Fremtiden den gang da..

Hvem var vi den gang da og hvordan kunne vi ane hva vi er blitt. Hvor jeg i slutten av tenårene og i begynnelsen av tyveårene ikledde meg en kynisk personlighet og nå må jeg se meg selv iherdig i speilet, både i overført betydning og også bokstavelig, for å kunne se annet enn at det nå faller seg helt naturlig. En blir selvfølgelig eldre og med alder følger en viss oppjustert visdom, men hadde noen fortalt mitt tyveårige jeg hvem jeg er nå, hadde mine tillærte forsøk vært helt annerledes. Jeg hadde startet å samle på glansbilder og fått meg en valp eller kattunge. Nå er det noen som har sagt: problemet er ikke å finne seg selv, men å akseptere det en finner. En får så her! Hvorfor er alt dette relevant når det kommer til dette innlegget. Vel, hvis en venter på et fornuftig svar på det, les videre og det vil kanskje åpenbare seg.

La oss begynne med science fiction og fantasy på norsk (og allerede nå glimrer svarene på de ovenforstående spørsmålene tydeligere med sitt fravær). Den eldste science fiction boken jeg har er Ray Bradbury`s Kom hjem, kom hjem (opprinnelig The Silver Locusts (senere Martian Chronicles) og senere i Lanterne-serien Krøniker fra Mars) utgitt på Eides forlag i 1954. Videre har jeg en samling med syv noveller fra Gyldendal utgitt samme tiår. Neste desennium og en fikk Fredhøis blå pocketbøker. Alle disse var redigert ned til å være på 100 til 120 sider.  Halvgode norske oversettelser av bøker utgitt på Ace Books i USA. 80-tallet kom og en fikk Isaac Asimov presenterer. Novellesamlinger med forfattere som forble ukjente og noen få som klarte å etablere seg.

Fra 1971 hadde en Stowa forlag som ga ut magasinet Nova-Fantastiske fortellinger som også ga ut fire bøker av Øyvind Myhre, Per G. Olsen, Roar Ringdahl og Epilog av Poul Anderson. Siden skiftet det navn til Bok og Magasinforlaget og her kom debuten til Ingar Knudsen jr. ut og antologier med blant andre Ursula K Le Guin og L Ron Hubbard. Øyvind Myhres videre karriere inneholder både science fiction og fantasy og han skrev også den glimrende Magiske verdener: Fra Gilgamesh til Richard Adams. Som gir en grundig oversikt over fantasy-litteratur frem til tidlig 80-tall. Olsen utga Død og ved godt mot i New York i Lanterne-serien og Knudsen jr. har siden utgitt en rekke bøker innen fantasy-genren.

I 1978 starter Gyldendal sin Luna­-serie og den kom til å bestå av 35 bøker. Ment å være fantasy for et ungdommelig publikum og forfattere var Susan Cooper, Alan Garner, Patricia Wrightson og flere norske forfattere, hvor Liv Margareth Alver er den mest kjente. Klassikere som JM Barrie`s Peter Pan, T H White`s Sverdet i steinen og Frank L Baum`s Trollmannen fra Oz. Så var det C S Lewis og hans syv bøker i Narnia-serien og de tre første i Ursula K Le Guin`s Jordsjø-serie.

Tiden forlag var tidlig ute med å satse på fantasy. I 1973 kom JRR Tolkien`s Ringenes herre ut i hardcover. Uten at det ble en altfor stor suksess. Noen år senere relanserte de serien i heftet format og samtidig ga de ut Hobbiten. Responsen uteble ikke. Så spoler en frem til 90-tallet og Tiden satser stort på fantasy med forfattere som David Eddings, Raymond E Feist, Terry Goodkind, Terry Brooks, Stephen R Donaldson, Robert Jordan, B Andreas Bull-Hansen, Elisabeth Moon og Katherine Kerr.  Timingen her var kanskje ikke ideell fordi dette var jo før filmatiseringene av Ringenes herre hadde kommet ut og interessen for fantasy virkelig eksploderte. Allikevel var dette et imponerende forsøk med flere glimrende forfattere og noen ikke fullt så interessante.

Så var det disse tre filmene til Peter Jackson. De ble et vannskille for interessen for fantasy. Det hele formelig eksploderte og en fikk et utall av nye forfattere og titler å velge mellom. Så mange at undertegnede ikke vil forsøke å nevne dem, men at hoveddelen av dem er for et mye mer ungdommelig publikum enn meg. Noe som gjør meg så misunnelig! Der jeg i min ungdom saumfarte hyllene på Sandnes bibliotek etter noe som kunne kalles science fiction eller fantasy. En kan vel også si at de fire filmatiseringene av Suzanne Collins`Hunger Games gjorde sitt for å gjenoppvekke interessen for science fiction og det mest gledelige ved dette at det appellerte i stor grad til det motsatte kjønn.

En kommer selvfølgelig ikke utenom Jon Bing (1944-2014) og Tor Åge Bringsværd og her er en liste over de antologiene de har redigert sammen (hentet fra wikipedia.no).

• 1967 – Og jorden skal beve (sciencefictionantologi)
• 1968 – Tider skal komme (sciencefictionantologi)
• 1969 – Østenfor sol (sciencefictionantologi)
• 1969 – Lunarium: boken om månen
• 1970 – Rød planet (sciencefictionantologi)
• 1971 – Malstrøm (sciencefictionantologi)
• 1972 – Vestenfor måne (sciencefictionantologi)
• 1972 – Elektriske eventyr (barnebok)
• 1973 – Jeg – en maskin: kybernetiske fabler (sciencefictionantologi)
• 1974 – Himmelstorm (sciencefictionantologi)
• 1975 – Nazar 1: Timeglass (sciencefictionantologi)
• 1976 – Nazar 2: Åndeskrift (sciencefictionantologi)
• 1976 – Nazar 3: Den gale professor (sciencefictionantologi)
• 1977 – Nazar 4: Dragsug (sciencefictionantologi)
• 1980 – Nazar 5: Stjerneskudd (sciencefictionantologi)
• 1982 – Stella Polaris (sciencefictionantologi)
• 1991 – Fabelprosa II, Minner om fremtiden (noveller)
• 1992 – Fabelprosa III, Bakkekontakt (noveller)
• 1992 – Fabelprosa IV, Drager og datamaskiner (noveller)

De debuterte sammen med novellesamlingen Rundt jorden i ring i 1967. Siden har de skrevet for teater, tv, noveller, fagbøker og romaner. Og selvfølgelig som oversettere. Jon Bing oversatte den første utgaven av Douglas Adams`Hitchhiker`s guide to the galaxy i 1988 (hvor de øvrige fem bøkene er kommet på norsk og den første i serien om Dirk Gently). En del av det de ga ut på 70-tallet var vel eksperimentelt, men tv-serien Blindpassasjer de skrev sammen var kanskje 1978 sitt høydepunkt for min del. Det som gjør meg mest takknemlig med hensyn til disse to er samarbeidet med Gyldendal og dennes Lanterne-serie. Hvor de som redaktører tok på seg oppgaven å introdusere science fiction for den norske befolkningen. Nedenunder følger en komplett liste over utgivelsene og også denne hentet fra wikipedia.no.