Hopp til hovedinnhold

Litteraturgruppa for ungdom anbefaler bøker

Litteraturgruppa for ungdom anbefaler bøker

Litteraturgruppa for ungdom fikk to utfordringer fra Siv i vår: Finn ei bok du vanligvis ikke ville ha tatt med deg, les den og lag en anmeldelse. Alternativet var å skrive om ei ukjent bok som ikke "alle" kjente til på forhånd. Dette er noe av det de har lest. 

Adrian har lest:

Charliblogg av Eldrid Johansen

charliblogg

Charliblogg er en bok som kan få deg til å le og gråte. Den er både spennende og morsom. Charliblogg handler om ei byjente som flytter til selve kremen av bondebygda, men der blir hun mobbet av alle dessverre. Etter å ha tatt imot mobbingen en stund bestemmer hun seg for å starte en blogg der hun kan mobbe tilbake anonymt. Boka handler om hvor langt Charlotte er villig til å gå og om hvor lenge hun greier å gå uten å bli avslørt. Jeg synes boka passer fra 6. klasse til 9. klasse.

 

Audrey ut av mørket av Sophie Kinsella

Audrey ut av mørket er en bok om ei jente som har opplevd noe veldig ille og hvordan hun kommer seg ut i hverdagen igjen. Sammen med dr. Sarah kommer hun seg fremover; men det er når hun møter Linus at hun endelig finner noen å snakke skikkelig med. Denne boka snes jeg var morsom og spennende å følge. Her kan du drømme og håpe så mye du vil. Jeg synes at denne boka passer for barn som er fra 12 til 14 år.

 

Fruits Basket av Natsuki Takaya

fruits-basket-l0

Fruits basket handler om Tohru Honda. Moren og faren hennes er døde så hun flytter inn med noen venner. De vennene er med i en slekt som er litt spesiell. Der er det sånn at hvis du blir klemt av noen med motsatt kjønn så forvandles du til ditt utvalgte dyr. Dette skaper en del misforståelser og mye moro. Fruits basket er morsomt og lett å lese. Hver bok er på ca. 200 sider på engelsk. Det er 23 bøker i serien. Jeg synes at disse bøkene passer best for dem som er tretten og oppover. 

Aurora har lest

Hellou og Guddbai (og høstens regn) av Tormod Haugen og illustrert av Anders Kaardahl.

Tormod Haugen er en forfatter med en samling av noveller. De er skrevet mellom 1970-2000. Hellou og Guddbai (og høstens regn) er en liten novelle skrevet i noe som kan minne om diktform.

Boka handler om Georg og Gloria. De er forelsket og elsker hverandre. For evig og alltid. De er sammen 24 timer i døgnet. På skolen, etter skolen og når de ikke er sammen, ja da drømmer de om hverandre. Lørdagen og søndagen er helt forferdelige. Da må de være sammen med familiene sine, om det er på biltur eller museumsbesøk. Men de er sammen for det, siden Glorias hjerte slår Ge-org, Ge-org. Og Georgs hjerte slår Glo-ri-a, Glo-ri-a.
De har gitt hverandre en ring hver. Gloria ga Georg en rød og Georg ga Gloria en blå ring. De kan ikke ha dem rundt fingeren, så de har begge dem i hvert sitt kjede rundt halsen. Så den alltid vil være ved deres hjerte.

Boken er lettlest, men veldig koselig. Leter du etter en tragisk og romantisk bok er denne midt i blinken for deg.

 

Darlah - 172 timer på månen av Johan Harstad.

darlah

Darlah er en sci-fi, grøsser, dystopi. 

Nasa ønsker å sende personer til månen igjen, men de trenger økonomisk støtte, så de utlyser et lotteri for alle mellom 14-18 år, til å vinne en tur til månen. Media blir jo selvfølgelig fort opphengt i dette, siden de skal sende opp tre ungdommer til månen. Men ikke bare media, lærere snakker om det til elevene og personer vedder penger om hvilket land ungdommene kommer fra. Og snart er hele verden hekta på hva som vil skje videre.

