Hopp til hovedinnhold

Litt skrekk og en del moro

Horror Dirty Dracula Blood Vampire Crack Dirt

Jeg har helt siden min spede barndom hatt  sansen for merksnodige, og gjerne mørke, historier Dermed ble jeg naturlig nok glad i skrekkfilmer, selv om man også er forbannet med et lettskremt vesen. Sånn sett har undertegnede stor sans for den noe vriene undersjangeren grøsserkomedier.

Det kan i og for seg være  vanskelig å lage en god skrekkfilm. Om det blandes inn humor og action, kan ting fort bli rotete eller av et bedre ord ... teit.  Relativt «barnslig» (tolk det hvordan du vil), kan det uansett bli … men det er jo noe av sjarmen.

Jeg har her samlet en liten liste over filmer som kanskje faller i smak hos mine likesinnede. Noen regnes nok mer som komedie enn grøsser, men slikt får man bare tåle. Har valgt ut to eksempler av tre forskjellige skrekkfilmtyper. Filmene kan reserveres ved å trykke på coverbildene.

 

Braiiiiinss ....

 

  Braindead (1992)

Peter Jacksons Braindead (aka Dead Alive) er en klassiker innen zombiekomedier, eller det som ganske enkelt er døpt som «splatstick». Den anses som en av tidenes blodigste filmer.

Historien tar for seg Lionel, som blir underkuet av sin dominerende mor. Dette demper sjansene for et sunt kjærlighetsliv, som han håper å få med butikkdamen Paquita. Ting kompliseres enda mer  etter moren blir påført bittskader av en sumatrisk rotteape, og gjennomgår makabre forandringer. Detter er bare starten på en serie absurde hendelser..som går utenfor de flestes villeste fantasier-

Brain Dead er etter min mening en hysterisk underholdende (jupp) splatter med mange sprøe og unike scener, samt karakterer som setter seg på hukommelsen. Absolutt noe for dem som liker forskrudd humor blandet sammen med et blodig virvar.

Zombieland (2009)

To vidt forskjellige einstøinger slår seg sammen i sin ferd gjennom et zombieinfisert USA. Plutselig støter de et utspekulert søskenpar, som hevder at det eksisterer et fristed.

Zombieland faller nok mest i action/komedie-båsen, men det gjør jo ingenting. Her finner man en utmerket rollebesetning, den velkondisjonerte versjonen av de levende døde, tilfeller av sjarmerende/varme øyeblikk (ikke la det skremme deg vekk) og ikke minst, fornøyelige dødsscener. Alt pakket sammen i en passende lengde på 88 minutter.

 

I want to suck ... your blood.

From Dusk Till Dawn (1996)

 

To yrkeskriminelle brødre tar en familie som gissel på sin flukt til Mexico. Vel i havn bestemmer de seg for å tilbringe kvelden i en bar ... som viser seg å være tilholdssted for skapninger tørste etter andre ting enn alkohol.

Filmen begynner ganske voldsomt, for å så går over i en saktere midtdel ... som bygger opp til galskapen. Vet ikke om jeg er helt ute og rir, men får en slags westernfølelse av det hele. At de har hentet inspirasjon fra 70-tallets exploitationfilmer er i alle fall klart.

Ikke alt i denne filmen har overlevd tidens skarpe tann, men kan bare tas med godt humør. From Dusk till Dawn er fylt med mørk humor, masser av herlig vold og gode effekter (når det kommer til de praktiske). Skuespillerne gjør en god jobb. George Clooney, Harvey Keitel og Juliette Lewis kjører gjennom uten problemer. Manusforfatter Quentin  Tarantino er  (om ikke annet) underholdende i rollen som en svært forstyrret sjel. Ellers finner man minneverdige karakterer i Danny Trejo, Cheech Marin (tre roller faktisk), Tom Savini og spesielt, Salma Hayek.

 

 

Fright Night (1985)

Unge Charlie Brewster oppdager at hans nye nabo, Jerry Dandrige, er en morder … som kun kan ferdes om natten. Uten hell prøver å overbevise politiet og vennene, og må ergo ta saken i egne hender.

Filmen har flere rollefigurer som setter seg på minnet, som nerden «Evil» Ed, Chris Sarandons karismatiske vampyrskikkelse og ikke minst den avdankede b-filmskuespilleren Peter Vincent, som må trosse sin feige natur.

Fright Night er en stemningsfull 80-talls vampyrfilm, med et soundtrack som klistrer seg til hjernen og svært gode praktiske effekter. Her får man mye av galskapen og sjarmen som preget skrekkfilmer fra denne perioden, samt mer gørr enn forventet. I 2011 kom det en relativt brukbar remake, som også er å få tak i på filmbiblioteket.

 

WoooOOOooooOOO

An American Werewolf in London (1981)

To unge amerikanske fotturister befinner seg i en øde del av England. Der blir de angrepet av et beist. En dør. Den andre overlever med noen skader, og blir brakt til et sykehus i London. Så er det bare å se i hvilken retning dette utvikler seg ...

John Landis skapte med «An American Werewolf in London» en solid klassiker med glimrende balanse mellom mørk humor og skrekk , som er effektiv den dag i dag. Effektene er fabelaktige, og vi får servert en av de mest fremdragende forvandlingscenene innen sjangeren.

Trenger ikke å si noe særlig annet enn at An American Werewolf in London er en tidløs film, som bringer latter, og har hjerte (igjen … ikke la deg skremme), uten at det ødelegger skrekkfilmfølelsen.

Dog Soldiers (2002)

En militærøvelse i den skotske ødemarken utvikler seg til et rent mareritt, når den blir avbrutt av en gruppe hårete vesener som liker å bite og skamfere.

Neil Marshall langfilmdebut ga meg forventninger om det skulle komme mer interessant fra den kanten. Men etter min personlige mening ble det, utenom diverse episoder av over gjennomsnittet populære tv-serier, ikke til det helt store.

Dog Soldiers var et frisk pust innen skrekkfilmer på det tidlige 2000-tallet, med en kompetent blanding av spenning, action, brutalitet, drama, skrekkelementer og relativt god humor. En gøy og energisk film, rett og slett.

Fant ellers ut at jeg skulle lage en spilleliste, med mer eller kanskje litt mindre, passende sanger.  Har sørget for å inkludere noen band fra Rogaland, samt noen grupper som har tilknytning til fylket. Skal være en god blanding av sjangre, men kanskje mest fra ekstremmetallen. Har også fått med en og annen kjenningsmelodi fra tv-serier og filmer.

 

Google+