Hopp til hovedinnhold

Årets beste filmer 2018 - del 1

Blade Runner 2049

Halvveis i 2018. På tide med en oppsummering av de beste filmene biblioteket har fått inn så langt i år. Gått glipp av disse? Klikk på lenkene for å reservere filmen.

 

A Ghost Story (2017)
En nydelig hjerteskjærende spøkelsesberetning med Rooney Mara og Casey Affleck. Fattig på dialog, men full av stemning. Spøkelsesdramaets motsats til «Ghost», fortalt fra et spøkelse sitt perspektiv.

 

 

 

 

 

Blade Runner 2049 (2017)
En kommersiell flopp og en kunstnerisk bragd. Oppfølgeren til en av filmhistoriens mest bejublede sci-fi-filmer er et gigantisk verk geleidet av Denis Villeneuve, som seiler opp som en av vår tids store filmskapere.

 

 

 

 

 

Call Me By Your Name (2017)
Luca Guadagninos filmatisering av André Acimans roman er satt til en italiensk sommer på 80-tallet. Kunne fort blitt en klissete turistreklame av en film, en glorete 80-tallspastisj. Resultatet er noe ganske annet. Fullt av glede, kjærlighetssorg, livsvisdom og en fabelaktig rørende pappamonolog.

 

Detroit (2017)
Kathryn Bigelows intense skildring av Detroitopptøyene i 1967 er sørgelig relevant i vår samtid. Filmen fikk en svært begrenset oppsetning på kinoer. Synd, grip sjansen og se den hjemme.

 

 

 

 

 

Disaster Artist, The (2017)
En av årets beste filmer om en av tidenes verste filmer; «The «Room». Fabelaktig underholdende om det merkverdige talentløse geniet Tommy Wiseau og innspillingen av «The Room». James Franco har regien og gjør også en hinsides jobb i hovedrollen som Wiseau.

 

God’s Own Country (2017)
Ofte beskrevet som en mer møkkete «Brokeback Mountain» satt til Nord-England. Litt enkel deskripsjon, men ikke helt ueffen heller. Landsbydrama og alt det innebærer av fortrengte følelser og emosjonell klaustrofobi nærer «God’s Own Country» med kraft.

 

 

 

 

 

Hva vil folk si (2017)
Iram Haq traff definitivt en nerve med sin andre spillefilm om den norsk-pakistanske tenåringsjenta Nisha. Gledelig og fortjent kinosuksess nasjonalt og internasjonalt.

 

 

 

 

 

I, Tonya (2017)
Basert på delvis sanne motstridende historier om white trash skøyte-esset Tonya Harding. Et mildt sagt brokete liv. Virkeligheten forer kunsten med fortellinger stadig vekk, men her med et forbløffende underholdende og filmatisk sterkt resultat.

 

 

 

 

 

Killing Of A Sacred Deer (2017)
Yorgos Lanthimos, mannen bak blant annet The Lobster og Dogtooth, gjør det igjen. Selv om hans kjølige deadpan-absurditet kanskje ikke er for alle.

 

 

 

 

 

mother!

Mother! (2017)
Darren Aronofsky er en mester når det kommer til filmer med en surrealistisk gnagende ubehagelig tonesetting (for eksempel Black Swan, Pi, Requiem For a Dream). «Mother!» er en feberdrøm av en film med Jennifer Lawrence og Javier Bardem i hovedrollene.

 

 

 

 

 

Neruda (2016)
Chilenske Pablo Larrain har opparbeidet seg et godt håndlag med særegne biografiske filmer, som med den utsøkte "Jackie". Her skildres landsfader, poet, politiker og navnebror Pablo Neruda. Utspiller seg som en slags noirkomedie med kommunisten Neruda på flukt fra det fascistiske chilenske regimet. Overraskende lettbent og underholdende fra Larrain.

 

Savnet (2017)
Den russiske filmskaperen Andrey Zvyagintsev begynner å få en solid filmografi med blant annet «Tilbake», «Forvist» og «Leviatan» på samvittigheten. «Savnet» er et bittert skilsmissedrama i Bergmans ånd ("Scener fra et ekteskap".) Begge parter i ekteskapet søker egen lykke framfor felleskapet i familien, i midten står den forsømte 12 år gamle sønnen.  Fabelaktig dystert fortalt historie som funker på mikroplan så vel som en slags allegorisk fortelling om det moderne russiske samfunnet.

 

The Square (2017)
Ruben Östlunds «Turist» var en pinlig underholdende sak og en studie i feig menneskelig atferd. Han fortsetter sitt studium i "The Square" som i utgangpunktet er en kunstsatire, men  Östlund har mye mer på hjertet. Filmene hans skyr aldri ubehagelige situasjoner, ei denne filmen jamfør "gallamiddagsscenen".

 

Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017)
En mørk komedie parret med krimdrama. Og med en strålende Frances McDormand i hovedrollen minner dette ikke så rent lite om Coen-brødrene.

 

 

 

 

 

Ut av intet (2017)
Tyrkisk-tyske Fatih Akin har gjort en rekke hardtslående dramaer som «Mot veggen» og «Den andre siden» før han rotet seg borti slappe komedier som «Soul Kitchen». Med «Ut av intet» er han tilbake med en knyttneve av en film. Inspirert av virkelige hendelser i Tyskland for noen år siden som gikk under navnet «kebabmordene», en rekke rasistisk motiverte drap utført av nynazister. Filmen vingler litt i kvalitet og sjanger i historiens tre kapitler, men Diane Krügers hovedrolleprestasjon er en maktdemonstrasjon.

 

Western (2017)
Mer tysk, med handling lagt til Bulgaria. Tyske staute arbeidere møter språk-og kulturbarrierer på den bulgarske landsbygda. Valeska Grisebachs film glir herlig sakte framover med et godt blikk på de karakteristiske ansiktene til ensemblet bestående av amatørskuespillere.

 

Wind River (2017)
Taylor Sheridan står bak manus til både «Sicario» og «Hell or High Water» og fortsetter her å utforske den amerikanske utkanten, her i det forfrosne vinterlandskapet ved et indianerreservat i nord. Jeremy Renner og Elizabeth Olsen spiller duoen som forsøker å løse drapsgåten på en ung indianerkvinne.

Google+