I begynnelsen av boka blir vi raskt presentert med tre ungdommer på 14, 15 og 16 år. Mia, fra Stavanger, Midori fra Yokohama utenfor Tokyo og Antoine, fra Paris. De har alle sine grunner til å reise eller ikke reise. Om det er å bli et kjent band, «slippe» fri fra den vonde sorgen eller bare komme seg bort fra den lille hjembyen sin og utforske verden (eller universet).
Johan Harstad skriver veldig bra på stedene der man burde ha mye detaljer, som når personene tenker.
Månen var også et slikt sted, tenkte hun. Fullstendig øde. Bortsett fra at ingen ting vokste her. Det gjorde det egentlig bare enda tristere. Hva om hun måtte bli her et helt åt? Ville det i det hele tatt være mulig? Musikken stanset plutselig. Hun så ned på spilleren. Ordene Low Battery lyste noen sekunder før spilleren sluknet. Hun hadde ventet på at det skulle skje. Hun var forberedt på det, men uansett kom det som en stor skuffelse. Fra nå av fantes det ikke musikk i hennes verden. Så enkelt og brutalt var det.

Jeg lærte tre ting av denne boka, men jeg vil bare si to. siden den siste kan gi et hint om slutten. 1. Sett pris på det man har, fordi vi er mye mer heldige enn selv vet, eller kanskje innser. 2. Jeg skal aldri dra ril månen! 3. Forblir hemmelig. Men kanskje når du har lest boka så lærte du den samme tingen som meg. Og det vil bare tiden vise.

 

Markspist måne av Sally Gardner

Markspist måne er en dystopi. Den handler om Standish. Han lever i Sone 7 i Moderlandet. I Sone 7 er alt perfekt, og det er veldig forskjell på fattige og rike. De fattige sulter nesten, og må gå i kortbukser på skolen, og de rike har masse mat og får gå i langbukser. Standish er fattig og det helt motsatte av perfekt, han har et blått og et brunt øye og så har han også dysleksi. Han sitter bakerst i klasserommet og sliter med alt. Han leser og skriver som en femåring, så dette får han straff for. Han blir slått og sparket av lærere, men det er en lærer som er veldig snill og hjelper han. Hun sier at han er spesiell. 

Standish lever sammen med bestefaren sin, foreldrene hans ble bortført av de fæle spyfluene som styrer byen. Standish tror at foreldrene hans ble larvemat. En dag flytter det noen nye personer inn i huset hvor foreldrene og Standish bodde før. Det er Hector og hans foreldre. Bestefaren tror først de er spioner for Moderlandet, men det vises å være feil. Standish og Hector blir bestevenner. De har rom vegg i vegg, så de lager en dør så de kan snakke sammen etter portforbudet.
Moderlandet ønsker å herske over hele verden så de velger å lage en måneoppskytning for å skremme de andre landene.
På bursdagen til Standish får han en fotball, han og Hector spiller sammen hver dag, til  de en dag skyter ballen over en høy mur. De har ikke lov til å gå der,  men Hector trosser regelen. Han følger en hemmelig sti og kommer seg på andre siden. Da han kommer tilbake er han ikke seg selv. Standish lurer og graver. Han vet noe han ikke vil si.

En dag er ikke Hector på skolen. Han er bortført av spyfluene. På skolen blir Standish mobbet av de andre personene i klassen, og nå er ikke Hector her til å passe på ham. En dag kommer en mann inn i klasserommet til Standish, og ønsker å snakke med ham.

