Hopp til hovedinnhold

Fremtiden den gang da..

Fremtiden den gang da..

Jeg og jevnaldrende er blitt så mye eldre at vi mimrer historier for de som er født etter oss. Dette innlegget er ment å vise hva vi hadde å velge mellom, lenge før internettet, når det kom til science fiction og fantasy. I bokform må vite!

Hvem var vi den gang da og hvordan kunne vi ane hva vi er blitt. Hvor jeg i slutten av tenårene og i begynnelsen av tyveårene ikledde meg en kynisk personlighet og nå må jeg se meg selv iherdig i speilet, både i overført betydning og også bokstavelig, for å kunne se annet enn at det nå faller seg helt naturlig. En blir selvfølgelig eldre og med alder følger en viss oppjustert visdom, men hadde noen fortalt mitt tyveårige jeg hvem jeg er nå, hadde mine tillærte forsøk vært helt annerledes. Jeg hadde startet å samle på glansbilder og fått meg en valp eller kattunge. Nå er det noen som har sagt: problemet er ikke å finne seg selv, men å akseptere det en finner. En får så her! Hvorfor er alt dette relevant når det kommer til dette innlegget. Vel, hvis en venter på et fornuftig svar på det, les videre og det vil kanskje åpenbare seg.

2

La oss begynne med science fiction og fantasy på norsk (og allerede nå glimrer svarene på de ovenforstående spørsmålene tydeligere med sitt fravær). Den eldste science fiction boken jeg har er Ray Bradbury`s Kom hjem, kom hjem (opprinnelig The Silver Locusts (senere Martian Chronicles) og senere i Lanterne-serien Krøniker fra Mars) utgitt på Eides forlag i 1954. Videre har jeg en samling med syv noveller fra Gyldendal utgitt samme tiår. Neste desennium og en fikk Fredhøis blå pocketbøker. Alle disse var redigert ned til å være på 100 til 120 sider.  Halvgode norske oversettelser av bøker utgitt på Ace Books i USA. 80-tallet kom og en fikk Isaac Asimov presenterer. Novellesamlinger med forfattere som forble ukjente og noen få som klarte å etablere seg.

Fra 1971 hadde en Stowa forlag som ga ut magasinet Nova-Fantastiske fortellinger som også ga ut fire bøker av Øyvind Myhre, Per G. Olsen, Roar Ringdahl og Epilog av Poul Anderson. Siden skiftet det navn til Bok og Magasinforlaget og her kom debuten til Ingar Knudsen jr. ut og antologier med blant andre Ursula K Le Guin og L Ron Hubbard. Øyvind Myhres videre karriere inneholder både science fiction og fantasy og han skrev også den glimrende Magiske verdener: Fra Gilgamesh til Richard Adams. Som gir en grundig oversikt over fantasy-litteratur frem til tidlig 80-tall. Olsen utga Død og ved godt mot i New York i Lanterne-serien og Knudsen jr. har siden utgitt en rekke bøker innen fantasy-genren.

I 1978 starter Gyldendal sin Luna­-serie og den kom til å bestå av 35 bøker. Ment å være fantasy for et ungdommelig publikum og forfattere var Susan Cooper, Alan Garner, Patricia Wrightson og flere norske forfattere, hvor Liv Margareth Alver er den mest kjente. Klassikere som JM Barrie`s Peter Pan, T H White`s Sverdet i steinen og Frank L Baum`s Trollmannen fra Oz. Så var det C S Lewis og hans syv bøker i Narnia-serien og de tre første i Ursula K Le Guin`s Jordsjø-serie.

Tiden forlag var tidlig ute med å satse på fantasy. I 1973 kom JRR Tolkien`s Ringenes herre ut i hardcover. Uten at det ble en altfor stor suksess. Noen år senere relanserte de serien i heftet format og samtidig ga de ut Hobbiten. Responsen uteble ikke. Så spoler en frem til 90-tallet og Tiden satser stort på fantasy med forfattere som David Eddings, Raymond E Feist, Terry Goodkind, Terry Brooks, Stephen R Donaldson, Robert Jordan, B Andreas Bull-Hansen, Elisabeth Moon og Katherine Kerr.  Timingen her var kanskje ikke ideell fordi dette var jo før filmatiseringene av Ringenes herre hadde kommet ut og interessen for fantasy virkelig eksploderte. Allikevel var dette et imponerende forsøk med flere glimrende forfattere og noen ikke fullt så interessante.

3

 

Så var det disse tre filmene til Peter Jackson. De ble et vannskille for interessen for fantasy. Det hele formelig eksploderte og en fikk et utall av nye forfattere og titler å velge mellom. Så mange at undertegnede ikke vil forsøke å nevne dem, men at hoveddelen av dem er for et mye mer ungdommelig publikum enn meg. Noe som gjør meg så misunnelig! Der jeg i min ungdom saumfarte hyllene på Sandnes bibliotek etter noe som kunne kalles science fiction eller fantasy. En kan vel også si at de fire filmatiseringene av Suzanne Collins`Hunger Games gjorde sitt for å gjenoppvekke interessen for science fiction og det mest gledelige ved dette at det appellerte i stor grad til det motsatte kjønn.

En kommer selvfølgelig ikke utenom Jon Bing (1944-2014) og Tor Åge Bringsværd og her er en liste over de antologiene de har redigert sammen (hentet fra wikipedia.no).

