Hopp til hovedinnhold

Litt skrekk og en del moro II

Summer of 84

Helt siden barndommen har jeg hatt sansen for det merksnodige og for mørke historier. Dermed ble jeg naturlig nok glad i skrekkfilmer, og da spesielt den noe vriene undersjangeren grøsserkomedier.

Jeg har lagt til link under filmene du kan låne på Sølvberget. På bunnen ligger en spilleliste med passende musikk, om man har interesse for slikt.

Tucker & Dale Vs. Evil (2010)

Kompisene Tucker og Dale ser frem til kjekk ferie som inkluderer oppussingen av en nyinnkjøpt hytte, fisking og øldrikking. Men når de møter på en gjeng med fordømmende og relativt tykkhodede studenter, tar idyllen raskt slutt.

Tucker & Dale Vs. Evil er en nærmest perfekt skrekkorientert komedie. I tillegg til å blande disse elementene perfekt, finnes det masser av originalitet og tydelig entusiasme. Å se «rednecks» fremstilt i positivt lys innen skrekksjangeren, varmet mitt flekkefjordhjerte en liten smule. Jo da, det hadde blitt gjort før, men ikke helt på denne måten. Skuespillerne gjør en kjempemessig jobb. Hovedrolleinnhaverne Alan Tudyk og Tyler Labine har vist seg som mesterlige humorister både før og siden. Her kom det tydelig frem at de var i sitt rette element  Helt topp!

Kort og godt så er denne «bakvendte» slasher-filmen en aldri så liten diamant., som  man ikke kan komme med nok godord om. En sårt ventet oppfølger har dessverre grodd fast i produksjonshelvetet. Et lite slikk på såret kom i Eli Craigs andre film, «Little Evil», en Netflix-utgivelse som hyller diverse klassikere, da spesielt «The Omen».

Tucker & Dale Vs Evil

 

Summer of 84 (2018)

Etter en rekke forsvinninger i forstaden, begynner en ung vennegjeng sin egen etterforskning. Mistanken er at en seriemorder står bak. Som om ikke dette er ille nok, leder sporene mot en høyt respektert politimann.
Dette er film for dem som ennå ikke begynner å gå lei av 80-talls nostalgibølgen. Summer of '84 har blitt beskrevet som en blanding av The Burbs, The Goonies og Rear Window. Den er ikke banebrytende, men de har klart å lage en mysteriefilm som både er humørspredende og meget uhyggelig. Alt toppes av bra skuespill og musikk som setter en fin stemning.

Summer of '84 er absolutt verdt å få med seg, om humøret er oppe for denne typen film . Finnes for øyeblikket på Netflix.

Summer of 84

 

Tremors (1990)

Det fredfulle livet i en småby blir forstyrret av glupske skapninger fra undergrunnen. Innbyggerne må dermed slå hodene sammen i en farlig «katt og mus» lek.

Tremors ble kledelig døpt som Marksommer her i Norge. Artig, og i og for seg passende, siden dette kan sees som landkrabbeversjonen av «Jaws». Eller Haisommer, om du vil.

Denne adventure/science fiction/skrekk/komedien var ment som en oppfriskende hyllest til 50/60-tallets monsterfilmer, noe som absolutt ble vellykket. Her er det energi, spenning, humor og action så det holder, ledet an av karismatiske anti-helter.Husker med glede da jeg lånte denne på videokjelleren i  mine barndomsår. En skikkelig godbit for barn av 90-tallet. Forsåvidt de fleste andre også.

Tremors

 

Pontypool (2008)

Radioverten Grant Mazzy er ute etter å skape litt furore i den kanadiske småbyen Pontypool, en kald og stormfull Valentinsdag. Ønsket blir oppfylt, men ikke på grunn av hans rappe kjeft. Midt i sendingen blir radiostasjonen informert om et aggresjonsfremkallende virusangrep. Paranoiaen sprer seg i det de ansatte begynner å lure på om dette er fleip eller fakta.

Tanken om at en radiostasjon rapporterer om et angrep fra infiserte galninger virker muligens ikke så interessant. Men syns selv dette ble usedvanlig effektivt, siden en ubehagelig følelse spredte seg sakte utover i magen. Historien er inspirert av Orson Welles berømte radiosending «War of The Worlds».

Pontypool er en mørk, satirisk skrekkthriller med flere intelligente finurligheter. En gruoppvekkende stemning blir satt foran blod og gørr, men det finnes noe av slikt og. I anledning dagen dette foregår på, skal man ikke se bort fra noe romantikk heller. Uansett, denne kan man kose seg med både vinter, vår osv. Du kan bestille filmen her 

Pontypool

 

30 Days of Night (2007)

En liten by i Alaska går inn i en 30 dagers periode med totalt mørke. Dette ser visse blodtørstige skapninger sjans til å utnytte.

30 Days of Night er basert tegneserien ved samme navn, som jeg aldri har lest. Ergo kan man ikke sammenligne.

Filmen følger en enkel handling. Den dykker lite  ned i dybden når det gjelder karakterene, noe det rett og slett ikke er behov for heller. Vampyrene har utseende i mot seg, i en bra forstand. Innbyggerne er ikke villige til å bli nattmat, og slår tilbake så best de kan.

