Helena og gutta

Jeg liker å si at Gudfaren er den filmen jeg har sett flest ganger. Det er en løgn, slik det meste som blir sagt i kredbyggingsøyemed er.

Da jeg var liten, fra omtrent ti år eller noe sånt, viste NRK Et rom med utsikt (1985) på tv stadig vekk. En gang i året, kanskje oftere. Det føltes i alle fall slik. Jeg så den hver gang, og det gjør jeg fortsatt hvis jeg zapper innom.

Et rom med utsikt handler om et knippe overklassebriter på ferie i Firenze på slutten av 1800-tallet, og er basert på E.M. Forster roman ved samme navn. Lucy er i Firenze med mora si, og treffer George på pensjonatet hvor de bor. Som det skal gjøre i bølgende toscanske åkre i heldig belysning, oppstår det søt musikk (opera, mer presist) mellom Lucy og George. Men siden dette er en fortelling, kan de ikke få hverandre uten å gå gjennom en serie hindringer først.

Filmen mesker seg med landskapsbilder som alskens glansede magasiner og reiseblogger har gjort til klisjeer, men filmen overgår dem glatt. Filmen er så vakker å se på at du klør i fingrene etter å Finn.no-sjekke flybilletter til Italia.

Likevel må ikke Et rom med utsikt settes i bås med dusinvarefortellingene fra Italia (gjerne laget av utlendinger) som overstrømmer oss. Inni all scenografien finnes en god historie om Lucys løsrivelse fra samfunnets forventninger. Og nå kommer poenget: Helena Bonham Carter i hovedrollen er fantastisk, og spiller ut alle Lucys indre og ytre kamper med perfekt understatement. På rollelisten står også Oscar-vinnerne Judi Dench, Maggie Smith (for mange mest kjent fra Downton Abbey) og en herlig tilkneppet Daniel Day-Lewis. Det er han som kommer inn på slutten her, og viser damene den trygge vei:

Nakenbading. Tennis. Julian Sands som brøler "beauuuuutyyyyyy!" i de italienske åssidene. Denholm Elliot som verdens beste far. Sluttscenen med de nyforelska i en vinduskarm i Firenze. Et rom med utsikt kan jeg se igjen uendelig mange ganger, og bli like betatt hver gang.

Et rom med utsikt gjorde Helena Bonham Carter til stjerne. Året før hadde hun spilt hovedrollen i Lady Jane, også det et kostymedrama. Mange forbinder henne mest med disse tidlige filmene, men Bonham Carters karriere har vært ekstremt variert. Hun har spilt i komedier, fantasy og science fiction, hun gitt stemme til animasjonsfilmer og dokumentarer. Personlig er jeg ikke så begeistret for alle filmene hun gjør med eks-partner Tim Burton, men filmer som Fight club viser at Bonham Carter fikser mye mer enn periodedramaer.

26. mai fyller hun 50 år. Filmene hennes kan du låne på Sølvberget:

• Alice in wonderland
• Big fish
• Charlie og sjokoladefabrikken
• Corpse bride
• Dark shadows
• Et rom med utsikt
• Fight club
• Great expectations
• Gruffalo
• Hamlet
• Kongens tale
• Les miserables
• Life's too short
• The lone ranger
• Mighty Aphrodite
• Night will fall
• Suffragette
• Sweeney Todd
• Sweet revenge
• Terminator salvation
• Wallace og Gromit: Varulvkaninens forbannelse