Hopp til hovedinnhold

Å komme til et fremmed land

Fra omslaget til "I havet er det krokodiller" av Fabio Geda

Folk har til alle tider flyttet på seg - noen av eventyrlyst eller kjærlighet, andre på grunn av katastrofer, fattigdom eller krig og forfølgelse.  Hvordan er det egentlig å komme fram til et nytt sted, et fremmed land? Det kan du få et innblikk i ved å lese disse bøkene

 

Arbeidsinnvandrere i Norge på 70-tallet

Først ut er Romeo Gill som i to romaner beskriver akkurat dette:  Harjeet (2008) og Ung mann i nytt land (2011)  Harjeet er en ung arbeidsinnvandrer  som i 1973 kommer til Norge fra India for å arbeide.  Boka beskriver både landet han reiser fra, hans tilværelse i det nye landet  og hvordan han sakte men sikkert tar opp norske skikker.  Vekselvis skildres også kona og barnas hverdag i India.  I utgangspunktet er det meningen at Harjeet skal legge seg opp penger for å forbedre familiens levestandard i India, men etterhvert bestemmer familien seg for at alle skal bo i landet Harjeet nå har funnet seg til rette i. 

Ung mann i nytt land er først og fremst Akas' historie.  Han er Harjeets yngste sønn som er 11 år da han kommer til Norge, og vi følger ham til han er 17.  Det er en fortelling om det indiske innvandrermiljøet i Drammen og 70-tallets Norge sett gjennom den unge inderens øyne.  Romeo Gill kom selv fra India til Drammen som seksåring og det er med å gi skildringene både fra Norge og India et svært troverdig preg, både på godt og vondt.

På flukt over Middelhavet

Mange av dem som kommer til Europa i dag har en helt annen historie og vi har sett de sterke TV-bildene av overfylte båter over Middelhavet. Fabio Geda har ført i pennen Enaiatollah Akbaris utrolige reise fra Afghanistan til Italia i boka I havet er det krokodiller.  Enaiatollah er hazara, en forfulgt folkegruppe i Afghanistan, og som 10-åring blir han smulget ut av landet av sin mor.  Hun forlater ham i Pakistan med noen anvisninger og gode råd og så må han fortsette flukten alene.  Det er en historie om nesten umenneskelige prøvelser underveis som vi priviligerte ikke kan forestille oss, men den unge guten møter også godhet og vennskap underveis.  Dessuten har han nok en porsjon flaks eller to og etter seks å (!) er han i trygghet i Italia. Dette er virkelig en bok som gjør inntrykk. Les også Astris omtale av boka 

Laurent Gaudé utga i 2006 romanen Eldorado, men det skulle gå åtte år før den kom ut på norsk.  Dessverre har den ikke fått den oppmerksomheten den burde, men en anmelder i Trønderavisa beksriver den inspirerende og skriver "...en sjelden gang dukker det opp bøker som får en til å ville gjøre noe godt" Eldorado handler om kapteinen på en båt som forsøker å hindre flyktningstrømmen over Middelhavet.  I møtet med en libanesisk kvinne som har lidd en tragisk skjebne, blir han nødt til å ta sine holdninger opp til vurdering og livet forandres.  Vi møter også Soleiman, en ung mann fra Sudan, på hans reise til det han håper skal være Eldorado eller det forjettede land.  Slik får vi som lesere innsikt i noen enkeltmenneskers skjebner som er helt annerledes enn vår.

Eldorado av Laurent Gaudé

På mottaket

Nathan Haddish Mogos har skrevet den første romanen om tilværelsen på et norsk asylmottak og den har fått tittelen Mottaket.  Mogos er opprinnelig fra Etiopia og har selv bodd i mottak i to år, men han har nå fått oppholdstillatelse i Norge.  I boka skildrer han hverdagslivet på mottaket og møtet med Norge:  vinterkulda, konflikter på mottaket, frustrasjon over at saksbehandlingene tar tid, men også vennskap, både mellom asylsøkerne og etterhvert også med norske ungdommer.  Mye av teksten består av dialog og det gir et levende bilde av forholdet mellom beboerne på mottaket, både på godt og vondt.  Det er sårt å lese om konkurranseforholdet mellom dem og misunnelsen når en av dem får oppholdstillatelse. Mogos formidler kunnskap om afrikanske kulturer, stammemotsetninger og bakgrunnen for flukten til Europa.  En ærlig og mørk roman, men heldigivis med små pussige historier innimellom og spennende refleksjoner om den verden vi lever i.