Sally skriver veldig bra om følelsene og tankene til Standish synes jeg, man kan også kjenne seg igjen av mye hun skriver. Alt er såpass godt beskrevet at du føler du ser det selv.
Men det som virkelig plaget meg, var at jeg hadde vært så bortreist. Jeg hadde ikke sett at Mr. Gunnell kom mot meg engang, selv om det var helt åpent mellom meg og kateteret. Jeg satt helt bakerst i klasserommet. Tavla kunne ha vært i et annet land. Ordene var bare sirkushester som danset opp og ned. De aldri stille lenge nok til at jeg fikk tydet dem.

Kjersti har lest:

Silber av  Kerstin Gier

Silber

Silber er den første boken i en fantasytrilogi av Kerstin Gier. Den ble utgitt i 2015 og  handler om Olivia Silber. Hun og søsteren må stadig flytte. I begynnelsen av boken har de nettopp flyttet til England. Olivia begynner på en ny skole og møter nye folk. Det virker som om alt kommer til å være helt normalt, men det forandrer seg fort når Olivia legger seg til å sove. Hun har en merkelig drøm der hun møter fire gutter og snakker med dem. Disse fire guttene går på skolen hennes. Og det virker som om de alle hadde den samme drømmen.

Jeg syntes Silber var en ganske god bok. Boken var en god miks av fantasy og den virkelige verden. Hovedpersonen Olivia var veldig morsom. Jeg likte å lese hennes kommentarer og perspektiv på ting. Boken var vanskelig å legge fra seg og forfatteren er god til å beskrive situasjoner.

Men jeg hadde også et lite problem med denne boken. Jeg syntes at karakterene kunne ha trengt mer utvikling. Det var ganske mange karakterer å holde styr på. Dette gjorde at jeg syntes at jeg ikke fikk nok info om hver person. Den eneste jeg følte at jeg virkelig visste noe om var Olivia. Men kanskje utvikler karakterene seg mer i bok to. Jeg har definitivt lyst til å lese den.

Jeg anbefaler denne boken for folk i alderen 12-14 år.

 

Cinder av Marissa Meyer

Cinder er den første boken skrevet i en serie basert på forskjellige eventyr av Marissa Meyer. Sjangeren er sci-fi og fantasy. Den ble utgitt i Januar, 2012. Det er en gjenfortelling av Askepott som finner sted i fremtiden.
 
I denne fremtiden er en dødelig pest et av jordas største problemer. De er også nesten i krig med et folk som bor på månen. Dette folket kan hypnotisere folk og kan ikke fordra speil. Dronningen deres har et fryktelig dårlig rykte. Hun vil gifte seg med prinsen og truer med krig hvis hun ikke får viljen sin.

I denne fremtiden eksisterer også cyborger. En cyborg er et menneske som har en eller flere kroppsdeler laget av metall. Cyborgene blir sett ned på i samfunnet. Hovedpersonen, Linh Cinder, er en cyborg. Hun jobber som en mekaniker og bor sammen med stemoren sin og hennes to døtre.

Cinder bryr seg ikke mye om utseendet sitt, men hun prøver ofte å skjule at hun er en cyborg. Hun gjør for eksempel dette når hun møter prinsen for første gang. Hun blir også ofte minnet på at hun ikke er et menneske av stemoren sin. Dette kommer av at hun kan ikke gjøre ting som å gråte eller rødme.

Jeg syntes denne boken var en original vri på eventyret om Askepott. Og selv om jeg vet hva som skjer i eventyret klarte denne boken likevel å overraske meg. Cinder sin utvikling i boken er veldig interessant og bra skrevet. Denne boken er spennende og nye overraskelser er alltid rett rundt hjørnet.

Throne of Glass av Sara J. Maas

Throne_of_Glass_UK

Sjanger: Fantasy . Utgitt: August, 2012

Celaena Sardothien er en 18 år gammel jente. Hun var rikets beste leiemorder, men hun ble tatt og dømt til å jobbe i minene på livstid. Det var der kronprinsen fant henne og spurte om hun ville være hans representant i en konkurranse kongen har arrangert. Siden hun tviler på at hun klarer å overleve særlig mye lengre i minene sier hun ja. Konkurrentene hennes er de mest brutale morderne og de flinkeste tyvene i hele riket. Men dessverre er ikke konkurransen det eneste Celaena er nødt til å bekymre seg om.

