Fremtiden den gang da..
Hvem var vi den gang da og hvordan kunne vi ane hva vi er blitt. Hvor jeg i slutten av tenårene og i begynnelsen av tyveårene ikledde meg en kynisk personlighet og nå må jeg se meg selv iherdig i speilet, både i overført betydning og også bokstavelig, for å kunne se annet enn at det nå faller seg helt naturlig. En blir selvfølgelig eldre og med alder følger en viss oppjustert visdom, men hadde noen fortalt mitt tyveårige jeg hvem jeg er nå, hadde mine tillærte forsøk vært helt annerledes. Jeg hadde startet å samle på glansbilder og fått meg en valp eller kattunge. Nå er det noen som har sagt: problemet er ikke å finne seg selv, men å akseptere det en finner. En får så her! Hvorfor er alt dette relevant når det kommer til dette innlegget. Vel, hvis en venter på et fornuftig svar på det, les videre og det vil kanskje åpenbare seg.
La oss begynne med science fiction og fantasy på norsk (og allerede nå glimrer svarene på de ovenforstående spørsmålene tydeligere med sitt fravær). Den eldste science fiction boken jeg har er Ray Bradbury`s Kom hjem, kom hjem (opprinnelig The Silver Locusts (senere Martian Chronicles) og senere i Lanterne-serien Krøniker fra Mars) utgitt på Eides forlag i 1954. Videre har jeg en samling med syv noveller fra Gyldendal utgitt samme tiår. Neste desennium og en fikk Fredhøis blå pocketbøker. Alle disse var redigert ned til å være på 100 til 120 sider. Halvgode norske oversettelser av bøker utgitt på Ace Books i USA. 80-tallet kom og en fikk Isaac Asimov presenterer. Novellesamlinger med forfattere som forble ukjente og noen få som klarte å etablere seg.
Fra 1971 hadde en Stowa forlag som ga ut magasinet Nova-Fantastiske fortellinger som også ga ut fire bøker av Øyvind Myhre, Per G. Olsen, Roar Ringdahl og Epilog av Poul Anderson. Siden skiftet det navn til Bok og Magasinforlaget og her kom debuten til Ingar Knudsen jr. ut og antologier med blant andre Ursula K Le Guin og L Ron Hubbard. Øyvind Myhres videre karriere inneholder både science fiction og fantasy og han skrev også den glimrende Magiske verdener: Fra Gilgamesh til Richard Adams. Som gir en grundig oversikt over fantasy-litteratur frem til tidlig 80-tall. Olsen utga Død og ved godt mot i New York i Lanterne-serien og Knudsen jr. har siden utgitt en rekke bøker innen fantasy-genren.
I 1978 starter Gyldendal sin Luna-serie og den kom til å bestå av 35 bøker. Ment å være fantasy for et ungdommelig publikum og forfattere var Susan Cooper, Alan Garner, Patricia Wrightson og flere norske forfattere, hvor Liv Margareth Alver er den mest kjente. Klassikere som JM Barrie`s Peter Pan, T H White`s Sverdet i steinen og Frank L Baum`s Trollmannen fra Oz. Så var det C S Lewis og hans syv bøker i Narnia-serien og de tre første i Ursula K Le Guin`s Jordsjø-serie.
Tiden forlag var tidlig ute med å satse på fantasy. I 1973 kom JRR Tolkien`s Ringenes herre ut i hardcover. Uten at det ble en altfor stor suksess. Noen år senere relanserte de serien i heftet format og samtidig ga de ut Hobbiten. Responsen uteble ikke. Så spoler en frem til 90-tallet og Tiden satser stort på fantasy med forfattere som David Eddings, Raymond E Feist, Terry Goodkind, Terry Brooks, Stephen R Donaldson, Robert Jordan, B Andreas Bull-Hansen, Elisabeth Moon og Katherine Kerr. Timingen her var kanskje ikke ideell fordi dette var jo før filmatiseringene av Ringenes herre hadde kommet ut og interessen for fantasy virkelig eksploderte. Allikevel var dette et imponerende forsøk med flere glimrende forfattere og noen ikke fullt så interessante.
Så var det disse tre filmene til Peter Jackson. De ble et vannskille for interessen for fantasy. Det hele formelig eksploderte og en fikk et utall av nye forfattere og titler å velge mellom. Så mange at undertegnede ikke vil forsøke å nevne dem, men at hoveddelen av dem er for et mye mer ungdommelig publikum enn meg. Noe som gjør meg så misunnelig! Der jeg i min ungdom saumfarte hyllene på Sandnes bibliotek etter noe som kunne kalles science fiction eller fantasy. En kan vel også si at de fire filmatiseringene av Suzanne Collins`Hunger Games gjorde sitt for å gjenoppvekke interessen for science fiction og det mest gledelige ved dette at det appellerte i stor grad til det motsatte kjønn.
En kommer selvfølgelig ikke utenom Jon Bing (1944-2014) og Tor Åge Bringsværd og her er en liste over de antologiene de har redigert sammen (hentet fra wikipedia.no).
