Hopp til hovedinnhold

Blindet og brent – jager noe i natten

Blindet og brent – jager noe i natten

Pedro Carmona-Alvarez kommer til Kapittel15. Romanen "Og været skiftet og det ble sommer og så videre" er en trist og vakker bok med mye god musikk fra Bruce Springsteen mellom linjene. 

Alvarez

Romanen var en av mange alternativer da jeg for første gang gravde meg ned i bibliotekenes ebok-tilbud . Jeg rullet igjennom boklisten, og hver gang jeg fant noe interessant sjekket jeg bøkene opp mot omtalene de hadde fått på bokelskerne.no. Boken som, etter min svært lite vitenskapelige framgangsmåte, utmerket seg var Og været skiftet og det ble sommer og så videre  av norsk-chilenske Pedro Carmona-Alvarez. 

Sur på bibliotekarene

Jeg burde selvsagt lest den for lenge siden. Jeg kunne tatt selvkritikk, lagt meg flat og beklaget at jeg ikke har oppdaget boken tidligere, men jeg velger å legge skylden på de nevnte bibliotekarene. De er vanligvis svært så ivrige etter å kaste lesetips etter både kolleger og bibliotekbrukere, men i dette tilfellet må det har skjedd en glipp. Hvorfor kom ingen av dem bort til meg og sa noe sånt som at "du er jo fan av Bruce Springsteen - har du lest denne?" Storsinnet som jeg er gidder jeg heldigvis ikke være sur på bibliotekarene lenge. Da kan det hende de blir sure på nettredaktøren sin, og sure bibliotekarer er ikke noe man spøker med.

Springsteen

Først etter at jeg på to (litt for sene) kvelder hadde lest ut boka tok jeg meg bryet med å sjekke alle anmeldelsene og intervjuene med forfatteren som ble publisert før og etter at boken kom ut i fjor. I intervjuene dukket Springsteen-referansene opp titt og ofte (oftere i intervjuene enn i anmeldelsene...), og etter en stund koblet jeg også endelig Pedro Carmona-Alvarez til bandet Sister Sonny. Det burde jeg kanskje også husket. Uansett. Forlagets omtale lyder slik:

"Han er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene - om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger."

Brutalt trist og vakker

Bare de få linjene der er jo mer enn nok til å gjøre de fleste som er glade i Springsteen nysgjerrige. Nå må dere for all del ikke tro at boken er proppfull av Springsteen-referanser. Det er den ikke. Det er langt i fra noen musikkbok. Det er først og fremst en brutalt trist og vakker roman. En roman som vil få dere til å holde ekstra hardt rundt kjæresten før dere sovner. En roman som vil få dere til å bruke ekstra lang tid om morgenen med barna. Kanskje dere kommer for seint på jobben fordi dere brukte langt tid på å følge ungene til skolen. Kanskje tar dere en ekstra telefon hjem til foreldrene for å høre hvordan det står til.

Gripende

Mange, meg selv inkludert , har ofte forsøkt å sette ord på hvorfor vi er så glade i de klassiske platene og sangene til Bruce Springsteen. Jeg har hørt mange snakke om Springsteen. Jeg har lest mange bøker om ham. Jeg har sett en bråte filmer. Jeg har imidlertid aldri sett Springsteens evne til å gripe oss bedre beskrevet enn dette:

 

Vakkert. Og været skiftet og det ble sommer og så videre.

Et bilde publisert av Øyvind Berekvam (@berekvam)

Som å lese et maleri

theriver

"Det er som å lese et stort maleri," mente et av jurymedlemmene  da Carmona-Alvarez fikk P2s romanpris for boken i februar i år. Det er en vakker beskrivelse, men jeg synes ikke den stemmer. Boken er som å lese en av de lange og triste Springsteen-sangene. Bokens vondeste partier er like hjerteskjærende som Springsteens vanvittige desperasjonsvokal på Drive All Night.

I et intervju med Morgenbladet  utdyper forfatteren hovedpersonens forhold til Springsteen:
- Johnny ønsker seg til et annet sted, og musikken blir et speil som viser hvem han er og hvor han er fra. Fram til midtveis på "Born to Run" skaper Springsteen et fryktelig romantisk bilde av USA. Det har jeg også gjort i min bok, jeg har jobbet enormt opp mot en sånn sentimentalitet og romantisering. Men både Springsteen og Johnny møter problemer. Og så kommer tivoliplata "The River," som Johnny ikke liker, fordi det er for mange glade låter der. Musikk er så viktig, sier han.

The River

Nå er jeg på ingen måte enig i at "The River" er noen tivoliplate. Albumet inneholder riktignok mye lettvint popmusikk, men det rommer også noen av Springsteens aller sterkeste låter. Låter som nevnte Drive All Night, Point Blank, Fade Away, tittelkuttet og ikke minst Stolen Car. Det er likevel enkelt å forstå hovedpersonens frustrasjon. Mange investerer jo svært mye i Springsteen og mange forventer nok litt for mye av ham. I det samme intervjuet sier forfatteren at musikken blir en slags krykke for hovedpersonen. En hovedperson som sitter låst i et ødelagt ekteskap i Norge og lengter hjem til alt det Springsteen synger om.

Nebraska

Så kan man alltids lure på hvordan hovedpersonen Johnny ville reagert på den nakne og nedstrippede "Nebraska" eller Sjefens aller tristeste (og beste) - "Tunnel of love. " Boken er visstnok første del av tre, så vi får kanskje svar på noe av dette etter hvert.

Romanen ga meg uansett en unnskyldning til å gjøre noe jeg har tenkt på lenge: Å sette sammen en spilleliste med Springsteens tristeste låter. Jeg forsøkte å finne alle de storslåtte sangene. De som er fylt med sorg og lengsel. Dette ble resultatet:

 

#Musikk- og lesetips: Listen finnes også i Wimp . Sjekk også min best of Springsteen-liste  i Spotify.  Mer Springsteen? Sjekk «The River» som enkeltalbum . En soleklar sekser. (Satt sammen av min venn Arve). Les mer om boken "Og været skiftet og det ble sommer og så videre" og kjøp den her

Trist

Jeg har knapt lest en eneste omtale av boken uten at ordet "trist" er nevnt. Det stemmer selvsagt. Det er en trist bok. Men jeg er ikke helt enig med de omtalene som hevder at alt er trist. Det er noen glimt av håp der. Det er håp om at det går an å komme seg på beina igjen. Uansett hvor mange nederlag man må tåle. Et slikt håp finnes det nesten i alle de mørkeste krokene i diskografien til Bruce Springsteen. Selv om det av og til ser veldig mørkt ut:

"When we found the things we loved, they were crushed and dying in the dirt
We tried to pick up the pieces, and get away without getting hurt
But they caught us at the state line, and burned our cars in one last fight
And left us running burned and blind, hmmm, chasing something in the night"

Google+