongerikene i Landet-Nesten-Våken. Det er kongeriket til Elsa på sju og mormor på 77. Hit drømmer de seg vekk, og flykter fra hverdagen og A4-menneskene. Elsa er veslevoksen, flink til å finne informasjon på Wikipedia og veldig glad i sin eksentriske mormor. Mormor på sin side, gjør som hun selv vil, som å stå naken på balkongen og skyte på ubudne gjester med paintballgevær. Før mormor dør, gir hun Elsa en bunke brev hun skal levere ut til naboene i oppgangen, der hun ber om unnskyldning for det hun har på samvittigheten. Dermed legger Elsa ut på en fantasirik og eventyrlig reise, der hun får bli kjent med både kamphunder, fylliker og sure gamle kjerringer. Slik knyttes en oppgang med fremmede sammen.

Det som gjør denne boka så fantastisk er det fabulerende og eventyrlige. For Elsa er Miamas ekte, og der er alt mulig. Mange av de hun møter, hører også hjemme i Miamas, de ble diktet inn av mormor for mange år siden. Alle mennesker som er litt annerledes, har en eller annen slags superkraft, for eksempel å kunne drive folk til vanvidd.

Boka er både sår og humoristisk. I tillegg er det ei deilig bok med mange fantastiske formuleringer man kan nyte og smake på lenge.

bøker

 

Magnus Cappelen anbefaler film: 

  • Hemmeligheten i deres øyne (2009): Spansk-Argentinsk thriller som vant Oscar i 2010 for beste fremmedspråklige film
  • Blå er den varmeste fargen (2013 )Fransk oppvekstdrama om den lesbiske jenta Adéle. Vinner av Gullpalmen i Cannes 2013
  • Prisoners (2013) Amerikansk velsmurt thriller med Hugh Jackman i hovedrollen.
  • Mildred Pierce (mini-serie) Strålende spilt av Kate Winslet som enslig mor i depresjonstiden.
  • A Field in England (2013) Engelsk borgerkrigsdrama som du aldri har sett maken til. Den engelske filmskaperen Ben Wheatley leverer mørk humor, grøss og hallusinasjoner.

Marita Aksnes anbefaler: 

Kim Leine: Kalak og profetene i Evighetsfjorden. 

Jeg vil anbefale tre bøker der handlingen er lagt til Grønland, enten man drømmer om å reise dit, har vært der, eller bare vil lese noen gode, men kanskje ikke så veldig idylliske bøker, i sommer. De tre bøkene forteller om Grønland på slutten av 1700-tallet, 1960-tallet og begynnelsen 2000-tallet, tre ganske ulike epoker i Grønlands historie. Profetene i Evighetsfjorden er skrevet av den dansk-norske forfatteren Kim Leine, og han fikk også Nordisk råds litteraturpris for denne i 2012. Handlingen er lagt til Norge, Danmark og Grønland på slutten av 1700-tallet, og Leine blander både fakta og fiksjon i denne historiske romanen. Morten Falck er født i Norge, men reiser til København for å studere til prest, selv om det han egentlig drømmer er å studere medisin. Gjennom romanen siterer Morten Falck stadig vekk opplysningsfilosofen Jean-Jacques Roussau, «Mennesket er født fritt, og overalt ligger det i lenker», og han filosoferer mye over betydningen av dette, noe som er interessant sett i lys av tiden handlingen er lagt til. Det er revolusjon i Frankrike, «frihet, likhet og brorskap» er sentrale stikkord, og snart kommer også Norge til å oppleve sin frihetsdrøm.

Morten Falck består sin eksamen, og etter eksaminasjonen treffer han på Poul Egede, sønn av Hans Egede, den førsten biskopen på Grønland. Poul Egede foreslår misjonen på Grønland for Morten Falck, noe som fører til at han bryter en forlovelse og reiser til Grønland til kolonien Sukkertoppen for å følge sin drøm om frihet. Morten Falck slites mellom hvorvidt han skal følge de danske lovene eller gi seg hen til den grønlandske drømmen om frihet, som var en viktig grunn til at han faktisk reiste, og da er det jo særlig profetene i Evighetsfjorden, Magdalena og Habakuk, som kommer til å utfordre ham på dette. Det mest interessante og fascinerende med romanen er hvordan Leine skildrer den grønlandske naturen, den grønlandske kulturen, skikker og tradisjoner, hvalfangst, kajakkturer, og ikke minst møtet mellom kolonistene og de innfødte. Skildringene er rå og brutale, det er ikke spesielt hyggelig lesning, men stor fortellekunst og umulig å legge fra seg.

Kalak er også skrevet av Kim Leine, og er fra 2007. «Kalak» er grønlandsk og betyr «din ekte grønlender», men brukes gjerne i dagligspråket i betydningen «din jævla grønlender». Kalak er en erindringsroman der forfatteren Kim Leine skriver om sitt eget liv, men samtidig forteller romanen om et Grønland i moderne tid. Den blir på en måte en slags fortsettelse av Profetene i Evighetsfjorden, og felles for begge disse romanene er at de er sterke i språk og handling. Som leser blir man sterkt berørt av den utleverende historien til Kim Leine. Han vokser opp med foreldre som er Jehovas vitner. Faren flytter etter hvert til Danmark, og Kim kommer etter. I Danmark har faren en mannlig samboer, og Kim utsettes for stadige overgrep av sin pedofile far. Kim utdanner seg til sykepleier, og bestemmer seg for å reise med kone og barn til Grønland for å arbeide som sykepleier på begynnelsen av 2000-tallet. Tilværelsen på Grønland blir imidlertid veldig lite idyllisk; sex, vold og dop er noen av stikkordene, og som den danske litteratursiden beskriver romanen: «Kalak er til tider hardcore læsning og er ikke for sarte sjæle.» Leine seg grønlandsk, noe som gjør at han oppnår en helt spesiell kontakt med grønlenderne, og kanskje særlig kvinnene. Derfor får han samtidig fortalt historien om det moderne Grønland, på godt og vondt. Det fantastiske med disse to romanene er at Leine skriver om alle disse hendelsene på en måte som bare en stor kunstner kan gjøre. Og helt til slutt – en reiseskildring fra Grønland som er litt utenom det vanlige: En afrikaner på

Teté-Michel Kpomassie: En afrikaner på Grønland

Grønland av Tété-Michel Kpomassie fra 1981. Kpomassie var den første afrikaneren som kom til Grønland på 1960-tallet. Han vokser opp i Togo, og som barn finner han en bok om Grønland i den evangeliske bokhandelen. Han bestemmer seg derfor for at han skal reise til Grønland, en reise som kommer til å ta 8 år. Også Kpomassie lærer seg grønlandsk, og det gjør at beretningen hans gir et veldig godt innblikk i grønlandske kultur, men fra et helt annet ståsted enn Kim Leine. Denne reiseskildringen forteller om et unikt kulturmøte, og Thomas Hylland Eriksen beskriver det som en «uforlignelig og uforglemmelig leseropplevelse».

Marte Moen Danielsen anbefaler:

Herta Muller: Mennesket er en stor fasan i verden. Frøydis Sollid Simonsen: Hver morgen kryper jeg opp fra havet.  

Google+