Årets beste bøker 2018
Tomas Gustafsson
22.01.2019
Monica Isakstuen skriver i Rase om å være redd for å miste besinnelsen overfor sine barn; Heidi Furre skildrer en uventet graviditet; og Knausgård er min nye forelskelse (ti år etter alle andre). Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger handler om en absurd og tragisk familiehistorie.
Se dette innlegget på Instagram
Et innlegg delt av Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) Des. 12, 2018 kl. 1:44 PST
Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård
Selv om Min kamp ikke er skrevet i år, så er den likevel en av årets beste bøker. Hvordan det, spør du? Fordi at jeg synes det. Ikke det sterkeste argumentet kanskje, men det er jeg som bestemmer.
Da Min Kamp først kom ut for 10 år siden, og tok over hele verden, ble det litt mye mas for meg og jeg orket ikke tanken på å lese den. Og så kom det jo bare flere og flere bind, og etterhvert føltes tanken på å komme meg igjennom alle de 100000 sidene helt uoverkommelig.
Men de siste årene har jeg begynt å lese mer og mer, og tanken på å lese Knausgård beveget seg fra en Sisyfos-oppgave, til noe jeg nesten ikke kunne la være å gjøre. Som en kollega sa, Knausgård har mer eller mindre samme posisjon i norsk kulturliv som Bergman hadde i Sverige under sin storhetstid, og det blir jo litt rart å bare late som om han ikke finnes. Vel, som den feigingen jeg er, begynte jeg med å lese «Om våren», som er som en Min kamp-smaksprøve; mye kortere, men lik i stilen. Noen måneder senere var jeg i full gang med de ekte varene.
Jeg trenger vel ikke skrive så mye om handlingen i Min Kamp; prinsippet om osmose har ført til at alle som har bodd i Norge de siste årene vet mer eller mindre automatisk hva bøkene handler om. Men det man ikke kan få med seg uten å lese bøkene er jo den opplevelsen det gir. Følelsen av å lese noe som er så bra at det ikke er noe annet som teller. Gjør som jeg, les Knausgård. Og det skal være Min Kamp, ikke de tynne nyere bøkene; det er jo bare gjennom å gi seg hen til den fulle opplevelsen, man faktisk får den fulle opplevelsen.
Forbehold: Selvsagt skal du også lese de nyere bøkene; men etterpå, ikke før, som feigetomas.
View this post on Instagram
A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on Dec 20, 2018 at 1:40pm PST
Dyret av Heidi Furre
Dette er den beste boken jeg har lest om det å bli gravid. Heidi Furre er så dyktig. Alle detaljene, uroen, måten livet blir annerledes på, og hvordan man kan føle seg helt sikker på at babyen ikke kommer til å klare seg. Det var ikke noe som helst problem for meg å leve meg inn i denne boken, selv om jeg er mann. Jeg hadde mange av de samme følelsene, og jeg elsket å lese om dem.
Det er også en politisk bok som på en fin måte tar opp viktige saker; for eksempel problemer med eget kroppsbilde, og på en måte kommer hun innom #metoo-bevegelsen, når hun må takle en ekkel sjef midt i graviditeten.
Hun skriver også om hvordan hun synes synd på menn, som aldri kan oppleve hvordan det er å være to personer i én kropp. To personer som sover sammen, to personer som våkner sammen; i samme kropp. Jeg likte denne boken så godt.
View this post on Instagram
A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on Apr 8, 2018 at 12:27pm PDT
Saga av Brian K. Vaughan og Fiona Staples
Jeg har pleid å lage en egen årets-beste-liste for fantasy og tegneserier, men jeg leste ikke så mye av det i 2018 av en eller annen grunn. Denne serien fortjener likevel å stå på listen over årets beste bøker, uten begrensingen tegneserie. Den er rett og slett fantastisk. Romeo og Julie i verdensrommet. Fantastisk eventyrfortelling, samtidig som forfatteren er så flink at man kommer nær hovedpersonene; tegningene er vakre og uttrykksfulle og persongalleriet er glimrende.
Les noe du aldri har sett maken til før! Les Saga.
View this post on Instagram
A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on Sep 30, 2018 at 1:26pm PDT
Rase av Monica Isakstuen
Dette er enda en bok som har blitt mye omskrevet, og det med god grunn. Den er veldig veldig bra. Monica Isakstuen har et språk som er så virkningsfullt og direkte at det iblant er ubehagelig. Og når hun i tillegg skriver om frykten for å miste besinnelsen overfor sine barn, er det ganske tøff lesning noen ganger. Men siden hun er så observant, og klarer å være skikkelig morsom midt i det fæle, blir det lett å lese. Det er også små drypp av en fin kjærlighetshistorie innimellom.
I tillegg har ofte Monica Isakstuens bøker en ekstra dimensjon: hun bruker sidelayouten for å forsterke fortellingen og understreke språket. Det er ikke bare side opp og side ned med tekst; det hun skriver aksentueres av hvordan teksten er delt opp, og hvor på siden den står. Når alt dette kombineres med at følelsene og de hemmelige tankene leveres så reflektert og effektivt, så glimrende, fører det til at jeg sitter igjen med kjenslen av å ha lest en skikkelig intens thriller, men en thriller med substans.
Dette er forresten andre år på rad som Monica Isakstuen er med blant årets beste bøker.
View this post on Instagram
A post shared by Tomas Gustafsson * Sølvberget (@booktomas) on Oct 24, 2018 at 12:16pm PDT
Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger
En vakker, rørende og personlig roman som lar oss føle grusomhetene under krigsårene på kroppen. Det høres ut som noe klisjefylt og forutsigbart som vi har lest femti ganger før, men på grunn av at Simon Stranger er så dyktig blir det noe helt annet.
Forfatteren er gift med en kvinne fra en jødisk slekt. En dag får han vite at hans svigermor vokste opp i huset hvor Henry Rinnan drepte og torturerte flere hundre mennesker under den annen verdenskrig. Og det er bakgrunnen til den her boken.
Fortellingen er stilt til konas oldefar, Hirsch Kommisar, som ble drept av nazistene; og det er litt av forklaringen til at boken fungerer så uvanlig bra. Der er skrevet uendelig mange bøker om den her perioden i Norge, men aldri på denne måten. Det er personlig, og nytt, og forferdelig. Annethvert kapittel handler om oldefaren, og annethvert handler om Henry Rinnan. Vi får lære kjenne begge to, frem til at de begge dør. Og selv jeg, som er tøffere enn toget, var på gråten flere ganger.
Det viser seg at det gamle uttrykket «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» også kan brukes på bøker: «det finnes ikke noe et eller annet, bare et eller annet annet». Jeg fant ikke to ord som passet inn, og samtidig rimet, men jeg tror prinsippet funker. Jeg tar gjerne imot forslag!