Handlingen foregår i et sted som heter Adarlan. Siden stedet er diktet opp, er det vanskelig å si nøyaktig når historien finner sted, men det ligner litt på middelalderen.

Verdenen forfatteren har skapt er vakker. Beskrivelsene er kreative og jeg liker spesielt dem om landskapet eller karakterene. Denne boken er full av spenning og det er mye som skjer på en gang. Forfatteren klarer likevel å knyte alt sammen på en fin måte. Karakterene er kanskje litt urealistiske, men jeg syntes fortsatt dette var en bra bok.

 

Black Butler av Yana Toboso

Black Butler er en manga-serie skrevet og illustrert av Yana Toboso. Det første bindet ble utgitt i 2006. Den japanske tegneserien har også blitt gjort om til en anime.

Boken handler om den tretten år gamle gutten Ciel Phantomhive og hans trofaste butler Sebastian. Ciel er overhodet til Phantomhive familien og må derfor ta seg av mange viktige ting, men Sebastian har det like travelt. Han gjør alt den unge herren ber om, samme hva det er. Han gjør også jobbene til de tre andre ubrukelige tjenerene i huset. Det virker som om det er ingen grenser til hva Sebastian kan gjøre.

I den første boken får vi ikke vite særlig mye om hovedpersonene. Ettersom jeg leser serien videre blir mer og mer av både Ciel og Sebastian sin fortid avslørt. Du får ofte små tilbakeblikk og hvert eneste av dem hjelper med at du forstår karakterene og deres handlinger litt bedre.

Illustrasjonene i denne boken er veldig flotte. Noen ganger blir karakterene tegnet veldig elegante mens andre ganger bestemmer forfatteren seg for å tegne dem på en mer barnslig og morsom måte.

Denne boken kan gå fra hverdagslig humor til mer seriøs veldig enkelt. Jeg liker alle karakterene sine personligheter fordi alle er så forskjellige og noen er ganske enkle mens andre er mer kompliserte. Fortellingen er fortalt og satt opp på en veldig bra måte. Den holder deg interessert og jeg gleder meg til å lese mer om disse karakterene og deres historie.

Fride har lest:

Søstre av Raina Telgemeier

søstre

Søstre er en tegneserie skrevet av Raina Telgemeier. Boka ble gitt ut i 2014. Det er en slags selvbiografi fordi hovedpersonen er henne selv og det er hennes egen sommerferie som hun opplevde da hun var ungdom.
Boka handler om sommerferien til Raina, mellom barneskolen og ungdomsskolen. Hun og familien reiser i mange timer i flere dager med bil gjennom mange stater i USA til noen slektninger. Det handler om krangling med søsken og familie og å ikke bli tatt imot like godt av eldre søskenbarn. Det var en veldig kul og kjekk bok og jeg kjenner meg definitivt igjen med mine egne søsken og familie. Raina minner litt om meg selv, og jeg kjenner meg godt igjen i fortellingen.
Det var en veldig koselig og kjekk bok som anbefales å lese og som passer egentlig for alle.

 

Populær av Maya Van Wagenen

Boka handler om 13 år gamle Maya som lever i Texas i Amerika. Hun er helt på bunn av popularitetsskalaen på skolen hennes og er ikke populær i det hele tatt. En dag finner hun en bok laget på 50-tallet med tips til tenåringer om hvordan bli populær, på kontoret til faren hennes. Hun bestemmer seg for å gjøre et sosialt eksperiment og prøve ut alle tipsene. Hun følger alle rådene gjennom hele skoleåret. Hun må gå med perlekjeder, gammeldagse klær og må kunne snakke med alle. Og hun blir sakte men sikkert mer og mer populær.

