Hopp til hovedinnhold

Boksingler. Genuin storhet i lite format

Boksingler fra Flamme forlag

Et essay om kuer, en tekst bygget på en konkret LP, et konseptdikt basert på løsrevne sitater fra ulike bøker… Noen av Sølvbergets ansatte har fordypet seg i hver sin boksingel, og har lest helt ulike tekster. Her forteller de om denne opplevelsen. 

Kuene

Kuene (2015) Lydia Davis

Boksingelen Kuene av Lydia Davis får meg til å tenke på tid. Tid til observasjon, tid til å se, tid til å undersøke et helt vanlig dyr med et nytt blikk. Det gir meg en stor ro å lese denne boksingelen. Teksten og fotografene, tatt av forfatteren selv, tar meg med inn i Lydia Davis sitt møte med kuene, som beiter utenfor vinduet hennes. Inn i et møte med kuenes hverdag, og med Davis' egen hverdag. Kuene gir meg muligheten til å føle den roen, og den stemningen, Lydia Davis har vært i – mens hun dag etter dag observerte kuene, og deres liv gjennom vinduet, som et slags landskap.

- Anne Helen

 

Dronninga er død

Dronninga er død (2010) Frode Grytten

Dette er en boksingel som bygger på en LP, og den leses best med musikk på øret. Hvis du ikke har musikk i øret dukker det garantert opp, hvis du kjenner til Smiths sin klassiker The Queen is Dead. Frode Grytten omdikter Morrissey sin tekst til nynorsk, og Manchester er byttet ut med Odda. Noen av tekstene til Frode Grytten holder seg sånn omtrent til ordene til Morrissey, andre er blitt en lengre historie. A Light that Never Goes Out er omgjort til en kjærlighetserklæring til The Smiths og Morrissey sin musikk. Vicar in Tutu er blitt til små historier om, ikke bare presten, men flere respektable borgere med klart definerte roller som slår seg løs på sjokkerende vis i småbyen Odda - når ingen kan se. Singelen anbefales (men LP'en er best).

- Håkon 

 

Anstendighet og verdighet

Anstendig og verdighet (2017) Monica Isakstuen

Forfatteren får spørsmål om skrive under på et forfatteropprop for verdighet og anstendighet i flyktningepolitikken. Hun skriver under, selv om hun egentlig ikke er bekvem med å engasjere seg i politiske saker. Med humor tar boksingelen opp problemstillinger rundt det å ha meninger uten å fronte dem i det offentlige rom. 

- Astri

 

Norsktoppen

Norsktoppen (2019) Steffen Sørum

Steffen Sørum har skrevet noen korte tekster som tar utgangspunkt i noen av de mest spilte norskspråklige sangene på Spotify. Jeg er ikke spesielt begeistret for sangene, og synes tekstene til Sørum bærer preg av å ha disse sangene som tematisk utgangspunkt. Ideen var nok bedre enn gjennomføringen. Uansett er det ikke bortkastet tid å bruke de minuttene det tar å lese dette lille heftet.

- Olav

 

Joggesko

Joggesko (2015) Kristin Auestad Danielsen

I boksingelen Joggesko harselerer Kristin Auestad Danielsen med seg selv og med bokbransjen. Det virker som om hovedpersonen i boken strever med å finne sin identitet i det kulturelitistiske miljøet hun som forfatter er en del av. Det å stole på at en er god nok både profesjonelt og ellers i livet, er det mange som sliter med. Auestad forteller med humor og sårhet om det å anerkjenne sin egen verdighet.

- Lotte

 

Søskenbarnet ditt

Søskenbarnet ditt (2019) Nora Eide

Søskenbarnet ditt av Nora Eide var litt ubehagelig, men jeg likte den godt. Jeg-personen er på bryllupsfesten til søsteren, som er ganske full. Hun prøver desperat å koble jeg-personen med deres søskenbarn, som føler seg mer og mer ukomfortabel og til slutt går. Alle tre sliter og er defekte på hver sin måte.

- Carolyn

 

Dyr sortert etter alder

Dyr, sortert etter alder (2014) Frøydis Sollid Simonsen

Bak den litt tørre tittelen skjuler det seg en historie om et barnebarn og hennes farmor. Farmor har hatt hjerneblødning, og er ikke seg selv lenger. Hun glemmer ordene og glemmer seg selv og de rundt henne. Formatet er korte tekster, som tar utgangspunkt i livsløp og livslengden til forskjellige dyr. Hva har farmor til felles med en Nilkrokodille eller kakadue? Dette var virkelig nydelig lesning, om hvor vondt det kan være når noen man er glad i endrer seg. Om spennet mellom kjærligheten man har til disse menneskene, og sorgen når de blir som en annen.

- Marianne

 

Tur med hunden

Tur med hunden (2018) Gro Dahle og Marie Bergby Handeland

En forfatter skriver med timing og rytme om å løpe lett gjennom blomsterenger, danse nedover veien, gå barbent over grusen på gårdsplassen, ta sats og fly, mens hun sitter helt, helt stille. Hvordan beveger egentlig en skrivende kropp seg? Hva skjer når en forfatter blir utfordret til å danse teksten sin? Gro Dahle takker ja til å være med på Marie Bergby Handeland sitt danseprosjekt. Hun skriver varmt og reflektert om prosessen, kropp, bevegelse, tekst og ord. «Et skrivekurs for bevegelsene mine».

- Susanne

 

Hvem skriver

Hvem skriver (2019) Kristin Vego

"Hvem skriver" av Kristin Vego er et slags «konseptdikt», som handler om hvordan vi som lesere umerkelig samler på inntrykk og ord fra alt vi leser. Hvordan vi helt ubevisst absorberer setninger og formuleringer, som igjen smelter sammen med våre egne metaforer og beskrivelser av livet, og liksom blir våre. "Hvem skriver" handler om hvordan språket for våre egne erfaringer glir over i andre sine erfaringer, og hvordan vi som lesere aldri er alene. 

- Hild

 

Nordmørke

Nordmørke (2018) Geoff Dyer

Da Geoff Dyer gjestet Kapittelfestivalen i september 2019 snakket han blant annet om oppholdet på Svalbard: «As soon as I came to this ghastly place I knew it was going to be fantastic for the writing.» Noe av det artige med Dyer som reiseskribent er at han ikke forsøker å leve opp til noen forventninger om hvordan en reiseskildring skal være, eller ofte er. Og i hvert fall ikke hvordan en reisehåndbok eller en reiseguide ville uttrykt seg. I enhver reisehåndbok for Svalbard vil man bli anbefalt å få med seg nordlyset, og gjerne få opplevelsen beskrevet slik at man selv kan legge opp til en best mulig opplevelse. For Dyer var Svalbard et kaldt helvete, noe han ikke legger skjul på, men tvert imot dyrker, noe som forklarer hvordan han kan si at et grusomt sted kan være fantastisk for skrivingen. Selv om han i en tekst som «Nordmørke» kan virke gretten, er der en klar humoristisk undertone – om enn litt mørk. I tillegg har han en forfatters blikk på omgivelsene, som ofte gir overraskende resultat, som for eksempel når han beskriver sledehundene som drar ham gjennom det kalde mørket: «Selv om det var mørkt, kunne jeg se de besynderlige øynene til huskyene, så bleke og melkeaktig klare at de virket uavhengige av kroppene de hørte til: planeter i et hundeformet univers. (…) Jeg var omgitt av disse øynene, kalde og lysende med en klarhet som virket blottet for intelligens, for ikke å si liv.» Herlig mørk humor, poetisk formulert.

- Christian

Google+