Hopp til hovedinnhold

50 beste TV-serier: De beste, de eldste og de dårligste

Nurse Jackie

Det var gøy å lese Bjørn Kjetil sine meget personlige betraktninger av «tidenes 50 beste serie». For en gammel filmelsker som meg er det masse godt stoff å gripe fatt i her. Mye jeg er dypt enig i, og masse jeg er dypt uenig i.

(Bjørn Kjetil skrev om sine favorittserier tidligere i høst, i forbindelse med at vi satte en bråte TV-serier på utstilling i første etasje. Her er Aud Jorunns svar til hans liste. Lenkede titler kan du klikke på for å reservere på Sølvberget, red. anm.)

Klarer ikke, orker ikke

Game of Thrones OPPSKRYTT!? Nei, nei, nei. Verdens kuleste serie. Best lagde, beste skuespillere, beste manus og beste damer! Og mest voldelige.  Heldigvis har jeg en som ringer og sier «ikke se på slåsskampen mellom The Mountain og…, mamma. Det tåler du ikke." Så slipper jeg det marerittet.

Så mangler Carnivale! Så mangler Nurse Jackie – kona til Sopranos. Men det er masse fint her og, enig i en god del. Særlig det med Lilyhammer. Verdens teiteste, littlesSteven-narsissistiske og selvforherligende tåpeserie. Klarer ikke, orker ikke, ser ikke, ler ikke…

Ivanhoe og Robin Hood

Første minner er lørdagskvelden i blokka i Leif Didrikssonsgate med Ivanhoe og Robin Hood. Sitring nedover ryggen, varme ostesmørbrød og storveis familieglede. Jeg kan Robin-Hood-sangen utenat ennå : "Robin Hood , Robin Hood riding through the glen. R.H., R.H. with his band of men. Feared by the bad, loved by the good! Robin Hood, Robin Hood, Robin Hood."

 

 

Så kom de store søndagsseriene med Familien Ashton I spissen (A family at War). Hele Norge elsket denne familien. Gråt med dem og lo med dem og elsket med dem. Jeg kan fortsatt karakternavnene bedre enn skuespillernes ekte navn på mange fra denne serien. Og så Forsythe-sagaen; lidenskap, ekte familiedrama, vold i ekteskap, forakt og uendelig kjærlighet. Søndagskveldene var reddet! Ikke noen kjedelig kinofilm for meg og mine venninner på denne tiden, nei!

 

Parodi før originalen

Lenge før vi i Norge visste hva de tradisjonelle såpeseriene var fikk vi Soap. Hylende morsom. Alle karakterene karikert selvsagt. De eneste «normale» var den homofile sønnen spilt av Billy Crystal og den svarte tjeneren! Vi visste ikke helt hva denne serien parodierte for vi hadde verken sett Falcon CrestDynastiet eller Dallas. Norge stod stille. Bedehus endret møtetidspunkt fordi ingen kom i dynastitiden.

Når jeg ser Fawlty towers og Seinfeld om igjen, er det bare trist! Min største reaksjon på John Cleese er medynk, og på Jerry og gjengen irritasjon.
Aud Jorunn Aano
Men såpeopera er såpeopera og ga år etter år TV-seriene er fortjent dårlig rykte. Det var aldri etablerte kjente skuespillere som hadde roller i seriene, det var ungdommer som etter hvert som jeg ble eldre så helt like ut. Noen ganger kunne en kjent filmstjerne stikke innom en serie, men det var stort sett serieskuespillernes ønske å bli oppdaget sånn at de kunne bli ordentlige skuespillere på filmlerretet!

Som f.eks. George Clooney som spilte hunk-legen i Akutten. Faktisk en veldig god serie så lenge de første TnT-skuespillerne var med. Ekte vare og standard for ekstremt mange sykehusserier. Den ser jeg faktisk på nå og den er knallbra.

Så kom i 1990 Twin Peaks. Utrolig spennende og nifs. Jeg elsket den serien, men angrer ennå på at jeg så den siste episoden!

Stakkars John Cleese

Jeg tror jeg er en eventyr-liker. Alt som er «eventyrlig» går rett hjem hos meg. Det trenger ikke være troll, det kan like gjerne være vampyrer og monster og varulver. Så Buffy, X-files, Merlin, Once upon a time er storveis.

Boardwalk Empire

Humor er selvsagt individuelt. Som de fleste andre syntes jeg Fawlty towers og Seinfeld var hylende morsomt. Når jeg ser dem om igjen, er det bare trist! Min største reaksjon på John Cleese er medynk, og på Jerry og gjengen irritasjon. De er jo bare slemme og dumme! Jaja,

De oppskrytte

Så til de oppskrytte : The Wire så jeg 10 episoder av, og skjønte fortsatt ingenting. Boardwalk Empire er noe sexistisk møl. Alle damene er prikklike uansett om de er døtre, mødre eller elskere. Alle er stort sett nakne og alle har svai rygg og sprettrumpe. Eneste unntak hovedkvinnen som jeg ikke husker hva heter…

Homeland - amerikansk propaganda innpakket i liksom-kritikk. Det er så dårlig research på denne serien at når spionjenta vandrer rundt i flyktningeleirer i Palestina så står det tagget med arabisk skrift «død over Homeland» «Homeland er noe dritt». De har ikke engang gidder å sjekke hva som står!

24 var ok den første sesongen, så forfalt den til tortur og Vestens selvforherligelse.

De beste (alfabetisk rangert):

That '70s show

The affair

Akutten

American crime

Black Adder

Broadchurch

Buffy

Carnivale

Damages, sesong 1

Det tredje øyet

The Fall

Familien Ashton

Familien Mann (Nobelprisvinner T.Mann)

Fangarmar (italiensk mafiaserie som innførte silkeundertøy i mitt liv!)

Forsythe-sagaen

Game of Thrones (aldeles fantastisk uansett hva Bjørn Kjetil mener!)

Hell on Wheels

The Honourable Woman

The Hour (BBcs oppstart)

In treatment

Kalde føtter

Lovejoy

Mad Men

Merlin

Nurse Jackie

Olive Kitteridge

Once upon a time

Pride and predjudice

The promise (fabelaktig serie fra Palestina/Israel)

Six feet under (den aller siste episode er verd all ventingen underveis…)

The singing detective (Dennis Potters mersterverk i drama, humor, sarkasme og Michael Gambon-spill)

Smiley`s people

Soap

Sopranos

Tinker, Taylor, soldier, spy (John Le Carre, med SIR Alec Guinness)

Treme

True Blood

True detective

White Color

x-files

Google+