Boka ble gitt ut i 2014, men ble skrevet i 2012. Det er en sann historie og en selvbiografi av Maya Van Wagenen. Maya skrev boka som en blogg mens hun hadde dette eksperimentet, men den ble senere gitt ut som bok. Maya har faktisk blitt kåret til en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer.
Maya hadde regulering, briller og mørkt hår og var egentlig en helt vanlig upopulær tenåringsjente. Hun var litt sjenert i starten men i løpet av boka blir hun mer modig. Hun tør ting jeg aldri ville ha gjort. Hun er veldig smart og snill og hun skrev boka veldig bra.

Jeg synes boka var veldig smart, morsom og interessant. Det var inspirerende og jeg synes det var imponerende at hun klarte å gjennomføre hele eksperimentet. Boka var skrevet bra, slik at jeg ville lese videre. Jeg kunne ofte kjenne meg igjen i tankene hennes. I boka blir det tydelig at alle kan bli populære hvis de bare vil og tør. Det var en skikkelig bra bok og anbefales veldig å lese.

7 Døgn for oss av Anja Hitz og Charlotte Glaser Munch

7 døgn

Boka handler om tre 16 år gamle jenter, danske Kat, norske Silje og svenske Tessa, som møtes på en skandinavisk leir i Sverige i juli. De kjenner ikke hverandre og har ingenting til felles utenom at ingen av dem har lyst til å være på leiren. De ender opp med å stikke av med en lånt bil og en av ledernes schäferhund på vei nordover. De opplever utrolig mye sammen. Boka handler om å finne seg selv mens du leter etter veien.
Tessa er smart og snill, Silje er sjenert og forsiktig og Kat er opprørsk og havner ofte i trøbbel. Boka forgår i Sverige og Norge.
Boka ble gitt ut i 2015 og er skrevet av Charlotte Glaser Munch og Anja Hitz. Jeg-personen i boka skifter mellom hvert kapittel. Det er en ungdomsbok.

Jeg syntes det var veldig kjekk og kul bok. Boka var morsom og interessant og du kan kjenne deg igjen i noen tilfeller. Det var gøy å lese den. Det eneste var at den kanskje sluttet litt uventet. Den blir bedre og bedre utover. Det var veldig mange gode beskrivelser i boka. Den passer for ungdommer, den anbefales kanskje mest til jenter, men både jenter og gutter kan lese den.

Marie har lest:

Byen bak murene av Ryan Graudin

Byen bak murene er en spennings-roman for ungdom. Ville anbefalt den for 13 til 18 år. Den amerikanske forfatteren er en 29 år gammel kvinne som heter Ryan Graudin. Hun jobber som forfatter og hun liker godt å reise rundt i verden og besøke nye steder. Det var på High-School hun fant ut at det hun ville gjøre var å skrive. Da hun var 21 år møtte hun mannen sin og de reiste rundt jorden sammen. Jeg har forstått det slik at hun er glad i havet og det viste hun tydelig i boken. Den ble utgitt i 2016 og bokens forlag er Cappelen Damm.

Det hele skjer i Kina i dette århundre. I en mørk by som er utenfor resten av samfunnet. De fleste som bor der har ikke sett sollyset klart på flere år. Her lusker narkolangere, drapsmenn og de fryktede bakmennene i brorskapet. Det er tre personer med tre forskjellige historier som møtes. JIN LEE som prøver å finne sin fortapte søster i byen bak murene. Ofrer alt for at hun kanskje muligens en dag noen gang vil få møte henne igjen. Hun må endre seg, bli en annen for å være trygg og å passe inn i den uhyggelige byen. Alt hun ønsker er å få storesøsteren ut. MEI YEE blir solgt av sin alkoholiserte far til byen bak murene og blir en prostituert. Det hun blir fortalt kan ta ut lufta på hvem som helst og nesten alt håp er ute. Prøver hun å rømme vil hun få smake brorskapens ekle sprøyter og spisse kniver. Den lille flammen av håp inn i henne er i ferd med å forsvinne, kanskje hun er som sin mor, tenker hun, som aldri vil se frykten i øynene. Men så møter hun gutten bak vinduet. DAI han er et eneste stort mysterium. Han har et oppdrag i byen bak murene. En hemmelighet han ikke kan betro noen. Han har en kalender, han teller ned, men til hva?