1967 – Og jorden skal beve (sciencefictionantologi) 1968 – Tider skal komme (sciencefictionantologi) 1969 – Østenfor sol (sciencefictionantologi) 1969 – Lunarium: boken om månen 1970 – Rød planet (sciencefictionantologi) 1971 – Malstrøm (sciencefictionantologi) 1972 – Vestenfor måne (sciencefictionantologi) 1972 – Elektriske eventyr (barnebok) 1973 – Jeg – en maskin: kybernetiske fabler (sciencefictionantologi) 1974 – Himmelstorm (sciencefictionantologi) 1975 – Nazar 1: Timeglass (sciencefictionantologi) 1976 – Nazar 2: Åndeskrift (sciencefictionantologi) 1976 – Nazar 3: Den gale professor (sciencefictionantologi) 1977 – Nazar 4: Dragsug (sciencefictionantologi) 1980 – Nazar 5: Stjerneskudd (sciencefictionantologi) 1982 – Stella Polaris (sciencefictionantologi) 1991 – Fabelprosa II, Minner om fremtiden (noveller) 1992 – Fabelprosa III, Bakkekontakt (noveller) 1992 – Fabelprosa IV, Drager og datamaskiner (noveller)
De debuterte sammen med novellesamlingen Rundt jorden i ring i 1967. Siden har de skrevet for teater, tv, noveller, fagbøker og romaner. Og selvfølgelig som oversettere. Jon Bing oversatte den første utgaven av Douglas Adams`Hitchhiker`s guide to the galaxy i 1988 (hvor de øvrige fem bøkene er kommet på norsk og den første i serien om Dirk Gently). En del av det de ga ut på 70-tallet var vel eksperimentelt, men tv-serien Blindpassasjer de skrev sammen var kanskje 1978 sitt høydepunkt for min del. Det som gjør meg mest takknemlig med hensyn til disse to er samarbeidet med Gyldendal og dennes Lanterne-serie. Hvor de som redaktører tok på seg oppgaven å introdusere science fiction for den norske befolkningen. Nedenunder følger en komplett liste over utgivelsene og også denne hentet fra wikipedia.no.
Lanterne-bok
Forfatter
Tittel
År
Originalens tittel
L 2
1962 (første opplag)
1984
L 12
Tapte horisonter
1962 (første opplag)
Lost Horizon
L 72
antologi
Og jorden skal beve. En science fiction-antologi
1967
L 74
Den illustrerte mannen
1967
The Illustrated Man
L 78
1967
L 103
antologi
1968
L 106
Legenden om mennesket
1968
City
L 135
1970
Kallocain
L 148
antologi
Rød planet. Mars-antologi
1970
L 154
Skygger fra fremtiden
1971
Childhood's End
L 155
Naken sol
1971
The Naked Sun
L 163
Bilen med det store hjertet
1972
L 164
Luftspeil
1972
Vermilion Sands
L 165
antologi
Malstrøm: Norsk science fiction
1972
L 170
En fullkommen dag
1972
L 183
antologi
1973
L 184
Mannen som ikke ville dø
1973
The Stars My Destination
L 197
Non-stop
1973
Non-Stop
L 212
Karavane
1974
L 213
Den flerfoldige mannen
1974
More Than Human
L 215
antologi
1974
L 216
1974
Dracula
L 224
Kurt Vonnegut
Sirenene på Titan
1974
The Sirens of Titan
L 225
1974
Solaris
L 226
1974
The Time Machine
L 227
Grimaser
1974
L 248
Kurt Vonnegut
Slaktehus-5
1975
Slaughterhouse-Five
L 249
Kurt Vonnegut
Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater
1975
God Bless You, Mr. Rosewater
L 250
antologi
1975
L 251
Dimensjon S
1975
L 252
Reisen til Malacandra
1975
Out of the Silent Planet
L 278
antologi
Nattjegere
1975
L 293
C.S. Lewis
Perelandra
1976
Perelandra
L 295
1976
Frankenstein
L 299
antologi
1976
L 313
antologi
1976
L 317
Natten da stjernene falt ned
1976
L 338
antologi
1977
L 339
Brian W. Aldiss
Den levende Frankenstein
1977
Frankenstein Unbound
L 361
Kurt Vonnegut
Slapstick
1977
Slapstick
L 362
Mannen i høyborgen
1977
The Man in the High Castle
L 364
Reidar Jensen
Mannen som kunne se hele verden
1977
L 371
Ray Bradbury
1978
The Martian Chronicles
L 372
Dakrons bok: Boschiana
1978
L 409
Reidar Jensen
Historien som ikke ville slutte
1978
L 434
Skog vil si samfunn
1979
The Word for World Is Forest
L 435
Philip K. Dick
Mørke utenfor og mørke inni
1979
A Scanner Darkly
L 436
Sverd i Lankhmar
1979
The Swords of Lankhmar
L 437
Død og ved godt mot i New York
1979
L 448
Ursula K. Le Guin
Fortellinger fra Orsini
1979
Orsinian Tales
L 449
antologi
1980
L 458
Kurt Vonnegut
Moder natt
1980
Mother Night
L 461
Bing & Bringsværd
Marco Polos eventyr
1980
L 462
Stanisław Lem
Mugg og mørke
1980
Opowiadania
L 470
Kurt Vonnegut
Pianomaskinen
1980
Player Piano
L 471
Ursula K. Le Guin
Mørkets venstre hånd
1980
The Left Hand of Darkness
L 480
Stanisław Lem
Kyberiaden
1981
Cyberiada