De debuterte sammen med novellesamlingen Rundt jorden i ring i 1967. Siden har de skrevet for teater, tv, noveller, fagbøker og romaner. Og selvfølgelig som oversettere. Jon Bing oversatte den første utgaven av Douglas Adams`Hitchhiker`s guide to the galaxy i 1988 (hvor de øvrige fem bøkene er kommet på norsk og den første i serien om Dirk Gently). En del av det de ga ut på 70-tallet var vel eksperimentelt, men tv-serien Blindpassasjer de skrev sammen var kanskje 1978 sitt høydepunkt for min del. Det som gjør meg mest takknemlig med hensyn til disse to er samarbeidet med Gyldendal og dennes Lanterne-serie. Hvor de som redaktører tok på seg oppgaven å introdusere science fiction for den norske befolkningen. Nedenunder følger en komplett liste over utgivelsene og også denne hentet fra wikipedia.no.

 

4

 

Lanterne-bok

Forfatter

Tittel

År

Originalens tittel

L 2

George Orwell

1984

1962 (første opplag)

1984

L 12

James Hilton

Tapte horisonter

1962 (første opplag)

Lost Horizon

L 72

antologi

Og jorden skal beve. En science fiction-antologi

1967

 

L 74

Ray Bradbury

Den illustrerte mannen

1967

The Illustrated Man

L 78

Bing & Bringsværd

Rundt solen i ring

1967

 

L 103

antologi

Tider skal komme

1968

 

L 106

Clifford D. Simak

Legenden om mennesket

1968

City

L 135

Karin Boye

Kallocain

1970

Kallocain

L 148

antologi

Rød planet. Mars-antologi

1970

 

L 154

Arthur C. Clarke

Skygger fra fremtiden

1971

Childhood's End

L 155

Isaac Asimov

Naken sol

1971

The Naked Sun

L 163

Åsmund Forfang

Bilen med det store hjertet

1972

 

L 164

J.G. Ballard

Luftspeil

1972

Vermilion Sands

L 165

antologi

Malstrøm: Norsk science fiction

1972

 

L 170

Ira Levin

En fullkommen dag

1972

This Perfect Day

L 183

antologi

Jeg – en maskin

1973

 

L 184

Alfred Bester

Mannen som ikke ville dø

1973

The Stars My Destination

L 197

Brian W. Aldiss

Non-stop

1973

Non-Stop

L 212

Tor Åge Bringsværd

Karavane

1974

 

L 213

Theodore Sturgeon

Den flerfoldige mannen

1974

More Than Human

L 215

antologi

Himmelstorm

1974

 

L 216

Bram Stoker

Dracula

1974

Dracula

L 224

Kurt Vonnegut

Sirenene på Titan

1974

The Sirens of Titan

L 225

Stanisław Lem

Solaris

1974

Solaris

L 226

H.G. Wells

Tidsmaskinen

1974

The Time Machine

L 227

Thore Hansen

Grimaser

1974

 

L 248

Kurt Vonnegut

Slaktehus-5

1975

Slaughterhouse-Five

L 249

Kurt Vonnegut

Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater

1975

God Bless You, Mr. Rosewater

L 250

antologi

Nazar 1: Timeglass

1975

 

L 251

Ingar Knudtsen

Dimensjon S

1975

 

L 252

C.S. Lewis

Reisen til Malacandra

1975

Out of the Silent Planet

L 278

antologi

Nattjegere

1975

 

L 293

C.S. Lewis

Perelandra

1976

Perelandra

L 295

Mary Shelley

Frankenstein

1976

Frankenstein

L 299

antologi

Nazar 2: Åndeskrift

1976

 

L 313

antologi

Nazar 3: Den gale professor

1976

 

L 317

Reidar Jensen

Natten da stjernene falt ned

1976

 

L 338

antologi

Nazar 4: Dragsug

1977

 

L 339

Brian W. Aldiss

Den levende Frankenstein

1977

Frankenstein Unbound

L 361

Kurt Vonnegut

Slapstick

1977

Slapstick

L 362

Philip K. Dick

Mannen i høyborgen

1977

The Man in the High Castle

L 364

Reidar Jensen

Mannen som kunne se hele verden

1977

 

L 371

Ray Bradbury

Krøniker fra Mars

1978

The Martian Chronicles

L 372

Arvid Malme

Dakrons bok: Boschiana

1978

 

L 409

Reidar Jensen

Historien som ikke ville slutte

1978

 

L 434

Ursula K. Le Guin

Skog vil si samfunn

1979

The Word for World Is Forest

L 435

Philip K. Dick

Mørke utenfor og mørke inni

1979

A Scanner Darkly

L 436

Fritz Leiber

Sverd i Lankhmar

1979

The Swords of Lankhmar

L 437

Per G. Olsen

Død og ved godt mot i New York

1979

 

L 448

Ursula K. Le Guin

Fortellinger fra Orsini

1979

Orsinian Tales

L 449

antologi

Nazar 5: Stjerneskudd

1980

 

L 458

Kurt Vonnegut

Moder natt

1980

Mother Night

L 461

Bing & Bringsværd

Marco Polos eventyr

1980

 

L 462

Stanisław Lem

Mugg og mørke

1980

Opowiadania

L 470

Kurt Vonnegut

Pianomaskinen

1980

Player Piano

L 471

Ursula K. Le Guin

Mørkets venstre hånd

1980

The Left Hand of Darkness

L 480

Stanisław Lem

Kyberiaden

1981

Cyberiada

Google+