Bøker om våre digitale liv

Det er omtrent 20 år siden internett ble et massefenomen. For elleve år siden kom sosiale medier og smarttelefonen nokså parallelt, og forandret oss på måter som vi neppe fatter omfanget av.

Redsel i endring

Skepsisen mot vår digitale hverdag endrer seg. I mange år var voldelige dataspill det man bekymret seg for. Deretter kom redselen for Y2K-sammenbrudd, og senere utrygg netthandel, Nigeria-svindel og så videre.

De siste årene har kritikken bevegd seg fra nettets frynsete ytterkanter til å dreie seg om kjernen, altså hvordan lovlige digitale tjenester som Facebook, Instagram og Tinder er bygd opp for å hekte oss på dem.

Agnes Ravatns «Operasjon sjølvdisiplin» (2014) er en tidlig klassiker i denne sjangeren. Ravatn skriver underholdende og smart om sitt liv som fange i de sosiale nettverkenes hamsterhjul, og om veien ut av avhengigheten. Ravatn river forresten ned noe av effektivitetsglansbildet av seg selv i «Verda er ein skandale» (2016).

Vi sjekker mobilen 150 ganger i døgnet. Amerikanske Catherine Price har fått et stort publikum med sin selvhjelpsbok «Se opp!» (2018), som skal hjelpe mobiloholikere. Telefonavhengigheten kan bekjempes gjennom en detaljert 30-dagersplan, er bokens budskap.

Jeg pleier å si at de fleste selvhjelpsbøker er overflødige, for som regel vet vi selv svaret på spørsmålene som vi tror vi trenger bøker til. Bli tynnere og sprekere? Spis bedre og tren mer. Få det bedre med deg selv? Våg å konfrontere demonene dine (å jo, du vet utmerket godt hva de er). Bruke mindre tid på mobilen? Det finnes større vanskeligheter, for å si det sånn. Men i sin sjanger er «Se opp!» en god hjelp på veien mot mindre skjermglaning.

Sjekkememoarer

Ellen Sofie Lauritzens sjekkememoarer «Snakkes til uka» (2017) har interessante perspektiver på hva mobilsveipingen gjør med oss. Den handler om hennes tid som bruker av datingappen Tinder, iblandet andres historier fra samme territorium.

Når partnerjakten foregår ved å svisje fra ansikt til ansikt på en skjerm, forplanter rastløsheten seg til de fysiske møtene. Det har aldri vært lettere å kontakte andre, men samtidig har det vokst fram en kultur av ikke-konfrontasjon og unnvikelse (og på den andre siden netthat) når vi forholder oss til hverandre mer og mer gjennom digitale medier.

«Snakkes til uka» er en underholdende, tankevekkende og foruroligende bok som alle med mobil (enten de er single eller ikke) bør lese.

Coupland, Kjærstad og Pynchon

Douglas Coupland vil for alltid være husket som mannen bak uttrykket (og boken) «Generasjon X». Romanen «Mikrotreller» (1995) er en tidlig skildring av livet i Microsoft og Silicon Valley, og preget av en begeistring for de nye tidene. Jeg husker at den gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den tidlig i 20-årene.

Det samme løftet finnes definitivt også i Jan Kjærstads avsluttende bok om Jonas Wergeland, «Oppdageren» (1999). Her er hovedpersonen på oppdagelsesferd i Sognefjorden med en gruppe unge voksne som ser lenker og forbindelser overalt.

Å plukke opp en senere Kjærstad-bok, «Kongen av Europa», sier litt om hvor mye nettet har forandret seg bare siden 2005. Romanen handler om en tidlig internettmillionær som bruker tusenårskiftet (husker du det?) som startskuddet til et nytt liv. Hovedperson Alf Veber er dypt skuffet over hva hans internettportal (husker du dem?) hadde utviklet seg til, og stryker til fjells.

«Kongen av Europa» er ikke like god som Wergeland-trilogien, men jeg innbiller meg at den vil trigge en tapt 1990-tallsbegeistring for internett hvis du leser den i 2018.

Tilværelsens dyplenker

Amerikanske Thomas Pynchon har som Kjærstad vært opptatt av tilværelsens dyplenker lenge før internett ble allemannseie. Ja, selv i 2009-krimmen «Iboende brist», lagt til California like etter hippienes glansdager, er internettforløperen Arpanet en del av plottet.

Dotcom-boomen før 11. september 2001 står sentralt i Pynchons roman «Siste skrik» (2013). Det er en interessant, og som alltid (dette er Pynchon, tross alt) litt masete bok.

Jarett Kobeks roman «Jeg hater internett» er akkurat så kantete og rett på sak som tittelen lover. Den foregår i San Francisco i 2013, hvor Facebook og Twitter forflater vanlige folks liv, nakenvideoer spres og ødelegger liv, og alle gir bort innhold og tid gratis til noen få store selskaper som tjener seg rike på oss. Det er en tankevekkende bok med et tydelig marxistisk tilsnitt, som lykkes i å være både sint, morsom og faktisk til tider rørende.

Romanen bryr seg ikke så mye om spenningskurve, plot og handling. Store deler av boka er spissformuleringer som dette:

Jarett Kobeks roman «Jeg hater internett» er akkurat så kantete og rett på sak som tittelen lover.

"Det ufattelige var at Facebook og Twitter og Tumblr og Blogspot (en medieplattform eid av Google) var blitt tilholdsstedene for selverklærte intellektuelle og radikale aktivister. Det var der de snakket sammen. Det var der de trodde "samtalen" var i ferd med å endre seg. De skrev moralprekener inn i dingser bygget av slaver på ytringsplattformer eid av patriarkatet mens de hjalp patriarkatet å tjene penger. Og på et aller annet vis skulle dette innebære å knuse patriarkatet. Så det finnes alltid håp. Internett ga maktesløse mennesker en illusjon om at meningene deres, som de ga bort gratis, hadde noe å si. Det var selvfølgelig det reneste tøvet noensinne, basert på en ekstremt forvirret idé om hvem som styrte verden. Verden var ikke styrt av regjeringer. Verden var ikke styrt av kjendiser. Verden var styrt av banker. Verden var styrt av investorklassen. Menneskeskjebnens historie handlet om penger, mennene som styrte over de, og intet annet. [...] Illusjonen om betydningen av meninger, som ble gitt bort gratis, ble holdt i live fordi den hjalp bakmennene å tjene penger."

Dobbel V

For diktlesere er Marit Bolsø Brodersens samling «Dobbel V» å anbefale. Diktene der er svar på de upersonlige spørsmålene som møter oss på digitale flater, som skal få oss til å bruke dem. Som dette:

- Søk etter værvarsel i Norge og verden!

Jeg har ord under neglene
nei jord, nei blekk og vann under neglene
vind i hendene

jeg er uttrykk for torden og utsatte steder
periodevis opphold
det meste jeg sier er skiftende skydekke