Hopp til hovedinnhold

Årets beste bøker 2018

Saga av Brian Vaughan

Rase, Dyret og Min kamp. Det høres ganske dramatisk ut når man begynner å ramse opp titlene til de beste bøkene jeg leste i fjor, og i noen fall er det jo dramatisk.

Monica Isakstuen skriver i Rase om å være redd for å miste besinnelsen overfor sine barn; Heidi Furre skildrer en uventet graviditet; og Knausgård er min nye forelskelse (ti år etter alle andre). Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger handler om en absurd og tragisk familiehistorie. 

 
Se dette innlegget på Instagram

Karl Ove Knausgård - My Struggle 1, A Death in the Family. I get it. I get why it's been such an enormous success. This mother can write! What I don't get is why I refused to read it for ten years It's so easy to read, and the ease comes from the sheer quality of the writing. I'm even contemplating reading his book about football But for now I'm deep into the next one in this series, see you on the other side. Have you read Knausgaard? . .. ....... ................ ......................... ................ ........ .. . #karloveknausgaard #karloveknausgård #karloveknausgard #minkamp #mystruggle #adeathinthefamily #bookreview #bookrecommendation #shortreview #microreview #bookoholic #bookphotography #bookpic #bookporn #bookphoto #bookstagram #bookaddict #bookaddiction #booklover #booknerd #bookworm #bibliophile #librarianlife #boktips #knausgaard #knausgård #stavanger #stavangerøst #badedammen #storhaug

Et innlegg delt av Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas)

Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård

Selv om Min kamp ikke er skrevet i år, så er den likevel en av årets beste bøker. Hvordan det, spør du? Fordi at jeg synes det. Ikke det sterkeste argumentet kanskje, men det er jeg som bestemmer.

Da Min Kamp først kom ut for 10 år siden, og tok over hele verden, ble det litt mye mas for meg og jeg orket ikke tanken på å lese den. Og så kom det jo bare flere og flere bind, og etterhvert føltes tanken på å komme meg igjennom alle de 100000 sidene helt uoverkommelig.

Men de siste årene har jeg begynt å lese mer og mer, og tanken på å lese Knausgård beveget seg fra en Sisyfos-oppgave, til noe jeg nesten ikke kunne la være å gjøre. Som en kollega sa, Knausgård har mer eller mindre samme posisjon i norsk kulturliv som Bergman hadde i Sverige under sin storhetstid, og det blir jo litt rart å bare late som om han ikke finnes. Vel, som den feigingen jeg er, begynte jeg med å lese «Om våren», som er som en Min kamp-smaksprøve; mye kortere, men lik i stilen. Noen måneder senere var jeg i full gang med de ekte varene.

Jeg trenger vel ikke skrive så mye om handlingen i Min Kamp; prinsippet om osmose har ført til at alle som har bodd i Norge de siste årene vet mer eller mindre automatisk hva bøkene handler om. Men det man ikke kan få med seg uten å lese bøkene er jo den opplevelsen det gir. Følelsen av å lese noe som er så bra at det ikke er noe annet som teller. Gjør som jeg, les Knausgård. Og det skal være Min Kamp, ikke de tynne nyere bøkene; det er jo bare gjennom å gi seg hen til den fulle opplevelsen, man faktisk får den fulle opplevelsen.

Forbehold: Selvsagt skal du også lese de nyere bøkene; men etterpå, ikke før, som feigetomas.

 
View this post on Instagram

Heidi Furre - Dyret (2018). This is the best book about becoming pregnant I have ever read. Hands are even down. She is so skilled. The details. The worrying. The way your life suddenly changes. The way you can feel completely sure the baby will absolutely not make it. And of course it does Even if I am a man, I could so easily identify with this. I had the same feelings, and I loved reading about it. I can only wish that you non-norwegianers will get to read this in time, because it is grand It is also political in a way. Body issues, a disgusting boss, and the way she says that she feels sorry for men. Because men don't get to experience to be two people in the same body. Two people sleeping together, two people waking up together, in the same body. I really liked this book. @flammeforlag @heidifurre . .... ........ .......... ........... ......... ..... .. . ... .... ......... ............. .............. ............. .......... ..... .. . #heidifurre #dyret #flammeforlag #bookrecommendation #bookoholic #bookphotography #bookpic #bookporn #bookphoto #bookpic #booklover #booknerd #bookstagram #bookaholic #bookaddict #bookaddiction #bibliophile #librarianlife #bookreview #shortreview #microreview #boktips #bookworm #ilovelibraries #ilovereading #ilovebooks #sølvberget