Historien fortelles gjennom tre personer i jeg-form. Dai, Mei Yee og Jin Lee. Alle er fanget i byen bak murene. Dai: Gutt, tenåring med kullsvart hår og glinsende, mørke, mystiske øyne. Han har flere liv på samvittigheten og har en stor hemmelighet som har forandret han. Mei Yee: ungdomsjente som er vakker, rolig og snill. Hun kan være tapper om hun virkelig vil. Jin Lee: jente men ikke så mange kvinnelige trekk i ansiktet. Stor nese og veldig modig. De beste ferdighetene hennes er å løpe. Hun kan løpe veldig raskt spesielt fordi hun er liten, noe som er en stor fordel i byen bak murene.

MIN MENING: Jeg elsket den! Den var fantastisk. Måten forfatteren skrev på, om hvordan håp kan vokse inn i en person og få den til å trosse alt. Jeg kunne ikke legge den fra meg. Øynene mine var som klistret til sidene. En av de beste bøkene jeg har lest. Det var spenning, litt romanse og en slags dystopi. For dere som synes denne beskrivelsen kan passe for dere så anbefaler jeg den på det sterkeste!

Ingenting av Janne Teller

Ingenting

Ingenting, den mest spesielle boken jeg noen gang har lest. Jeg ville anbefalt den for 13 år og oppover den kan passe for både ungdom og voksne. Forfatteren heter Janne Teller. Kan vel først starte med at hun ble født den 8 april 1964 og er i dag 52 år gammel, hun er dansk og har en østerrisk og tysk bakgrunn. Hun jobbet tidligere som Cand.polit. Men i 1995 sluttet hun i jobben i FN og EU og begynte å jobbe som forfatter på fulltid. Hun skriver romaner og essays, hennes første bok var Odins ø. Da hun hadde skrevet Ingenting og prøvde å gi den ut, var det ingen forlag som ville legge boka på trykk, de mente den var for brutal og spesiell. Men endelig etter en mye venting kom den på trykk. Og den åpnet øynene på folk, kanskje den var litt brutal men den fikk folk til å tenke, den var jo faktisk veldig god. Både etisk og filosofisk. Den fikk terningkast 6 av VG og vant Michael L. Printz-prisen. Janne Teller har også bodd forskjellige steder i verden som: Tanzania, Mosambik, Frankrike, Belgia og USA. Litteraturen hennes er oversatt til 22 språk.

