Hopp til hovedinnhold

Å lese "voksenbøker"

Å lese "voksenbøker"

Mange opplever overgangen fra å lese barne- og ungdomslitteratur til å lese skjønnlitteratur for voksne som utfordrende. Vi anbefaler noen gode bøker som kan være fine å starte med.

 Leselyst

Litteraturprofessor Tone Selboe skriver i Leselyst: Om bøker, liv og litteratur (2018), at hun ikke kan skryte av å ha lest Dostojevski som barn. I stedet leste hun Frøken Detektiv, Fem-bøkene og forkortede klassikere, for eksempel Oliver Twist av Charles Dickens (1838) - til hun oppdaget lyrikkhyllen på biblioteket, og ble oppslukt av verdenslitteraturen.

Selboe skriver videre at det ikke er så viktig hva man leser som barn, bare man leser: «Min erfaring er at de som venner seg til å lese tidlig, og gjør lesingen til en del av det indre rommet som alle mennesker trenger, de lærer seg rett og slett å lese, og vil stå sterkere rustet til å møte og anerkjenne alle typer litteratur senere i livet.»

mLeselys_HOY

 

Motstand og arbeid

Likevel er det mange som opplever overgangen fra barne- og ungdomslitteratur til "voksenbøker" som utfordrende. Til tross for at de gjerne har lest mye, er mange ikke forberedt på å møte motstand i en tekst, og på å konfrontere denne motstanden.

Utfordrende tekster, som for eksempel er uunngåelige i skolesammenheng, kan imidlertid by på skjellsettende opplevelser av personlig erkjennelse og innsikt. Men for å komme hit må man nok først og fremst akseptere at det å lese skjønnlitteratur er et slags arbeid, at det ikke er en passiv handling: Den som leser bruker nemlig hele tiden seg selv, sine egne minner, erfaringer og referanser, og skaper liksom teksten sammen med forfatteren. Mer krevende og komplekse tekster krever i så måte mer av leseren, og legger gjerne opp til mer enn gjenkjennelse og oppslukthet fra leserens side.  

 

Gradvis overgang

For å ikke miste motet kan det imidlertid lønne seg å gå gradvis til verks, og ikke kaste seg over de aller tykkeste og vanskeligste bøkene med en gang. Her er en liste over god litteratur som kan være aktuell å starte med, på grunn av tematikken den tar opp, på grunn av tilgjengelighet i språk, eller overkommelighet i tekstomfang. Se også Boktips for 16-19-åringer

Svart belte (2015) av Marianne Clementine Haaheim

Nådeløs og vakker roman om det å ha spiseforstyrrelse.

Forlagets omtale: Tretten år gammal syklar ho til sin første sommarjobb på hotellet. Femten år gammal er ho ein stålstreng av vilje, klar til å øydeleggje. Blikket ho har på seg sjølv er både hardt og omsynsfullt. Kroppen har ny form, og det veks dun på ryggen hennar. Til slutt kan ho knapt reise seg, og ho må bu på institusjonen. "Svart belte" handlar om farleg fridom, om sjukdom som viljesakt og arbeid.

Svart belte

 

Noveller i samling 2007-2014 (2014) av Ingvild H. Rishøi

Morsomme og triste noveller i et muntlig språk.

Forlagets omtale: Det handler om å være på rømmen med Valdres-ekspressen, om skjebnetro, snø og sankthansormer, og om å elske en hamster som heter Fru Berg. Novellene er både bevegende og litterært kresne, og de er dypt innsiktsfulle i sitt blikk på menneskene.

Ingvild Rishøi - Noveller i samling

 

Kjærlighetshistorie, eller Utenom og hjem, eller Et epos - en roman i to akter (2015) av Gine Cornelia Pedersen

En slags omvendt Peer Gynt, hvor Solveig fører ordet. Alternativ inngang til Ibsen.

Forlagets omtale: Solveig er nettopp blitt gravid da Peer Pedro bestemmer seg for å reise aleine ut i verden. Han er en usannsynlig vakker og litt sorgfull gutt fra Oslo vest, hun er en bygdejente som elsker byen og ikke er redd for den store kjærligheten. De to holder kontakt via epost, men etter hvert slutter Peer Pedro å gi lyd fra seg. Reisen han er på har ingen grenser - han blir tatt av kvinner, får mange penger mellom hendene og kommer til verdens kaldeste sted. Solveig går hjemme med frøet i magen, som etter hvert blir til Frøya i barnevognen. Bildet av Peer Pedro blir svakere, helt til han en dag står i døråpningen igjen med smale øyne. "Kjærlighetshistorie" er en sår, morsom og muligens overnaturlig roman.