A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on

Dyret av Heidi Furre

Dette er den beste boken jeg har lest om det å bli gravid. Heidi Furre er så dyktig. Alle detaljene, uroen, måten livet blir annerledes på, og hvordan man kan føle seg helt sikker på at babyen ikke kommer til å klare seg. Det var ikke noe som helst problem for meg å leve meg inn i denne boken, selv om jeg er mann. Jeg hadde mange av de samme følelsene, og jeg elsket å lese om dem.

Det er også en politisk bok som på en fin måte tar opp viktige saker; for eksempel problemer med eget kroppsbilde, og på en måte kommer hun innom #metoo-bevegelsen, når hun må takle en ekkel sjef midt i graviditeten.

Hun skriver også om hvordan hun synes synd på menn, som aldri kan oppleve hvordan det er å være to personer i én kropp. To personer som sover sammen, to personer som våkner sammen; i samme kropp. Jeg likte denne boken så godt.

 
View this post on Instagram

Brian K. Vaughan - Saga. Must you read this series? Yes. Yes you must. It's like a modern Romeo and Juliet, if Romeo and Juliet were an interplanetary space opera featuring bad guys with TVs for heads and a flying tree rocket. I love these books! This is book number 8, and it doesn't look like it's going to lose speed anytime soon. Read them and thank me . . . . . . . . . . . . #briankvaughan #saga #fionastaples #graphicnovel #graphicnovels #comics #comicbook #imagecomics #bookreview #bookrecommendations #shortreview #microreview #boktips #bookstagram #bookaddict #bookporn #bookphoto #bookphotography #bookpic #bookoholic #bibliophile #librarianlife #ilovereading #ilovebooks

A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on

Saga av Brian K. Vaughan og Fiona Staples

Jeg har pleid å lage en egen årets-beste-liste for fantasy og tegneserier, men jeg leste ikke så mye av det i 2018 av en eller annen grunn. Denne serien fortjener likevel å stå på listen over årets beste bøker, uten begrensingen tegneserie. Den er rett og slett fantastisk. Romeo og Julie i verdensrommet. Fantastisk eventyrfortelling, samtidig som forfatteren er så flink at man kommer nær hovedpersonene; tegningene er vakre og uttrykksfulle og persongalleriet er glimrende.

Les noe du aldri har sett maken til før! Les Saga.

 
View this post on Instagram

Monica Isakstuen - Rase (2018). This is my third attempt at writing this review. Both previous times the spawn got his grubby little hands on my phone I feel sorry for you people languagely handicapped in such a way that you can't read Norwegian, for this is the best book I've read this year. And coming from me that's some compliment. I research what I read, and so almost only read books I end up liking. But this book is disturbing, funny and sorely touching - often in the same paragraph. And if you have kids, you will probably see yourself in the book as well, especially if you have more than one... The feeling of betrayal towards the older child that she is no longer the centre of the universe. The anger that suddenly appears, an anger that is the result of feeling inadequate, but affects the child that you'd actually rather hug... The feeling of despair, but perhaps most of all the love you feel. You have all this love, but how do you love someone in a way that they know you love them? This may seem bleak, but at the same time, it is very funny... . Best book of the year for me . . . . . . . . . . . . . . . . . #monicaisakstuen #rase #bookrecommendation #bookoholic #bookphotography #bookporn #bookish #bookworm #booklover #bookphoto #bookreview #shortreview #microreview #boktips #bookaddiction #bookaddict #bookwithaview #booknerd #bookstagram #bookpic #bookaholic #librarianlife #bibliophile #ilovereading #ilovebooks #pelikanen #pelikanenforlag #norsklitteratur