Det hele startet med en sen sommerdag i August på Tæring skole. Da Pierre Anthon finner ut at livet ikke gir mening og går ut av klasserommet med ordene: «Det er ingenting som betyr noe det har jeg visst lenge, så det er ingen vits i å gjøre noe det har jeg nettopp funnet ut». Han setter seg opp i et plommetre og kaster umodne plommer ned på klassekameratene hans, som prøver å overtale han til å komme ned. Pierre Anthon sier slike ting som: «Alt starter for å slutte, så snart du har blitt født starter du å dø» eller «Det er ingenting som betyr noe!» Klassekameratene hans finner seg ikke i det og prøver å finne en løsning på å få han ned derfra, og å få han til å ta til fornuften. Jeg tror rett og slett at de var litt redde for at han hadde rett. Den første planen deres var å steine han ned derfra, men det gikk ikke så bra. Så kom de opp med ideen å samle inn ting av betydning. De gikk og banket på hos folk og spurte om de kunne få en ting de eide som ga betydning. Men etter en stund fant de ut at de tingene de samlet inn ikke ga betydning for dem. Så skapte de haugen av betydning. Det gikk ut på at alle i klassen skulle gi fra seg ting som betydde noe for dem og legge på haugen av betydning, som de hadde låst inne i et forlatt sagbruk. Men nei, de kunne ikke bestemme selv hva de skulle legge på haugen. Det gikk etter tur. Først var det en som skulle legge noe på haugen, så bestemte den personen hva nestemann skulle legge på haugen. Så bestemte han/henne hva personen etter der igjen skal legge på haugen. Så skulle det holde på slik til alle i klassen hadde lagt noe av betydning på haugen, slik at de kunne vise haugen til Pierre Anthon og få han til å skifte mening å faktisk innse at det er noe som gir betydning. Men det går virkelig ikke etter planen. Det går fra å legge en fotball på haugen til blant annet en likkiste og mange andre grusomme ting. Jeg likte spesielt de siste ordene i boken men det kan jeg vel ikke avsløre…

Det er jo en hel klasse dette handler om, men jeg føler det finnes to hovedpersoner, Pierre Anthon og en jeg-personen Agnes som er en jente på 13 som fortellingen blir fortalt gjennom. Pierre Anthon er beskrevet som bred og massiv, fregner på nesen som ble brukket i 5.klasse. Han er smart, påståelig, reflekterende og litt stor i kjeften. Han er muligens hippie siden det er rykte om at faren hans er det i boka, og han bor i et kollektiv med andre hippier. Agnes er en rolig jente. Hun har en bestevenninne i klassen som heter Rikke Ursula med blått hår og seks fletter som Agnes misunner, men hun får ikke lov å farge håret så hun får klare seg med det tynne slitte håret sitt med noen få fletter i. Hun har også lyst til å gå i bare svarte og mørke klær, men på grunn av morens fargerike innkjøp er det litt vanskelig å få til.
Det er ikke så mye å si om resten av klassen. Alle har forskjellige personligheter, noen voldelige og andre uskyldige. De var en helt normal og alminnelig klasse helt til den dagen Pierre Anthon gikk ut av klasserommet og lot døren stå på vidt gap. Det forandret alt.

BOKA OM AT INGENTING GA MENING GIR MENING?:
 Jeg er litt usikker på hvilke tema denne boka er i. Det kan kanskje være en slags form for dystopi. Og selvfølgelig gruppepress. Hvordan elevene presser hverandre til å gjøre brutale ting og hvor ille det kan bli. Budskapet i boka kan også tolkes på litt forskjellige måter, det er kanskje litt etter hvordan du opplever boka selv. Det er jo om meningen, er det noe som gir betydning? Eller ikke? Og kanskje at du ikke burde undervurdere ungdom. De vet mer enn du tror. Det viser i vertfall de i denne boka. Makt, hva det kan gjøre med folk, å ha makt over en annen og få den personen til å gjøre grusomheter. Det viser også hvor lite de ungdommene egentlig bryr seg om hverandre, de protesterte ikke uansett hvor makabert forslaget var.

MIN MENING: Jeg vil aldri noen sinne klare å slette denne boken fra hukommelsen. Jeg har aldri lest noe lignende. Jeg leste den i norsk timen. Alle i klassen leste den. Reaksjonene fra klassen var sterke. Vi leste den samtidig og det var en gang jeg måtte lukke igjen øynene, men læreren leste fortsatt høyt i bakgrunnen. Jeg tror ingen som leser denne boken noen gang vil klare å glemme den helt. Jeg likte den veldig godt. Den var godt skrevet, og fikk oss til å tenke, den fikk i vertfall meg til å tenke mye. Uansett hvilke smak du har på bøker, les den! Det er en bok du bare burde lese, selv om du kanskje synes det blir for mye med alle de brutale handlingene, men uten dem hadde det aldri blitt en så god bok. Etter å ha lest hele boken ferdig kom jeg frem til, selv om de så ut til at nesten ingen var enige med meg, at Pierre Anthon var den eneste av dem som hadde rett. Vil du finne ut hvorfor, les den!