På en ferie i Nigeria møter ekteparet Sarah og Andrew to søstre på flukt, møte gjør inntrykk på dem, men da ferien er over drar de hjem.  To år etter dukker den ene jenta, Little Bee opp hjemme hos dem, hun har greid å komme seg til England, der hun har vært en tid på et interneringssenter.  Chris Cleave har arbeidet på et slikt interneringssenter og det inspirerte ham til å skrive denne boka. Little Bee er en rørende historie om en jente med pågangsmot og sterk vilje, og hvordan tilfeldigheter kan forandre et liv.  Sarah og Andrew blir tvunget til å se på sin tilværelse med nye øyne.  Fortellingstemmen skifter mellom Sarahs og Little Bee og forfatteren har lykkes svært godt med å formidle de to kvinnenes perspektiv.  Jeg opplevde en sterk kontrast mellom de to verdenene Sarah og Little Bee kommer fra og det var vanskelig å ikke bli berørt av denne boka.

Little Bee av Chris Cleave

Til Amerika

USA er for mange det forjettede land og mange har gjort det godt i det nye landet, men hva gjør migrasjon med identiteten?  Indiskættede Jhumpa Lahiri har skrevet svært godt om dette i romanen Våtmarken.  En indisk mann flytter til USA for å ta utdanning, men det  går som det ofte går, han blir værende i det nye landet og venner seg til nye skikker.  Likevel føler han seg litt fremmed på et vis, men da han reiser på besøk til India opplever han en slags fremmedgjorthet også der.  Erkjennelsen av dette er en de mange kvalitetene ved denne romanen,  Du kan lese mer om den under overskriften Lesegleder

Julie Otsuka har skrevet en forunderlig roman, Buddha på loftet, om japanske postordrebruder som kom til USAs østkyst på 1920-tallet.  De kommer med store forhåpninger, men mange blir skuffet og romanen beskriver hvordan mange av dem føler på et slags utenforskap hele livet.  Dette blir forsterket etter Pearl Harbour i 1941 da mange japanere blir sendt i interneringsleir. Innholdet er rystende og sammen med det spesielle fortellergrepet forfatteren har tatt i denne romanen, gjorde dette til en stor leseopplevelse for meg og flere kollegaer. Les også Dorthes omtale av denne boka

Til sist og ikke minst må nevnes to norske trilogier om utvandringen fra Norge til Amerika.  Alfred Hauges Cleng Peerson-trilogi (1961-1965) som forteller om de første utvandrerne i  som reiste fra Stavanger i 1825.  Edvard Hoem fullførte i 2016 sin trilogi Slåttekar i himmelen, Bror din på prærien og Land ingen har sett.  Her forteller han om en familie fra Romsdal som bryter opp og drar vestover noe senere - i 1880-åra.  Han tar utgangspunkt i historiene om sine egne forfedre som drog til Amerika, men mye av fortellingene er også diktning.  Begge disse krønikene er svært velskrevne og anbefales på det varmeste.  De norske utvarndrene hadde ikke så mye til felles med dagens flyktninger, til tross for at de norske utvandrerne også måtte foreta en lang båtreise og deretter milevis over land for så å etablere seg i nye omgivelser og lære et nytt språk.  Men de hadde en stor fordel: de hadde store muligheter for å skape seg et nytt liv, selv om det betydde hardt arbeid.  

Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem

Du kan reservere bøkene ved å klikke på titlene.  Se også bokomtalene fra NRK om samme tema: "Bøker om å være flyktning" og "Bøker om flukten over Middelhavet".

Google+