Kjærlighetshistorie

 

Noveller i utvalg (2018) av Tove Ditlevsen (Utvalg og forord av Vigdis Hjorth)

Flotte noveller for erfarne og uerfarne lesere. 

Det er Tove Ditlevsens store force, at hun skriver så tilgjengelig, så konkret og billedskapende om de vanskeligste ting, slik at også den uerfarne leser kan se det for seg og forstå. At hun er i stand til å finne det riktige bildet, den situasjonen som viser fram det prekære, framfor å drøfte og utlegge, argumentere og påstå. Det forslitt «show, don’t tell» kommer i Tove Ditlevsens tilfelle virkelig til sin rett.
Fra forordet av Vigdis Hjorth

Tove Ditlevsen - Noveller i utvalg

 

Boksingler, Fº4–Fº60 (2018) av diverse forfattere

Boksingler er små, tynne bøker som gis ut på Flamme forlag. Singlene  inneholder kortere tekster, og det finnes ikke noen fastsatt sjanger. De kan for eksempel inneholde dikt, et essay, en novelle, eller et utdrag fra en lengre tekst. 

Forlagets omtale:

10 år med Flamme Forlag

= 10 år med boksingler
= rundt 100 boksingler til sammen
Her er samlinga med de første utgivelsene – for dere som aldri rakk å kjøpe dem før de blei utsolgt, eller dere som har rota bort en singel eller tre som dere blei ordentlig glad i og kanskje savner, eller dere som først nå blei nysgjerrig på hva en samling med boksingler kan inneholde.

Boksingler

 

Fjällräven gul  (2016) av Tiril Broch Aakre

Intens fortelling lagt i munnen på en 18 år gammel gutt. 

Forlagets omtale: Fjällräven gul er en coming-of-age-roman om atten år gamle Sjur Tangen, i kjølvannet av en alvorlig trafikkulykke, der en venninne mistet livet. Bestevennen Frede er fortsatt på sykehuset og gjennom ham får Sjur oppgave å levere en gul Fjällräven-sekk med hemmelig innhold forskjellige steder rundt i Hakadal, der han bor. 

Hjemme krangler mora med kjæresten, og lillebroren Jesper får voldsomme raserianfall. Faren har han nesten ikke kontakt med lenger, og hunden, Houdini, er blitt borte på fjellet. Og hele tida går han og tenker på Pjotr, det som skjedde i fjor sommer.

Fjällräven gul

 

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve (2018) av Sarah Zahid

Dikt om hverdagen som norsk-pakistansk ung kvinne. 

Forlagets omtale: Sara Zahids debutsamling handler om unge, norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia og Bjørndal. Dikt fra familieliv og oppvekst. Dikt om skole og ferie. Og et gryende voksenliv. Dikt fra forstadsgater og sentrumsgater. Populærkultur og nasjonalkultur. Om normer og frihet og tilhørighet.

La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve

 

 

Noriaki  (2017) av Endre Ruset

Haikudikt om den japanske skihopperen Noriaki.

Forlagets omtale: Endre Ruset har skrevet dikt inspirert av haiku og skihopperen Noriaki Kasai. Noriaki kommer fra Japan. Haiku er en japansk dikttradisjon. Et skihopp varer i tre sekunder. Et haiku er på tre linjer. Du må treffe hoppkanten i løpet av noen tideler av et sekund – for å få til et godt hopp. Du må si noe med veldig få ord – for å få til et godt haiku.

Noriaki

 

Unngå øyekontakt (2017) Nora Aschim

Såre dikt om selvmord.

Forlagets omtale: Selvmord er blant de hyppigste dødsårsakene blant ungdom og unge mennesker. Og selvmordstanker er langt vanligere enn hva vi liker å tro. Utløsende årsaker kan være ting som kjærlighetsbrudd, familiekonflikter, stryk på eksamen, samt andre problemer på skolen, nesten alltid i samspill med den unges følsomhet og sårbarhet overfor verden. Avskjedsbrev forteller ofte om uutholdelige følelser av skam og verdiløshet. Om selvbebreidelser, ensomhet og lengsel. I Nora Aschims debutsamling Unngå øyekontakt får vi ikke vite nøyaktig hvorfor den 24 år gamle jenta har bestemt seg for å avslutte livet, men vi blir ønsket velkommen hjem til henne, velkommen inn til de siste dagene. Som er fylt av en større ro enn man kanskje skulle tenke seg. En slags klarhet. Som gjør at diktene ikke bare er lei seg.

Unngå øyekontakt

Å kunne lese defineres som en grunnleggende ferdighet i Rammeverket for grunnleggende i ferdigheter (udir.no ). I læreplanen for norsk beskrives det å kunne lese i norskfaget blant annet som å kunne «skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere», og det vektlegges at det skal skje en utvikling i ferdighetsnivået: «Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.»

Google+