A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on

Rase av Monica Isakstuen

Dette er enda en bok som har blitt mye omskrevet, og det med god grunn. Den er veldig veldig bra. Monica Isakstuen har et språk som er så virkningsfullt og direkte at det iblant er ubehagelig. Og når hun i tillegg skriver om frykten for å miste besinnelsen overfor sine barn, er det ganske tøff lesning noen ganger. Men siden hun er så observant, og klarer å være skikkelig morsom midt i det fæle, blir det lett å lese. Det er også små drypp av en fin kjærlighetshistorie innimellom.

I tillegg har ofte Monica Isakstuens bøker en ekstra dimensjon: hun bruker sidelayouten for å forsterke fortellingen og understreke språket. Det er ikke bare side opp og side ned med tekst; det hun skriver aksentueres av hvordan teksten er delt opp, og hvor på siden den står. Når alt dette kombineres med at følelsene og de hemmelige tankene leveres så reflektert og effektivt, så glimrende, fører det til at jeg sitter igjen med kjenslen av å ha lest en skikkelig intens thriller, men en thriller med substans.

Dette er forresten andre år på rad som Monica Isakstuen er med blant årets beste bøker.

 

 
View this post on Instagram

Simon Stranger - Leksikon lys og mørke (2018). What a beautiful, moving and personal tale ❤️ The author is married to a woman of Jewish heritage. One day he discovers that his mother-in-law grew up in the house where the most notorious Norwegian war criminal during WW2 was doing his deeds for the Nazis. Naturally he has to find out why, and thus this book is conceived. The book is directed to the wife's great grandfather who was killed by the Nazis, and that's what makes this book so touching. The Jewish tradition says that a person isn't truly dead until people stops remembering their name, so Simon Stranger dedicated this book to his great grandfather-in-law, to keep his name alive. I loved this book, and I hope it will be translated into English, because everyone needs to read this. It's a wonderful way to get to understand how horrible the hate crimes during WW2 were, and it helps us see the victims and their families as actual individuals with dreams and goals. At the same time we get to know (and almost understand) the war criminal . Top notch I almost cried, and I'm a really tough guy . . . . . . . . . . . . . . . . #simonstranger #leksikonomlysogmørke #aschehoug #norwegianliterature #bookrecommendation #boktips #bookreview #shortreview #microreview #bookoholic #bookphotography #bookporn #bookish #bookworm #booklover #bookphoto #bookaddiction #bookaddict #booknerd #bookstagram #bookpic #bookphoto #bookaholic #bibliophile #librarianlife #stavangersentrum #stavangerøst #badedammen #holocaust op

A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

En vakker, rørende og personlig roman som lar oss føle grusomhetene under krigsårene på kroppen. Det høres ut som noe klisjefylt og forutsigbart som vi har lest femti ganger før, men på grunn av at Simon Stranger er så dyktig blir det noe helt annet.

Forfatteren er gift med en kvinne fra en jødisk slekt. En dag får han vite at hans svigermor vokste opp i huset hvor Henry Rinnan drepte og torturerte flere hundre mennesker under den annen verdenskrig. Og det er bakgrunnen til den her boken.

Fortellingen er stilt til konas oldefar, Hirsch Kommisar, som ble drept av nazistene; og det er litt av forklaringen til at boken fungerer så uvanlig bra. Der er skrevet uendelig mange bøker om den her perioden i Norge, men aldri på denne måten. Det er personlig, og nytt, og forferdelig. Annethvert kapittel handler om oldefaren, og annethvert handler om Henry Rinnan. Vi får lære kjenne begge to, frem til at de begge dør. Og selv jeg, som er tøffere enn toget, var på gråten flere ganger.

Det viser seg at det gamle uttrykket «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» også kan brukes på bøker: «det finnes ikke noe et eller annet, bare et eller annet annet». Jeg fant ikke to ord som passet inn, og samtidig rimet, men jeg tror prinsippet funker. Jeg tar gjerne imot forslag!

Google+