Jo da, det kan bli bedre enn dette. Men 30 Days of Night byr på akseptabel underholdning, velspikket action og mye vemmeligheter. Ikke den verste måten tilbringer vinterkvelden på. Du kan bestille film og tegneserie her. 

30 Days of Night

 

The Raven (1963)

Dr. Erasmus Craven liker å putle med sin magi i ro og mak. Dette blir satt stopper for når en talende ravn daler innom. Etter flere ting kommer på bordet, setter den noe enfoldige trollmannen snuten mot hjemmet til en av sin avdøde fars fiender, Dr. Scarabus.

Fant mye glede i Roger Cormans løst Edgar Allan Poe- baserte filmer da jeg kom meg etter en kjeveoperasjon for over ti år siden. Mottakelsen har visst vært noe delt blant nevnte forfatters fans. Har selv aldri lest noe av ham, vet bare at de bringer frem den samme fornøyelsen den dag i dag.

The Raven forente unike talentkrefter i Vincent Price, Boris Karloff, Peter Lorre og Jack Nicholson. Personlighetene deres går sammen som fot i tøffel. De sistnevnte var med på å gjøre den allerede eksentriske filmen mer særegen med flere improviserte gullkorn, som skal ha forvirret de to andre ganske så mye. Må heller ikke glemme de kvinnelige tilskuddene, Olive Sturgess og Hazel Court, som gjorde et eksemplarisk arbeid gjennom sin limiterte skjermtid. Ravnen, som skal ha bæsjet på samtlige skuespillere, fortjener også å bli nevnt.

Filmen veksler brillefint mellom slapstick/fjollerier, sylskarpe vittigheter, gøyale effekter + en god dose B-film gys lappet sammen i et herlig, lunt teppe. Har lest at The Raven, som foregår i desember, har fått frem både jule og nyttårsstemmning hos enkelte. Kan ved enkelte tilfeller se hvorfor.

The Raven er en sjarmerende klassiker, som befinner seg nær toppen av mine grøsserkomediefavoritter. Du kan bestille filmen her

The Raven

 

Trick 'r Treat (2007)

Denne filmantologien tar for seg de makabre hendelsene som foregår en Halloween-kveld. En maskert gutt ved navn Sam fungerer som en rød tråd gjennom det hele.

 Trick r' Treat er en fest for øyet. Halloween får her en skikkelig hyllest både når det gjelder farger og effekter. Når det kommer til originalitet, skurrer det noe j kantene. Men tror nå at de her heller prøvde å lage en gøy film, enn å faktisk skremme eller forbløffe.

 Trick r' Treat byr på mye moro ala Creepshow / Tales from The Crypt. Man finner flere referanser til ikoniske regissører, karakterer og filmer innen sjangeren. Som en annen skrev, minner selve oppsettet meg noe om Pulp Fiction.

 Trick r' Treat er rett og slett for dem som vil ha en visuelt vakker, artig, stemningsskapende film å hygge seg med på kveldstid. Oppfølger er annonsert, noe det gledes over.

Trick 'r Treat

 

Creepshow (1982)

Creepshow var en genistrek av et samarbeid mellom to skrekkmestre, regissør George A. Romero og forfatter Stephen King.

Denne antologien var ment som en tributt rettet mot skrekkbaserte tegneserier, og ting ble formet deretter. Effektmaestro Tom Savini sørget for filmens eksepsjonelle stil. Creepshow ble en velsmakende galskapsuppe, godt krydret med flere sjangerelementer Kanskje litt voldsom beskrivelse, men syns selv dette passet meget bra.

Ellers er det mange uvurderlige  skuespillerprestasjoner. Kjenner selv Leslie Nielsen best fra godslige roller, men må innrømme at det var herlig å se ham spille en tvers igjennom djevelsk sadist. Og hvem skulle tro at Stephen King, kjent for å være en under middels skuespiller, kunne egenhendig bære en historie på en så hemningsløst tragikomisk måte.

Det har blitt gjort mange mer eller mindre vellykkede forsøk på å gjenskape den spektakulære følelsen man finner i Creepshow.Men denne suverene filmen kommer nok til å forbli makeløs.

Creepshow

 

Night of The Creeps (1986)

To sosiale tapere prøver å utføre et spøkeoppdrag. Det feiler på verst mulig måte.

Som de andre filmene på listen, hedrer Night of the Creeps verk fra fordums perioder. Samtidig parodierer den datidens (80-tallets) ungdomsdrama og grøssere, noe som absolutt ikke legges skjul på. Man må også regne med en eller ti referanser til legendariske regissører og skuespillere.

Fred Dekkers kultklassiker tar for seg et vidt spekter av stilarter som science fiction, tenåringsromantikk, slasher, splatter, krim-thriller, creature feature, body snatching, zombiefilm og mørksmusset komedie. Dette høres muligens stressende ut, men det hele glir såpefint av gårde.

Her finnes alt som kan bringe frem nerdegliset: selvbevisst / «campy» humor, obligatoriske (selvfølgelig «AWESOME») one-linere, slimete skapninger, blod, stereotyper som funker glimrende og mye mer.

Night of The Creeps er en fascinerende sammenslåing av forskjellige verdener. Resultatet er enestående.

Night of the Creeps

 

Google+