Hopp til hovedinnhold

Sølvbergtatt av bildebøker

Sølvbergtatt av bildebøker

På Sølvberget hvisker historiene litt høyere til den som setter seg på huk mellom hyllene av bildebøker og lar seg henføre av illustrasjoner. Bildeboka er fortsatt en av de viktigste inngangene til språkstimulering, men kan også være så mye mer. Og den er ikke bare for barn. Det finnes mange gode bildebøker som tar opp de store spørsmålene i vår tid. Nå trenger de å bli lest høyt, med eller uten noen på​ fanget.

 

“Children’s books have never been more relevant, echoing the big issues of the day. Titles about mental​ health and emotions are everywhere," skriver Fiona Noble i​ The Guardian og henviser til at barn som vokser opp med Greta Thunberg i klimakrise-tider trenger gode historier som gir håp. 

Jeg slutter meg til dem som mener at bildebøker kan være selvstendige kunstverk. Det er en sjanger som​ ønsker å avsløre essensen av tingene i sin enkleste og tydeligste form. Tiltrekningen ligger i alvoret, i​ kunsten å fange essensen i et nøtteskall.

 

Ruffen. Utrydningstruet helt 

Husker du første gang du ble bergtatt av en bildebok? Før jeg kunne lese selv, forelsket jeg meg i sjøormen Ruffen som ikke kunne svømme. Ruffen, som egentlig het Arthur var ikke som de andre sjøormene. Han var redd for vann. Men han overvant vannskrekken og reddet amerikabåten. Han var et utrydningstruet sjømonster, et udyr som alle fryktet, men som kom menneskene til unnsetning og fikk utmerkelse av FN. Den krusende streken fra havet fløt inn i de flokete lokkene til Ruffen. Tegningene av Thore Hansen i Tor Åge Bringsværs beretning festet seg så sterkt at jeg malte slike sjablong-bølger på soveromsveggen i studenthybelen mange år senere. 

Ruffen

Naturmystikken i John Bauers illustrasjoner

Naturmystikken i John Bauers illustrasjoner av de svenske folkeeventyrene festet seg på samme vis. Prinsesse Tuestarr som mistet gullhjertet sitt i tjernet da hun ikke kunne holde fast i elgens gevir er en forvandlingsmyte om å miste seg selv om du ikke holder fast ved den du er i møte med det fremmede. 

Illustrasjon av John Bauer fra Sagan om äldtjuren Skutt och lilla prinsessan Tuvstarr

 

Bildebøker og læring

Bildeboka lærer barn til å holde fast ved de første ordene, de som moren kan. Særlig gjelder dette om du er ny i en fremmed kultur. For å vite hvem du er må du vite hvor du kommer fra, kjenne morsmålet ditt. Det er verdt å bemerke seg at vi også har utrydningstruede språk.​ Siden 1950 har 229 språk forsvunnet, og​ halvparten av verdens språk står i fare for å forsvinne innen de neste 100 årene, i følge Cambridge Handbook of Endangered Languages.  

Bildebøkene utvikler også forståelsen for ulike måter å leve livet på. I samlingen på Sølvberget kan du finne bildebøker på 50 ulike språk. I denne jungelen kan barn, eller foreldre og lærere, velge bøker med svært ulike utgangspunkt fra et spekter av estetiske, sosiale og pedagogiske retninger. 

 

Å se verden på nye måter

Det visuelle universet i bildebøkene gjorde at jeg så verden på en ny måte. Havet ble fylt av skjulte sjøormer som kunne redde oss, og jeg drømte om å være lille prinsesse Tuestarr som red naken på elgen inn i den dypeste skogen. For å se verden på den måten må man innta et barns perspektiv. Det er fritt for​ fastgrodde ideer om hvordan virkeligheten bør være. Det er denne magien Shaun Tan klarer å få fram i bøkene sine, men uten å forenkle bildebruken eller tekstene for barn. Han er av den typen tidløse fortellere som treffer alle aldre. 

Fortellinger fra indre by av Shaun Tan

 

Shaun Tans forsvar for mangfoldet

Fortellinger fra indre by er den siste fra denne prisbelønte australske bildebokskaperen. Dette er en bok som tar pusten fra deg med de slående vakre oljemaleriene og de kraftfulle tekstene om forholdet mellom dyr og mennesker. Det som går igjen i Shaun Tans verk er dyrenes opplagt sentrale plass på jorda. Flere av bøkene hans kan leses som et forsvar for mangfoldet. Han hjelper oss til å forstå hvor skakkjørt og pussig denne relasjonen har blitt, og hvor mye som står på spill akkurat nå. I en av tekstene går bjørnene​ til rettssak mot menneskeheten. Det ser mørkt ut for vår art som blir anklaget for alt fra ulovlig​ okkupasjon, til slaveri, drap, tortur og folkemord. Menneskene løser det på sin vanlige måte; vi kvitter oss med bjørnene. Alle bjørnene. Men så en dag dukker kyrne opp. Med advokater.

Som dyreforkjemperen Alice Walker skriver i forordet: "The animals of the world exist for their own reasons.” Og slik er det med Shaun Tans bildebøker også. De vekker ettertanke uten å være instrumentelle, de er til for sin egen skyld og lar seg ikke plassere som verken barn eller voksen litteratur, science fiction eller fantasy. Han våger å stille spørsmål ved hvorfor mennesket skulle være den viktigste skapningen og alle tings målestokk.  

 

Døråpnere mot andre kulturer

Bildebøker som døråpnere mot andre kulturer er heller ikke helt uproblematisk. På den ene siden har man fakta billedbøker som skal gjenfortelle livet fra andre deler av verden med et tydelig didaktisk agenda.

Disse må være oppdaterte med tidsriktige fakta og bilder, og stereotypier bør unngås (Elleman, 1992). Historisk sett har billedbøkene oftere vært et speil heller enn et vindu. Dette endret seg først på 1960 tallet, og har i de senere årene åpnet for å gjengi et spekter av billedbøker som bedre representerer det multikulturelle samfunnet vi lever i. (Mendoza, 2001) Da debatten raste, for over 10 år siden, om det utdaterte språket i enkelte av Thorbjørn Egners viser, fikk vi en vekker på hvor dypt forankret våre forventninger til billedbøker som moralske speil er. 

I dag tror jeg det er viktigere enn noen gang å kunne stå støtt i hvem du er, i morsmålet ditt, når du møter det fremmede. Det er gjennom å kjenne seg selv at man lettere kan åpne seg for andre språk og kulturer.

 

Referanser

Mendoza, Jean & Reese, Debbie. (2001)​​ Examining Multicultural Picture Books for the Early Childhood Classroom: Possibilities and Pitfalls. ​Early Childhood, Research and Practice​, 3(2). 

Google+