Hopp til hovedinnhold

Hinsides vitenskapsmenn, okkult overklasse og seriemordere

Stillbilde fra Den gylne hanske

Dykk ned i mørket med nylig ankomne titler til bibliotekets filmsamling. 

re-animator

Re-Animator (1985)
En langvarig kultfavoritt blant H.P. Lovecraft-fans og konsumenter av 80-talls høyverdig trash finner vi «Re-Animator». En ny medisinstudent, Herbert Ross, ankommer et universitet i USA med revolusjonerende oppdagelser. Som den rungende røsten i traileren påpeker «He’s brilliant, but a little weird». Mildt sagt. Herbert Ross har oppdaget en mirakelkur som kan gjenopplive de døde, dog ikke helt uten konsekvenser. Regissør Stuart Gordons filmatisering holder koken enda. Dens fantasifulle effekter, one-linere og herlige galskap sementerer den posisjon med en fin blu-ray-utgave fra Second Sight.

society

Society (1989)
Regissør Brian Yuzna er blant annet kjent som produsent av Re-Animator og regissør for noen av dens oppfølgere. Imellom slagene dukket «Society» opp. Denne ervervet jeg på bruktmarked på VHS på 90-tallet uten anelse om hva som ventet. Kunne et gjensyn replikere sjokket og gleden fra første gang? Umulig, men som Re-Animator er dette fengende og hysterisk morsomt til tider. Sjokkerende body horror fullt av gørr, men effektene understreker poengene og den satiriske brodden til Yuzna om overklassen som en selvforsterkende incestuøs kult.

Motstandere kan lett avfeie dette som trash, men man kan like fullt opphøye dette til kunst. Kunst nå i HD med blu-ray fra Arrow Films.

Creepy (2016)
Kiyoshi Kurosawa er for tiden kinoaktuell med «Spionens kone». Regissøren har en omfattende filmografi bak seg og er muligens mest kjent for grøssere som Pulse og Cure. «Creepy» kan vel sånt sett plasseres mellom hans nye kino-thriller og tidlige grøssere. Den traumatiserte etterforskeren og psykologen Takakura hopper av en politikarriere og søker en mer stabil tilværelse som universitetslærer i en av Tokyos forsteder i et uvennlig nabolag med en nabo som er, ja … creepy. Takakura sitt spesialfelt er seriemordere og han dras raskt inn i en gammel forsvinningssak samtidig som hans kone gjør vennlige fremstøt mot den sosialt udugelige naboen. I første timen suger Kurosawa deg inn i en stemningsfull lav-tempo thriller. Filmens siste time skifter tone, mystikken daler og karakterene gjør merkelige valg. Kurosawa’s grøsserbakgrunn trer fram med gufne mørklagte kjellerscener.

Dette er en ikke helt fullklaff miks av Kurosawa, men uansett har "Creepy" minneverdige karakterer, flott foto og et dykk i menneskets mørke psyke som gjør den verdt å sjekke ut. Dobbeldisk utgave med både blu-ray og DVD fra Eureka Entertainment.

gylnehanske

Den gylne hanske (2020)
Regissør Fatih Akin har en bemerkelsesverdig filmografi; fra sosialrealistiske hardtslående arthouse-dramaer, feel-good kulinariske komedier til musikkdokumentarer. Denne stinker derimot. Filmen er basert på en sann historie som neppe gjør den mer tiltalende eller i god smak. «Den gylne hanske» har fått litt hard medfart og det er vel forståelig på ett vis. Det er ikke helt uproblematisk etisk sett å lage såpass drøy underholdning av en ekte seriemorderhistorie. For filmen er morsom og usmakelig, ofte begge trekkene om hverandre. Når den stinker er det fordi den så vellykket formidler stanken av sprit, urin, svette, lik og wunderbaum i sine miljøskildringer med brungul koloritt. Det Fatih Akin aldri trenger å bekymre seg over er å glorifisere seriemorderen. For Fritz Honka fremstår aldri som noen annet enn en stusselig, sosialt utilpass alkoholisert taper. Her ligger også noe av komikken.

Best er filmen der den tar oss med inn det brune vannhullet; pub’en «Den gylne hanske» i Hamburg med sitt ulykksalige fordrukne rollegalleri. Nærmest som man må dusje og skrubbe av seg filmen med såpe etterpå. Kun på DVD (ingen HD her heldigvis).

Google+