 

Jeg og Earl og jenta som dør av Jesse Andrews

Skaperen av Jeg og Earl og Jenta som dør er den amerikanske forfatteren Jesse Andrews. Han ble født 1982, 15 september, og er derfor 33 år i dag. Han er forfatter, men også manusforfatter, noe som han legger igjen spor av i boka. Jeg og Earl og Jenta som dør er hans debutbok. Han skrev i tillegg funksjonen-filmatiseringen til filmen av boken: Meg og Earl og Dying Girl. Boken ble utgitt av Harry Abrams i 2012 og vant det årets Cybils Award (yung adult fiction) Jeg synes den er for aldersgruppen 13-20 år. Bokens forlag er Aschehoug. Og den er på totalt 294 sider.
Elsker sitatet fra boka: «En ting jeg har lært om mennesker, er at den enkleste måten å få dem til å like deg på, er å holde kjeft og la dem ta seg av snakkinga. Alle liker å snakke om seg selv»

Sytten år gamle Greg Gaines har fulgt en plan hele high school. Å ikke komme inn i noen gjenger. Verken få fiender eller venner. Være litt med i hver gjeng på skolen. Men Earl er et unntak. Ikke særlig høye, voldelige Earl kan regnes som venn. De regisserer filmer sammen som de begge har stor interesse for. Men det er en grunn til at de aldri har vist filmene til noen, de suger. Og så kommer kreftsyke Rachel valsende inn i livet hans, takket være moren. Moren overtaler han til å henge med henne, som ikke er til særlig stor hjelp for planen hans om å ikke ha venner. For ham er det helt opplagt at hun kommer til å dø.
Greg Gaines: Hovedperson. Litt små feit, teit syttenåring. Ikke særlig omsorgsfull. Sier mye rare og snåle ting, og er veldig morsom.
Earl Jackson: Biperson. Lav og voldelig. Forbanna over den minste ting, spesielt hvis du nevner høyden. «Det første du burde vite om Earl, er at hvis du nevner høyden hans, kommer han til å gi deg et vindmøllespark i hode» Ikke særlig smart å være uvenner med han.
Rachel Kushner: Biperson. En jente som fikk kreft. Hun har store tenner. Lager gryntelyder når hun ler, og Greg får henne til å få latteranfall flere ganger i boken.

MIN MENING:
Jeg elsket denne boka. Forfatteren skrev den som om det var Greg som var forfatteren av boka. Den er veldig god og fikk meg til å få latterkrampe flere ganger, noe som høres litt fælt ut siden det er en bok om en jente som får kreft… Før jeg startet å lese den trodde jeg den skulle bli litt som Fault in our stars. Men nei langt ifra. Det var ikke noe romantisk kreftbok som lærer deg om sorg og livet. Som det står i boken på en av de første sidene: «Og i motsetning til de fleste andre bøker om jenter som får kreft, har den definitivt ingen søtladne, paradoksale avsnitt bestående av bare en setning, som det er meningen at man skal synes er dype fordi de står i kursiv. Skjønner dere hva jeg snakker om? Jeg snakker om setninger av denne typen:
Kreften hadde tatt øynene hennes, men likevel så hun verden klarere enn noen gang.
Til å spy av. Glem det. For meg har ting på ingen måte blitt mer meningsfulle fordi jeg ble kjent med Rachel før hun døde. De har snarere blitt mindre meningsfulle. Okei?» Den gjorde nesten litt narr av kreft bøker, den var annerledes. Men den fikk meg fortsatt til å gråte. Hvis du vil lese noe som er morsomt om et alvorlig tema og ikke er som alle andre bøker, så anbefaler jeg denne.

Google+